Nasjonal Samling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Nasjonal Samlings hovedmerke var solkorset. Ørn med solkors ble brukt av NS-styret som et statsvåpen på frimerker og andre offentlige trykksaker, og som merke for NS Kamporganisasjon (KO).
Nasjonal Samlings hovedmerke var solkorset. Ørn med solkors ble brukt av NS-styret som et statsvåpen på frimerker og andre offentlige trykksaker, og som merke for NS Kamporganisasjon (KO).
Vidkun Quisling var Nasjonal Samling partileder fra han stiftet det i 1933 til nederlaget i 1945. Her er han fotografert i 1942
Vidkun Quisling var Nasjonal Samling partileder fra han stiftet det i 1933 til nederlaget i 1945. Her er han fotografert i 1942

Nasjonal Samling (NS) var et norsk politisk parti stiftet 13. mai 1933 av lederen Vidkun Quisling. Partiets offisielle stiftelsesdato var 17. mai 1933. Generalsekretær var fra 1934 Rolf Jørgen Fuglesang. Ved stortingsvalgene i 1933 og 1936 fikk NS rundt 2 % av stemmene, men ingen mandat på Stortinget.

Ideologien var etter 1934 orientert mot nazisme og fascisme. Den militære organisasjonen ble kalt Hirden. Under den tyske okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig ble Quisling fra 1. februar 1942 ministerpresident i en nesten ren NS-regjering som styrte på tyskernes nåde. Partiet hadde 44 000 medlemmer i 1943.

Partiet opphørte å eksistere ved freden 8. mai 1945.

Innhold

[rediger] Ideologi

Nasjonal Samlings ideologi var i hovedsak fascistisk nasjonalsosialisme. Et flertall av de ledende medlemmer av partiet - bl.a. Quisling selv - hadde tidligere vært sosialister, men så nå på Sovjetunionen og kommunismen (ofte henvist til som "bolsjevikene") som sin største trussel. Som andre nasjonalsosialistiske partier var NS sosialt konservative, svært nasjonalistiske, og kun "sosialistisk" i den form at man foraktet storkapitalismen (som Quisling mente ødela bondesamfunnene i Norge). Som sosialt konservative hadde man helt andre mål og idealer enn vanlige sosialister, og som fascister ellers så man med svært kritiske øyne på demokratiet.

[rediger] Oppslutning

[rediger] Stemmetall ved valg

  • 1927 (Stortingsvalg) : 1 210 stemmer (0.1 %), 0 representanter (som Nationale Legion)
  • 1933 (Stortingsvalg) : 27 850 stemmer (2.23 %)2, 0 representanter (I fellesliste med Bygdefolket i landdistriktene i 5 av 8 fylker)
  • 1934 (kommunevalg) : 16 130 stemmer (1.5 %), 69 kommunestyrerepresentanter
  • 1936 (Stortingsvalg) : 26 577 stemmer (1.83 %), 0 representanter
  • 1937 (kommunevalg) : 1 422 stemmer (0.06 %), 7 kommunestyrerepresentanter

[rediger] Kommunestyrerepresentanter

[rediger] 1934

I byene fikk NS til sammen 41 representanter og 2,75 % oppslutning (10 543 stemmer). Høyest var oppslutningen i Vadsø (19,0 %), fulgt av Stavanger (12,1%), Gjøvik (10,9 %), Haugesund og Porsgrunn (begge 7,4%) og i Arendal (7,1%).

NS stilte liste i 16 av 65 byer og kjøpsteder. Av disse fikk partiet ingen representasjon i Mandal og Trondheim. Listen i Oslo var Den nasjonale fellesliste, en sammenslutning av Nasjonal Samling, Frisinnede Folkeparti og Bondepartiet.

Landkommunene : 28 representanter og en oppslutning på 0,82 % (5 587 stemmer)

NS stilte med liste i landkommuner kun i disse 5 fylkene ved valget i 1934. Listen i Gran var en fellesliste for Nasjonal Samling og Bondepartiet. Listen i Bærum var Den nasjonale fellesliste, der også Frisinnede Folkeparti inngikk. NS hadde én ordfører, Arve Frøisland i Torpa i Oppland.

