Anders Bardal (født 24. august 1982 i Steinkjer) er en norsk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i 2001, og vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2011/12. Han ble verdensmester i normalbakke under Ski-VM 2013 i Val di Fiemme, og har fem VM-sølv i laghopp og fem norske mesterskap individuelt.
Bardal tok sølv i junior-VM i laghopp i Štrbské Pleso i 2000. Han tok dobbelt NM-gull i 2002 og deltok i OL 2002 i Salt Lake City. Han vant kontinentalcupen sammenlagt i 2004/05 og 2005/06, og han vant sitt første verdenscuprenn 27. januar 2008 i polske Zakopane.
Bardal i Holmenkollen, 2010.
Foto: Erlend Bjørtvedt
Han tok sølv i laghopp under VM i Sapporo 2007 sammen med Roar Ljøkelsøy, Tom Hilde og Anders Jacobsen, bronse i laghopp i skiflygingsmesterskapet i 2008, før han gjentok sølvbedriften både i Ski-VM 2009 og i VM i skiflyging 2010.
Under Ski-VM 2011 i Oslo vant Norge sølv i både normalbakke og storbakke, med Bardal på laget. De andre på det norske laget i normalbakken var Bjørn Einar Romøren, Anders Jacobsen og Tom Hilde. I storbakken var Romøren bytta ut til fordel for Johan Remen Evensen. VM-gullet gikk til Østerrike i begge bakkestørrelsene.
Han har en personlig bestenotering på 227 meter fra kvalifiseringen i Planica i 2011. I Planica i 2008 hoppet han 232,5 meter, men måtte ned med en arm i snøen.
Oppsvinget med Stöckl [rediger]
Etter 7. plassen i den tysk-østerrikske hoppuken i 2008, samt 5. plass totalt i verdenscupen det samme året, gikk det nedover. I 2009 ble Bardal nummer 9 i verdenscupen totalt, og i 2010-sesongen endte det med en beskjeden 36. plass. I 2011 derimot, skulle det snu og han kronet sesongen med en ny 10. plass totalt i verdenscupen. Etter 2011-sesongen forlot Mika Kojonkoski stillingen som treneren for det norske hopplandslaget og den unge østerrikeren Alexander Stöckl ble ansatt kort tid etter. Etter en god treningsperiode i sommeren og høsten 2011, og med en ny satsteknikk der en skulle få mer kraft ved hoppkanten ved å balansere litt lenger bakpå i satsøyeblikket, fikk Bardal sitt virkelige øyeblikk i 2012-sesongen. Bardal som hadde deltatt i verdenscupen i elleve år hadde bare én verdenscupseier, fra 2008. 17. desember 2011 i Engelberg i Sveits fikk han sin andre verdenscupseier i karrieren, og 15. januar 2012 i Bad Mitterndorf i Østerrike, kom hans tredje verdenscupseier. Hans fjerde kom 12. februar 2012 i Willingen, i et renn som ble dramatisk siden verdenscuplederen Andreas Kofler ikke greide å komme seg til andre omgang, med det resultat at Bardal tok over ledelsen i verdenscupen. Bardal fulgte opp med en 12. plass i Heini-Klopfer bakken i Oberstdorf i det siste rennet før VM i Vikersund. Der endte han på 7. plass individuelt og 4. plass i lag. Etter VM fulgte det noen nervepirrende runder før Anders Bardal kunne ta imot kula for Verdenscupen 2011/12 i Planica 18. mars. Den ble utdelt av hopplegenden Bjørn Wirkola. Bardal ble den tredje norske vinner av verdenscupen i hopp, den første var Vegard Opaas (1986/87), og den andre var Espen Bredesen (1993/94). Etter seieren i verdenscupen ble Bardal tildelt Olavstatuetten.[1][2]
Verdenscupseire [rediger]
Priser, utmerkelser og nominasjoner [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
- (en) Anders Bardal – Profil og resultatoversikt hos FIS
- (en) Anders Bardal – Profil og resultatoversikt i olympiske konkurranser på sports-reference.com.
Olympiske vinterleker
Verdensmesterskap
Polen, Zakopane (Kun en omgang)
Sveits, Engelberg
Østerrike, Kulm
Tyskland, Willingen
Finland, Kuusamo
Slovenia, Planica
Tsjekkia, Harrachov
