Selfors
| Selfors | |||||
|---|---|---|---|---|---|
E6 passerer nedenfor bebyggelsen på Selfors
|
|||||
|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Nordland | ||||
| Kommune | Rana | ||||
| Innbyggernavn | Selforsværing | ||||
| Befolkning | 2 156[a] (2008) | ||||
| Postnummer | 8613 | ||||
|
|
|||||
Selfors er en forstad 4 km øst for Mo i Rana, i Rana kommune, Helgeland, øst for Ranfjorden og på nordsiden av Ranelva. E6 passerer gjennom Selfors, mens Nordlandsbanen passerer langs sørsiden av Ranelva. Selforsbrua knytter stedet sammen med Gruben og det sentrale Mo i Rana. Det er også en veiforbindelse (Selforsvegen) til Ytteren, som knytter stedet sammen med Kystriksveien.
Stedet har to barnehager, en barneskole og en ungdomsskole. På Selfors ligger også Ranas avdeling av helseforetaket Helgelandssykehuset. Stedet hadde også et postkontor frem til 2001, da det ble erstattet av post i butikk. Vår Frelsers kirke[n 1] er den eneste kirken for katolske troende i kommunen, og ble tidligere også tatt i bruk av Nord-Rana menighet i den norske kirke. I tillegg finnes det en rekke lokale næringsvirksomheter.
Det er åtte borettslag på Selfors, eid av Mo og Omegn Boligbyggelag. Bebyggelsen henger stort sett sammen med et økt boligbehov for industriarbeidere etter 1945, i kjølvannet av etableringen av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk.
Det har vært bosetning og jordbruk på Selfors siden jernalderen.
Innhold |
[rediger]
Stedsnavnet Selfors nevnes i 1430. Det er blitt tolket som «Sel-foss», en foss med sel i. Det er også satt i sammenheng med sørsamisk saelhtie (hav).[1]
Tolkningen «Sel-foss» er omdiskutert, fordi man i gammel ranværingsdialekt ikke sa «sel», men «købbe» (kobbe). Kobbforsen («Købbforsen») befinner seg et annet sted i Rana.
Navnet kan også ses i sammenheng med ordet sele («stillegående, dypt vann»), jmf. de svenske stedsnavnene Lycksele, Sorsele og Åsele. Selfors kan da bety «en foss i en elv med stillegående dypt vann». Fossen befinner seg ved Fossetangen, og det «stillegående, dype vannet» er Ranelva.
Beskrivelse[rediger]
På Selfors ligger Ranas avdeling av helseforetaket Helgelandssykehuset i Sjøførsgata 36. Før 2002 ble det kalt Rana sykehus. Rana legevakt befinner seg i første etasje av sykehuset. Den 1. oktober 2009 ble den tidligere legevakta i Skolegt 3, på Hemnesberget i nabokommunen Hemnes, flyttet og slått sammen med Rana legevakt.[2][3][4]
Forstedet har to barnehager, en barneskole og en ungdomsskole. I sammenheng med Norsk Jernverk ble Vår Frelsers kirke bygd for katolske troende i 1971 i glass og tre med 200 plasser. Den ble også brukt av Den norske kirke fra 1978 til 31. desember 2012. I tillegg har Selfors en kolonialbutikk, post i butikk, en blomsterbutikk, et kjøkkensenter, en butikk for jakt, fiske og friluftsliv, en bensinstasjon og en veikro.
Det er åtte borettslag på Selfors, eid av Mo og Omegn Boligbyggelag. Seks av disse henger sammen med industrialiseringen etter 1945, og ble opprettet i sammenheng med etableringen av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk som førte med seg et behov for leiligheter til industriarbeidere: Selfors borettslag, Sportsalleen borettslag, Lilleeng borettslag, Ormenget borettslag, Elgveien borettslag og Brennsletta borettslag. Brennslettveien borettslag og Leirfallveien 3 Borettslag ble opprettet i henholdsvis 2007 og 2008.
Selforsbrua knytter forstedet sammen med Mo i Rana. Den første Selforsbrua ble bygd i 1914. Den ble sprengt av motstandsbevegelsen den 18. mai 1940, for å trenere den Tyske okkupasjonsmaktens fremmarsj nordover. Den ble imidlertid raskt gjenoppbygd, og ble brukt frem til den ble revet den 17. mars 1965. Deretter ble en ny bru bygd og er den som står der i dag.
Før åpningen av brua mellom Mjølan og Ytteren var Selforsbrua den eneste veiforbindelse mellom Mo i Rana og Ytteren.
Ranelva munner ut i havet ved Fossetangen. Øst for Fossetangen ligger Leirfallet, hvor det har vært et leirras i eldre tid.