[rediger] 1937

I byene fikk NS til sammen 2 representanter (258 stemmer). Partiet stilte liste i 3 av 65 byer og kjøpsteder. De fikk ingen representasjon i Narvik.

  • Hamar 1
  • Gjøvik 1

Landkommunene : 5 representanter (1 164 stemmer)

NS hadde valgliste i alt i 15 landkommuner ved kommunevalget i 1937. Flest var det i Hedmark med 6, fulgt av Oppland med 5.

Kilde: Norges offisielle statistikk (NOS IX. 57 og IX. 133), Kommunevalgene og ordførervalgene 1934 og 1937 (i heftet for 1934 mangler spesifikasjon av landkommunene)

[rediger] Stortingsvalg

[rediger] 1933

I landdistriktene deltok NS i valget med liste i alle østlandsfylkene, samt i Aust-Agder (de hadde valgliste i herredene tilsammen i 8 fylker). Partiet fikk 14 942 stemmer i herredene (et landsgjennomsnitt på 1,76 %). Oppslutningen om partiet var høyest i Telemark med 9,0 %, fulgt av Oppland (5,2 %).

Med noen unntak deltok partiet i valget i alle byer og kjøpsteder i landet i 1933. Størst oppslutning var det i Drøbak (12,7%), Vadsø (12,2%), Lillehammer (8,2%), Levanger (8,0%), Notodden (5,6%), Haugesund (5,0%), Porsgrunn og Arendal (begge 4,6%), Narvik (4,4%), Bergen (4,3%), Trondheim (4,2%), fulgt av Skien (3,7%), Oslo (3,6%), Stavanger og Halden (begge 3,5%). NS oppnådde 12 908 stemmer i byene, dvs et landsgjennomsnitt på 3,21 prosent.

[rediger] 1936

Ved stortingsvalget i 1936 stilte Nasjonal Samling liste i landdistriktene i alle fylkene. Ved valget oppnådde partiet 14 151 stemmer i herredene (1,41%). Høyest andel av stemmene var det i Telemark (3,2%), fulgt av Hedmark (2,9%), Akershus og Oppland (begge 2,7%).

I Oppland noterte Torpa landets høyeste oppslutning, med 12,1%, fulgt av Nordre Land (9,0%) og Brandbu (5,9%). Trysil lå høyest i Hedmark med 8,5%, fulgt av Elverum (7,7%), Våler (7,4%) og Tynset (6,7%).

Herredet Langesund i Telemark lå nest høyest i landet med en oppslutning på 11,7%, mens Bø i Telemark hadde 8,7%.

I byene og kjøpstedene var det 12 426 godkjente stemmer, eller 2,74 %. Kongsvinger var høyest med 8,0% oppslutning. Deretter kom Gjøvik med 7,8% oppslutning, fulgt av Hamar som hadde 6,5% og Lillehammer med 4,5%. På de neste plassene finner vi Arendal (4,3%), Porsgrunn (4,2%), Oslo med 3,7%, Stavanger 3,5% og Haugesund 3,3%. Både Trondheim (2,2%) og Bergen (2,1%) lå under landsgjennomsnittet.

Byene og kjøpstedene utgjorde egne valgdistrikt.

kilde: Norges offisielle statistikk, IX. 26 og IX. 107, Stortingsvalget 1933 og 1936

[rediger] Særorganisasjoner

Nasjonal Samling omfattet en rekke sær- eller underorganisasjoner.

[rediger] Kjente medlemmer av NS

Se egen liste over kjente medlemmer av Nasjonal Samling.

[rediger] Partiflagg og symboler

Som det tyske partiforbildet NSDAP, og flere andre politiske bevegelser i samtiden, var også Nasjonal Samling opptatt av symboler og merker.

