Laks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laks
Laks
Vitenskapelig(e)
navn
:
Salmo salar
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: laks,
atlanterhavslaks
Hører til: atlanterhavslakser,
laksefamilien,
strålefinnede fisker
IUCNs rødliste: [1]
ver 2.3
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet Livskraftig Avhengig av lokale tiltakStatus iucn2.3 LC-no.svg

LR/lc — Livskraftig

Habitat: akvatisk
Utbredelse: Nordatlanteren og tilstøtende elver

Laks (Salmo salar), eller mer nøyaktig atlanterhavslaks, forekommer i Nordatlanteren og gyter i tilstøtende elver.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Atlanterhavslaksen blir av mange holdt for å være den flotteste av lakseartene. Hannlaksen (som gjerne kalles hake) kan trolig bli opptil 1,5 m lang og veie mer enn 40 kg. Hunnlaksen blir noe mindre. Den uoffisielle verdensrekorden for stangfiske er en laks som veide 35,89 kg. Den ble tatt i elva Tana i Finnmark. I Devon River i Sør-England ble det i 1901 fanget et laks på hele 46,78 kg, men ikke på stang.[2]

Atlanterhavslaksen skiller seg fra Stillehavslaksen ved at den har færre enn 13 stråler i gattfinnen. Laksen har et lite, spisst hode og kroppen er tykkest rundt ved ryggfinnen. Halefinnen er svakt avrundet i formen. Munnen er moderat stor. Utseendet varierer gjennom de ulike fasene av livet, herunder også utfargingen.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Atlanterhavslaksen er endemisk for Nordatlanteren, fra Boston til polarsirkelen i nord på Atlanterhavets vestside og fra Portugal i sør til Karaporten i Russland på Atlanterhavets østside.

Atferd og utvikling[rediger | rediger kilde]

En nyklekket lakselarve med den karakteristiske plommesekken.
Havlaks
Lakseoppdrett i Nesseby

Laksen er anadrom, noe som betyr at den vandrer opp i elvene for å gyte. Den gyter som regel i den samme elva den ble født, men ikke alltid. Laks gyter i relativt kalde elver med steinbunn. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet der den livnærer seg til den blir gyteklar etter cirka 1–4 år.

Rogn[rediger | rediger kilde]

Tilbakevandring til elvene skjer enkelte steder fordelt over hele året, men i Norge i fra tidlig mai og frem til november. Gyteperioden er i hovedsak i november. I enkelte elver kan gytingen foregå helt frem til februar. I motsetning til stillehavslaks og de fleste andre atlanterhavstammene har den nordatlantiske, og dermed vår variant, beholdt evnen til å gyte flere ganger (3-4 er ikke uvanlig). Allikevel regner en med at også her dør 60-70% av førstegangsgyterene. Hunnen renser ei gytegrop med sporden, der befruktet rogn havner etter leken mellom hunnen og hannen. Det er ikke uvanlig at hunnen doserer dette ut i 7-9 omganger med forskjellige partnere. En tommelfinger regel er at hunnen legger ca. 1300 egg pr. kg vekt. Eggene ligger over vinteren og klekkes om våren. Klekkingen forutsetter en enzymatisk prosess, blant annet med enzymet zonase, som ble påvist første gang i et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen i 1984.[3]

Larve/yngel[rediger | rediger kilde]

Den aller første tiden lever lakseyngelen av plommesekken, en pose full av næring på larvens mage. Lakseyngelen blir i elva i noen år før den smoltifiseres.

Smolt[rediger | rediger kilde]

Smoltifisering er en metamorfose der laksen skal forberede seg tl livet i havet både på utsiden (skifter farge) og på innsiden (tilpasses saltvann). Det er først når den er 2-5 år gammel at den smoltifiserer seg og vandrer ut i havet. Dette skjer i det vanntemperaturen stiger over ca. 8 grader. Oftest i fra begynnelsen av Mai (S. Norge) og utover videre Nordover etthervert som temperaturen stiger utover våren.

Voksen laks[rediger | rediger kilde]

Ved utvandringen er Smolten mellom ca. 13cm og 15cm. stor. Atlanterhavs Laksen sitt opphold i Norskehavet og Barentshavet varer gjerne mellom ett og tre år. Etter en vinter i havet veier laksen mellom 1 og 3 kg, og kalles for smålaks. Etter to vintre veier den ofte mellom 3 og 7 kg og kalles mellomlaks. Etter tre vintre veier den gjerne over 7 kg og kalles storlaks. Laksen "velger" selv når den vil bli kjønnsmoden og returnere til elven for å gyte. Det forskes i om dette trigges av tilgang på føde da den i "gode" år ser ut til å velge å bli flere år i havet. Dette ser ut til å ha vært tilfellet i de siste årene (2010-2012).

Sportsfiske[rediger | rediger kilde]

Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, men den er på langt nær så populær som ørret. Dette kan skyldes at laks ikke er like tilgjengelig for fiskeren, fordi lakselvene og laksefiske ofte er belagt med restriksjoner. Laksefiske i elver er mest populært, og foregår stort sett med flue, sluk og mark som agn. I Norge er nå reke tillatt som agn i bare noen få elver/vassdrag. Både hav- og elvefiske etter laks er regulert ved lov.

Laksefiske gir et viktig bidrag til turisme, friluftsliv og inntekt for grunneierne. De lakseelvene som gir årlig størst oppfisket kvantum i Norge, er Tana med bielver, Gaulavassdraget, Orkla og Altaelva.

Oppdrett[rediger | rediger kilde]

Oppdrett av laks er en av Norges største og viktigste eksportnæringer, og Norge er en verdensledende produsent og eksportør av fersk og frossen laks. Forholdene for lakseoppdrett er svært gode i Norge fordi temperaturen i havet ikke blir for høy, noe som gjør lakseoppdrett vanskelig lenger sør. Samtidig blir ikke temperaturene alt for lave, noe som gir lite tilvekst siden laksen er vekselvarm. Det ligger oppdrettsanlegg langs hele norskekysten.

Laks i heraldikk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Salmo salar – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Salmo salar – detaljert artsinformasjon