Langs E6 nordover ligger en SHELL bensinstasjon og Bimbo veikro. Her finnes også en bebyggelse på Brennsletta. Det er mulig at stedsnavnet Brennsletta har sammenheng med produksjon av tjære i eldre tid.
Selforslia er et yndet turterreng for turgåere. Her finnes blant annet varmosletta, skarvatnet og kvitbergan.
Åenget[rediger]
Åenget er en liten bebyggelse øst for Selfors, og er strengt tatt ikke en del av forstedet i tradisjonell forstand. Posthistorisk sett har det likevel samme postnummer (8613), og administratorisk er det underlagt delområde Selfors blant grunnkretsene i Rana kommune. I bebyggelsen finnes en skogsdrift-entreprenør og litt jordbruk. Langs E6 er det i Åenget bevart en vannkvern fra omkring 1850.
Bosetning og bebyggelse på Selfors[rediger]
Selfors Gård 1430 - 1680[rediger]
Selfors Gård[5] er en av de eldste gårdene i Nord-Rana og spilte frem til 1680 en sentral rolle i bygdens kultur og historie. Gården hadde sin beliggenhet ved Ranelva på det nedre Selfors, ut mot Ranfjorden, ikke langt unna Fossetangen.
Selfors Gård er omtalt i «Aslak Bolts Jordebog» fra 1430, skrevet av Aslak Harniktsson Bolt, erkebiskop i Nidaros. Aslak Bolt skrev: «af selfosse 1/2 spann (smør)»[6] Selfors betalte altså 1/2 spann til erkebiskopen i Nidaros bispedømme.
På 1600-tallet tilhørte Selfors Gård Hemnes kirke.
Leidang-manntallet for årene 1566–1567 nevner ikke gården. Den var ikke nedlagt, men snarere utelatt, for i manntallet 1610 var gårdbrukeren skipper og i 1612 lensmann.
Korn-Kverner 1623-1803[rediger]
Øst for Brennsletta renner Kvernbekken ut i Ranelva. I likhet med stedsnavnet Kvernflågan, er den oppkalt etter korn-kverner i eldre tid. I 1623 betalte gårdbrukeren på Selfors Gård korn-kvern-skatt. I 1774 hadde både Innigården og Utigården hver sin korn-kvern. Korn-kverna til Innigården ble satt ut av drift i 1791, men tatt i bruk igjen i 1793. I 1803 var det to korn-kverner på Selfors.
Selfors Prekested 1630 - 1660[rediger]
I det samme området fantes det ca. 1630–1660 et prekested på Selfors.
Bebyggelse og bosetning etter 1945[rediger]
Borettslag[rediger]
Store deler av bebyggelsen på Selfors henger sammen med industrialiseringen etter 1945. Rana Sykehus (fra 1. januar 2002 en avdeling av helseforetaket Helgelandssykehuset) ble bygd på Selfors i samband med opprettelsen av koksverket i 1964.
Opprettelsen av Jernverket den 19. juli 1946 og koksverket førte til et behov for leiligheter til industriarbeidere, og det ble opprettet 6 borettslag på Selfors.
Private hus[rediger]
I slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene var det en «bygge-boom» på Selfors. Store deler av skogen i området over Lilleeng borettslag ble ryddet, for å gjøre plass til en forlengelse av sykehusgata og en rekke større, private boliger.
Folketall[rediger]
Statistisk Sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Selfors:
| År | Folketall |
|---|---|
| 1998 | 2 193 |
| 2000 | 2 190 |
| 2001 | 2 204 |
| 2002 | 2 233 |
| 2003 | 2 220 |
| 2004 | 2 231 |
| 2005 | 2 208 |
| 2006 | 2 217 |
| 2007 | 2 199 |
| 2008 | 2 156 |
Næringsliv[rediger]
- Sentrum Foto AS er en fotografvirksomhet med lokaler i Selforsvn 41, hvor den flyttet inn i april 2009. Virksomheten ble opprinnelig etablert i Mo sentrum, hvor den hadde sine lokaler fra 1983 til 2009.[7]
- Hydro Texaco bensinstasjon ligger på sørsiden av E6
- Bimbo veikro. Ligger langs E6 i Saltfjellvn 34.