Partiflagget var et skandinavisk korsflagg med gult kors på rød bunn[1], med proporsjoner som Sveriges flagg. Innholdsmessig var det identisk med landskapsflagget for Skåne. «Alminnelig NS-merke» var et solkors i gull og rødt (gult kors på en rød skive). NS-staten brukte også solkorset i en tyskinspirert versjon, med merket båret av en flyvende ørn med utspilte vinger. (Ørnen er også omtalt som ravn og falk) Den gylne ørnen med solkorset i gull og rødt ble brukt som et alternativt statssymbol på offisielle trykksaker utgitt av NS-styret, blant annet på tjenestefrimerker («Offentlig sak»). Ørnemerket ble også bl.a. brukt som merke for «K.O.» (Nasjonal Samlings Kamporganisasjon) og inngikk i merket for «Førergarden». Hver del av partiorganisasjonen hadde for øvrig sitt eget flagg. Hirdens solkors hadde to stående sverd på hver side av midten.

I følge NS´egne statutter, regnes dette som partiets emblemer: K.O - merket, Alm. NS-merke, Hirdmerket, Gjente-, kvinne-, og småhirdmerket, NSUF-merket, Førergardens merke og NSHs merke. Av utmerkelser regnes NS Hederstegn, Frontkjempermerket, Politiets hederstegn, RHs Idrettsmerke, NSUFs skyttermerke og RHs verneidrettsmerke. I Organisasjonsinstrukser for tillitsmenn i Partiet (1944) tillates følgende merker båret på partiuniformen: NS KO-merke, stort NS medlemsmerke, Førergardens merke, Hirdmerker, Hirdidrettsmerker, Germanske SS Norge merke, A.T merke og "utmerkelser vunnet i krig".

[rediger] Uniformer

Nasjonal Samlings uniformsmerke for fylkesførere. Ørnen med solkors var et symbol for NS-staten og inngikk bl.a. i kamporganisasjonens merke.
Nasjonal Samlings uniformsmerke for fylkesførere. Ørnen med solkors var et symbol for NS-staten og inngikk bl.a. i kamporganisasjonens merke.
Jakkemerket til Nasjonal Samlings Førergarde (med initialene V Q) ble båret på venstre erme.
Jakkemerket til Nasjonal Samlings Førergarde (med initialene V Q) ble båret på venstre erme.

Fra 1933 var det generelt forbud mot politiske uniformer i Norge, [1] men i 1940 ble loven opphevet, og NS gikk som landets eneste lovlige parti over til å bli et uniformert parti i en nasjonalsosialistisk og militær tradisjon.

[rediger] Partiuniformen

NS' partiuniform var grønn og med båtlue, og ble båret av tillitsmenn fra lagfører og oppover. Armbindet hadde et rødt og gult solkors, og det var distinksjoner etter rang. Statsrådenes mer elegante ministeruniform var en variant av partiuniformen.

[rediger] Hirdens uniform

Hirdens uniform var mørk gråblå, med sylinderformet skyggelue (kepi) og eventuelt ridestøvler. Armbindet hadde solkors med sverd, som var hirdmerket. Quisling og andre i ledelsen brukte helst Hirdens uniform.

[rediger] Norges SS

Medlemmer av Norges SS, fra 1942 Germanske SS Norge, bar sort uniform med skyggelue. Norske Waffen-SS-soldater brukte den vanlige feltgrønne SS-uniformen, eventuelt med Den norske legions bånd på ermet.

[rediger] Førergarden

Førergarden bar de gamle, mørkblå gardeuniformene med dobbelte beiser i buksene til galla. Til tjenestebruk bar garden vanlige grønne uniformer. Begge uniformstypene hadde båtlue.

[rediger] Arbeidstjenesten

Arbeidstjenestens uniform var for menige grå arbeidsuniform med skilue, for befal grågrønn uniform med skyggelue og bandolær. Kvinnelige medlemmer av Arbeidstjenesten bar tilsvarende farger med skjørt og kort jakke.

[rediger] NS-aviser

Hovedorganet for NS var avisen Nasjonal Samling, som bare kom ut med seks numre før den skiftet navn til Fritt Folk. NS-avisene i Norge var:

[rediger] Referanser

  1. ^ Lov av 6. juli 1933 nr. 14, og senere Lov av 13. mai 1937 nr 1: Lov om forbud mot å bære uniform m.v.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Bilder m.m.

[rediger] NS-barn o.l.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_Samling»
Personlige verktøy