Frostrøyk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frostrøyk over elva Tana en kjølig dag i juli
Alvedans over Apeltunvatnet i Bergen en sen sommarnett i juni 2014. .

Frostrøyk dannes når kald luft driver over varmere vannflate. Lufta tilføres vanndamp fra vannflata, når metning, og kondensasjon oppstår. Samtidig stiger lufta som er blitt tilført varme fra underlaget, og frostrøyken virvles opp i spiralforma bevegelser. I høyden fordamper kondensen på nytt i umetta luft, slik at frostrøyk sjelden når særlig høyt.

Frostrøyk er et vanlig fenomen over elver og innsjøer om høsten og tidlig på vinteren mens vannet ennå er relativt varmt. Frostrøyk (sjørøyk) er også vanlig i norske fjorder og langs kysten om vinteren, når kald luft fra land driver til havs.

Under spesielle forhold kan sjørøyk oppnå stor mektighet. Når svært kald luft fra isdekte områder i Arktis og Antarktis om vinteren blåser ut over åpent hav, med en temperaturforskjell på 20-30°C mellom luft og havoverflate, kan tåka bli svært tjukk og dekke store områder.