-
Hydro Texaco
-
Hydro Texaco
-
Bimbo veikro
-
Bimbo veikro
- Coop Prix Selfors ble åpnet i november 1955 under navnet Samvirkelaget, avd 5 i MOBOs tidligere lokaler på Selfors. I august 1960 flyttet butikken inn i et nybygd lokale langs Selforsveien. Butikklokalet ble utvidet i november 1985.[8] Den skiftet navn til Prix i 1990, og deretter til Coop Prix den 1. mars 2001. Den 2. desember 2003 flyttet Coop Prix inn i de tidligere lokalene til RIMI på Selfors.[9][10]
- Blomsterbua Selfors. Denne blomsterbutikken befant seg opprinnelig på Tverrånes. Den 15. august 2005 flyttet den inn i lokalene til den tidligere Storkiosken Hole (Selforsvn 61). Blomsterbua har også en avdeling i Mo i Rana.
- Sigdal Kjøkkensenter flyttet inn i det gamle postbygget (Selforsvn 63) den 19. april 2005.
- Mekanikeren AS er et bilverksted på sørsiden av E6 (Saltfjellveien 14).
-
Blomsterbua Selfors
-
Sigdal kjøkkensenter
-
Mekanikeren AS
- Rana Jakt og Villmark AS. Denne butikken ble grunnlagt på Steinbakken, Gruben, i 1996. Den 1. juni 2000 overtok butikken lokalene til det gamle Postbygget på Selfors (Selforsvn 63), og den 25. juni 2001 ble den omdannet til aksjeselskap.[11] Den 1. august 2004 flyttet butikken inn i de tidligere lokalene til kolonial-butikken Coop Prix (Selforsvn 46).[12] Virksomheten hadde Nord-Norges største utvalg innen jakt, våpen, fiske, fritid, hund og hest,[13] og hadde samarbeidsavtaler med Rana Turistforening, Rana skyttersamlag og dyrebeskyttelsen i Rana. Grunnlegger og daglig leder var Tor Ivan Johansen. Den 19. mars 2013 kunngjorde bedriften at den kom til å bli lagt ned, grunnet høye leieutgifter.[13]
I eldre tid var det skogsdrift i Selforslia. Det var et rap i Selforslia, hvor tømmer ble rapa ned og droppet ved Tipperhaugen. Senere generasjoner som ikke kjente denne historiske bakgrunnen, har ved en misforståelse kalt stedet Tyttebærhaugen, og slik har det seg at gatenavnet Tyttebærhaugen oppstod. Tømmeret ble samlet ved Åkerloberget, som Åkerloveien ble oppkalt etter.
Barnehager[rediger]
Det er to barnehager på Selfors: Selfors barnehage og Engveien barnehage.
-
Engveien barnehage
-
Engveien barnehage
Selfors Barne- og Ungdomsskole[rediger]
Selfors har en barneskole og en ungdomsskole. Selfors barneskole ble åpnet i 1956 og Selfors ungdomsskole i 1973.
De borgerlige partiene i Rana, som etter kommunevalget 2011 utgjør posisjonen i kommunestyret, vedtok 20. juni 2011 å beholde den bestående skolestrukturen,[14][15] men endret standpunkt 15. september 2012.[16][17] Den 19. mars 2013 vedtok Rana kommunestyre bygging av en ny ungdomsskole på Ytteren, som skal erstatte dagens ungdomsskoler på Båsmo og Selfors.[18][19][20]
Postens historie på Selfors[rediger]
Da «Frimerkets Dag» ble arrangert i Mo i Rana i 1995, utga Norsk Filatelistforbund en artikkel om Posthistorien til Rana, som var skrevet av lokale medlemmer.[21]
Selfors poståpneri, i Nord-Rana Herred, ble åpnet den 1. oktober 1958, og underlagt Mo Postkontor. Ved opprettelsen fikk Selfors poståpneri tilsendt 22 mm 1-rings datostempel.
Selfors poståpneri erstattet underpostkontor II, MO-TVERRÅNES, som ble opprettet på Tverrånes på sør-siden av Ranelva og Selforsbrua den 1. juli 1949[22] som en erstatning for brevhuset TVERRÅNES. Samboeren til Lovise Johnsen stod for den daglige driften.
|
|
| Periode | Poståpnere |
|---|---|
| 1. oktober 1958 – 30. april 1961 | Anders Christensen |
| 1. mai 1961 – 31. januar 1988 | Dagny Synnøve Hansen (Ustad) |
| 1. februar 1988 – 1. august 1997 | Konstituert Vigdis Rolstad (vikar) |
Selfors postkontor ble lagt ned den 1. august 1997[26], og driften ble overtatt av butikken «Prix» på Selfors. Den 1. mars 2001 skiftet «Prix» navn til Coop Prix.
Den 6. desember 2003 flyttet Coop Prix, og dermed også posten, inn i nye og større lokaler. De overtok de gamle lokalene til RIMI på Selfors, som hadde stått tomme en tid. Lokalene ble forut for dette utvidet. Lokalene til en blomsterforretning og et bakeri ble slått sammen til den nye Coop Prix butikkens lokaler.
