Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prins Carl av Danmark ble valgt som norsk monark. Han tok kongenavnet Haakon VII

Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge fant sted 12. og 13. november 1905. De stemmeberettigede – kun menn som var 25 år eller eldre – skulle svare ja eller nei på spørsmålet om man var «enig i Stortingets bemyndigelse til regjeringen om at opfordre prins Carl af Danmark til at lade sig vælge til Norges konge?».

Valget stod reelt mellom republikk og monarki,[trenger referanse] men folkeavstemningen ble formulert som et ja eller nei til prins Carl. Velgerne var under svært sterkt press fra den nyvalgte norske regjeringen i den nye norske staten. Den sa at den ville gå av om det ikke ble et ja til prins Carl. Landet ville dermed ha blitt ført ut i en konstitusjonell krise om det hadde blitt et nei til prins Carl av Danmark.

Avstemningsresultatet[rediger | rediger kilde]

For Norge som helhet var det et overveldende flertall for monarki: 259 563 (78,9 %) stemte ja og 69 264 (21,1%) stemte nei. Det var 75,3 % fremmøte. Rundt i landet var det imidlertid store variasjoner, av fylkene var Vestfold klart mest royalistisk med 93,4% ja, mens nabofylket Telemark var minst med 58,9% ja (såvidt lavere enn Vest-Agder med 59,6% ja).

Fylkesresultat[rediger | rediger kilde]

Norge var i 1905 inndelt i amt, kjøpstedene (byene) lå administrativt ikke under amtet og var egne valgkretser. Stemmetallene er følgelig summen av stemmer i amtene (landdistrikt) og kjøpsteder (byer) i de senere fylker de geografisk sogner til.

FNr Fylke Stemmeberettigede Avgitte stemmer Godkjente stemmer Ja Nei  %Ja  %Nei
01 Østfold 25281 21003 20896 18404 2492 88.1 % 11.9 %
02 Akershus 23684 19413 19294 16577 2717 85.9 % 14.1 %
03 Oslo 39927 30069 29987 24027 5960 80.1 % 19.9 %
04 Hedmark 25034 20122 19928 15314 4614 76.8 % 23.2 %
05 Oppland 23779 19321 19196 16947 2249 88.3 % 11.7 %
06 Buskerud 22912 18655 18511 16478 2033 89.0 % 11.0 %
07 Vestfold 20829 15914 15799 14755 1044 93.4 % 6.6 %
08 Telemark 19886 15502 15385 9058 6327 58.9 % 41.1 %
09 Aust-Agder 15909 10594 10536 8016 2520 76.1 % 23.9 %
10 Vest-Agder 15964 11774 11704 6975 4729 59.6 % 40.4 %
11 Rogaland 24391 18695 18564 14766 3798 79.5 % 20.5 %
12 Hordaland 27296 21052 20903 16264 4639 77.8 % 22.2 %
13 Bergen 13372 10660 10574 7418 3156 70.2 % 29.8 %
14 Sogn og Fjordane 18278 14448 14315 11507 2808 80.4 % 19.6 %
15 Møre og Romsdal 28497 20980 20846 16600 4246 79.6 % 20.4 %
16 Sør-Trøndelag 27666 19566 19438 14346 5092 73.8 % 26.2 %
17 Nord-Trøndelag 17165 11615 11514 7283 4231 63.3 % 36.7 %
18 Nordland 29117 18974 18817 15587 3230 82.8 % 17.2 %
19 Troms 14570 9045 8888 6396 2492 72.0 % 28.0 %
20 Finnmark 6191 3828 3732 2845 887 76.2 % 23.8 %
00 Norge 439748 331230 328827 259563 69264 78.9 % 21.1 %

Byer og landkommuner[rediger | rediger kilde]

I de fleste byene var det store flertall positive til kongevalget, spesielt rundt Oslofjorden hvor mange byer hadde opp mot 95% ja. I noen få byer var det riktignok stemning for republikk, hvorav to hadde knappe ja-flertall og to hadde nei-flertall. Også landkommunene hadde til dels stor overvekt til støtte for kongevalget, i flere av amtene var det ja-flertall i samtlige landkommuner. Det var imidlertid nei-flertall i 52 av landets 437 landkommuner, hvorav enkelte større områder som deler av Nord-Østerdalen og tilgrensende kommuner i Sør-Trøndelag, indre Telemark og Agder, deler av Hardanger og Voss, Indre Nordmøre, Innherred og Helgeland, i tillegg til noen enkeltkommuner i andre deler av landet.

I Østfold hadde alle fire byer og samtlige landkommuner solide ja-flertall.

I Akershus hadde Drøbak (94,8%) og samtlige landkommuner solide ja-flertall.

Oslo (Kristiania) hadde solid ja-flertall (80,1% ja).

I Hedmark hadde begge byene og et stort flertall av landkommunene ja-flertall. Det var nei-flertall i Stor-Elvdal (51,1% nei), Sollia (63,6%), Rendalen (50,2%) og Tolga (57,9%).

I Oppland hadde begge byene og nesten alle landkommunene ja-flertall, unntaket var Lom (51,8% nei).

I Buskerud hadde alle tre byer og samtlige landkommuner solide ja-flertall.

I Vestfold hadde alle tre byer og samtlige landkommuner solide ja-flertall.

