Prestegjeld
Prestegjeld var tidligere et geografisk, administrativt område i Den norske kirke. Et prestegjeld bestod av ett eller flere sokn. Prestegjeldet var i sin tur underlagt et prosti.
I et prestegjeld var det ofte flere prestestillinger (kapellaner) som administrativt er underlagt en sogneprest (sokneprest). Et prestegjeld hadde også andre ansatte, som kateket, diakon og kantor. Gruppen av ansatte i et prestegjeld betjente alle sognene i prestegjeldet.
Sognene har på sin side en betydning i kirkens rådsstruktur. Hvert sogn har et eget sogneråd (menighetsråd). Sognerådene velger medlemmer til et kirkelig fellesråd (fellesrådet) i kommunen.
Fra 1989 ansettes sokneprester og kapellaner av bispedømmerådene. Det er ca. 1 300 prester i menighetstjeneste i Den norske kirke.
Fra 2004 har prestegjeldet som administrativ enhet vært faset ut av Den norske kirke, og blir i dag ikke brukt. Kirken er nå organisert med de ulike sognene som grunnenheter, og prestene er ansatt i et prosti i stedet for i et prestegjeld.[1][2]
Se også [rediger]
- Liste over Den norske kirkes sogn
- Liste over sogn i Agder og Telemark bispedømme
- Liste over sogn i Bjørgvin bispedømme
- Liste over sogn i Borg bispedømme
- Liste over sogn i Hamar bispedømme
- Liste over sogn i Møre bispedømme
- Liste over sogn i Nidaros bispedømme
- Liste over sogn i Nord-Hålogaland bispedømme
- Liste over sogn i Oslo bispedømme
- Liste over sogn i Stavanger bispedømme
- Liste over sogn i Sør-Hålogaland bispedømme
- Liste over sogn i Tunsberg bispedømme