Bildegalleri[rediger]
Kvitbergan (november 2005)[rediger]
-
Kvitbergan
-
Kvitbergan
-
Kvitbergan
-
Gruben sett fra Kvitbergan
-
Gruben sett fra Kvitbergan
-
Mo i Rana sett fra Kvitbergan
-
Mo i Rana sett fra Kvitbergan
-
-
-
-
-
-
Våtlandsområdet mot Langvatnet
-
Våtlandsområdet mot Langvatnet
Se også[rediger]
Noter og referanser[rediger]
- Noter
- ^ Vår Frelsers kirke er kirkens katolske og egentlige navn. Fra 1978 til 31. desember 2012 ble kirken også tatt i bruk av Nord-Rana menighet i Indre Helgeland Prosti som bydelskirke for nærområdet Selfors. I Den norske kirke brukes navneformen Selfors kirke.
- Referanser
- ^ Registrering av samiske kulturminner i Rana og Hemnes, Årbok for Rana 1987, Rana Museums og Historielag, Rana Blads Trykkeri, ISSN 0333-0443, s. 91.
- ^ Hemnes kommune: Ny legevaktordning - IKL RANA/ HEMNES, 14. september 2009, besøkt 11. mai 2013
- ^ Helgelandssykehuset: Samhandlingsprosjekter på Helgeland, 22. august 2011
- ^ [Hemnes kommune Årsmelding 2009], «TJENESTEPRODUKSJON HELSETJENESTEN», s. 47
- ^ Anders Frøholm: Rana Bygdebok, Mo Prestegjeld Gardshistorie, bind 3, utgitt av Mo Sparebank, 1964, ss. 333-334.
- ^ Aslak Bolts Jordebog, utgitt av P.A. Munch, Christiania, 1852.
- ^ Hedda Hiller Elvestad: Sentrum foto ut av sentrum. Etter 26 år i sentrum tar Sentrum foto med seg pikkpakket og flytter tilbake til Selfors., Rana Blad, 3. juli 2009
- ^ Ivar Hartviksen: Rana Samvirkelag gjennom 75 år, Utgitt ved 75-årsjubileet av Rana Samvirkelag, Rana Blads trykkeri, 1987, s. 70-71, ISBN 82-991568-0-7
- ^ Arne Forbord: Prix med noe ekstra, Rana Blad, 11. november 2003
- ^ Mariann Vatne: Fornøyd med ny-butikken, Rana Blad, 3. desember 2003
- ^ Brønnøysundsregistrene: Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret, Organisasjonsnummer: 983 493 610, RANA JAKT OG VILLMARK AS, registrert 4. juli 2001
- ^ Elin Rønning: Butikk på flyttefot, Rana Blad, 8. juni 2004
- ^ a b Anette Fredriksen: Avvikler bedriften, Rana Blad, 19. mars 2013
- ^ Marit Ulriksen: Freder alle ungdomsskolene. Gruben ungdomsskole og Båsmo ungdomsskole skal renoveres, mens det skal bygges ny skole på Selfors, Rana Blad, 21. juni 2011
- ^ Marit Ulriksen: Snur ryggen til makta. Allerede før valget har Arbeiderpartiet og SV mista styringa i Rana kommune, Rana Blad, 21. juni 2011
- ^ Villig til å snu i skolesaken - Å bygge en ny ungdomsskole på Ytteren er en god idé, synes Espen Haaland (H) og Tormod Steen (V), Rana Blad, 15. september 2012
- ^ Marit Ulriksen: Jubel på Selfors. Forslaget om å se på muligheten for en ny ungdomsskole på Ytteren faller i god jord på Selfors, Rana Blad, 15. september 2012
- ^ Marit Ulriksen: Bare ett alternativ. Etter alle solemerker blir det bygd en ny ungdomsskole ved idrettsplassen på Ytteren, Rana Blad, 21. mars 2013
- ^ Marit Ulriksen: Vil forandre ungdomsskolestrukturen, Rana Blad, 21. mars 2013
- ^ Avviser å utrede alternativ til Ytteren, Rana Blad, 14. mars 2013
- ^ Poststeder i gamle Nord Rana, av Robert Stenmann og Magne Aga, Filatelistisk Årbok 1995, Norsk Filatelistforbund, SB-7319-125-7, ss. 42-56.
- ^ Postens Sirkulære 8, 12. april 1949
- ^ Postens sirkulære 41, 31. oktober 1973
- ^ Postens sirkulære 35, 10. desember 1976
- ^ Postens sirkulære 14, 17. april 1986
- ^ Postens sirkulære 17 av 16. juli 1997