I Telemark hadde alle tre byer til dels solide ja-flertall, men i Skien holdt det med knapp margin (47,2% nei). Som eneste fylke i landet var det størst nei-oppslutning i et flertall landkommuner. Det var riktignok ja-flertall i Grenland og midtre deler av fylket, men til dels solide nei-flertall i indre deler. Disse var: Solum (51,5% nei), (67,9%), Tinn (72,6%), Gransherad (61,5%), Jondalen (81,8%), Seljord (66,3%), Kviteseid (69,1%), Nissedal (74,9%), Fyresdal (59,7%), Mo (51,1%) Lårdal (57,1%), Vinje (75,2%) og Rauland (83,6%). Dette gjorde at fylket hadde landets høyeste nei-oppslutning (41,1% nei).

I Aust-Agder var det solide ja-flertall i alle tre byer og i landkommunene ved kysten. I indre deler av fylket var det like stemmetall eller nei-flertall: Birkenes (50,0%/50,0%), Evje (67,7% nei), Bygland (86,8%) og Valle (70,3%).

I Vest-Agder manglet det bare 11 nei-stemmer for flertall i Kristiansand (49,7% nei), mens Flekkefjord hadde solid ja-flertall. De fleste landkommuner hadde ja-flertall, men følgende hadde nei-flertall: Tveit (80,5% nei), Øvrebø (82,7%), Søgne (59,1%), Bjelland (94,7%), Nord-Audnedal (50,2%), Hægebostad (69,2%), Fjotland (61,0%) og Sirdal (54,4%). Dette gjorde at fylket hadde landets nest høyeste nei-oppslutning (40,4% nei), og Bjelland hadde landets desidert høyeste oppslutning om republikk.

I Rogaland hadde begge byene og nesten alle landkommunene ja-flertall, unntaket var Helleland (63,4% nei).

I Hordaland hadde et stort flertall av landkommunene ja-flertall, og i Herdla var det kun én nei-stemme (99,8% ja) som med unntak av to kommuner i Nord-Norge var landets største ja-flertall. I deler av Hardanger og Voss hadde følgende nei-flertall: Ulvik (63,6%), Vikør (56,0%), Evanger (56,2%) og Vossestrand (56,3%).

Bergen (som eget fylke) hadde stort ja-flertall (70,1% ja).

I Sogn og Fjordane hadde samtlige landkommuner solide ja-flertall.

I Møre og Romsdal hadde alle tre byer og de fleste landkommuner til dels solide ja-flertall. Unntakene var på Indre Nordmøre: Øksendal (64,6% nei), Surnadal (65,7%) og Rindal (54,9%).

I Sør-Trøndelag hadde Trondhjem stort ja-flertall (71,3% ja) og 20 av landkommunene ja-flertall, unntakene var Holtålen (56,5% nei) og Røros (72,5%). Det blir hevdet at kong Haakon bet seg merke i sistnevnte og aldri besøkte Bergstaden.

I Nord-Trøndelag hadde Levanger stort ja-flertall (77,4% ja) og de fleste landkommuner ja-flertall, unntakene var på Innherred: Verdal (53,4% nei), Sparbu (73,5%), Beitstad (66,7%), Stod (65,3%), Snåsa (51,8%), samt Overhalla (51,2%). Dette gjorde at fylket hadde landets tredje høyeste nei-oppslutning (36,7% nei).

I Nordland støttet Bodø kongevalget (87,2% ja), mens Narvik var en av to byer i landet som gikk imot dette (56,9% nei). De fleste landkommuner hadde til dels solide ja-flertall, og Tysfjord var en av to kommuner med kun ja-stemmer. Unntakene lå på Helgeland: Bindal (67,0% nei), Vefsn (63,0%), Hattfjelldal (85,1%) og Mo i Rana (74,1%).

I Troms hadde Tromsø ja-flertall (68,2%), så også de fleste av landkommunene, unntakene var Lyngen (50,2% nei) og Karlsøy (82,9%).

I Finnmark hadde de tre byene svært varierende syn på kongevalget, mest positive var de i Hammerfest (63,9% ja), temmelig delt i Vadsø (52,2% ja) og med den høyeste nei-andel i noen by i landet i Vardø (57,1%). Samtlige landkommuner hadde ja-flertall, og Kautokeino var en av to kommuner med kun ja-stemmer.

Sammendrag[rediger | rediger kilde]

FNr Fylke Byer Landkommuner
Ja Nei Ja Nei
01 Østfold 4 0 22 0
02 Akershus 1 0 23 0
03 Oslo 1 0 - -
04 Hedmark 2 0 21 4
05 Oppland 2 0 26 1
06 Buskerud 3 0 21 0
07 Vestfold 4 0 20 0
08 Telemark 4 0 12 13
09 Aust-Agder 3 0 16 4
10 Vest-Agder 2 0 11 8
11 Rogaland 2 0 26 1
12 Hordaland - - 29 4
13 Bergen 1 0 - -
14 Sogn og Fjordane - - 28 0
15 Møre og Romsdal 3 0 32 3
16 Sør-Trøndelag 1 0 20 2
17 Nord-Trøndelag 1 0 17 6
18 Nordland 1 1 36 4
19 Troms 1 0 11 2
20 Finnmark 2 1 14 0
00 Norge 38 2 385 52

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]