Selfors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Selfors
Selfors
E6 passerer nedenfor bebyggelsen på Selfors
Land Norge Norge
Fylke Nordland
Kommune Rana
Innbyggernavn Selforsværing
Befolkning 2 156[a] (2008)
Postnummer 8613

Selfors er en forstad 4 km øst for Mo i Rana, i Rana kommuneHelgeland, øst for Ranfjorden og på nordsiden av Ranelva. E6 passerer gjennom Selfors, mens Nordlandsbanen passerer langs sørsiden av Ranelva. Selforsbrua knytter stedet sammen med Gruben og bykjernen til Mo i Rana. Det er også en veiforbindelse (Selforsvegen) til Ytteren, som knytter stedet sammen med Kystriksveien.

Selfors er et delområde som omfatter grunnkretsene Nedre Selfors, Helgelandssykehusets avdeling i Rana, Selforslia, Ranosen, Brennsletta og Åenget. Tverrånes på sørsiden av Selforsbrua har samme postnummer (8613), fordi Tverrånes postkontor leverte posten til adressatene på Selfors fra 1949 til 1958. Selfors hadde sitt eget postkontor fra 1958 til 1997, da det ble erstattet av post i butikk.

Rana sykehus ble åpnet på Selfors i 1964, og ble endret til en avdeling av helseforetaket Helgelandssykehuset i 2002. Det huser bl.a. legevakten for kommunene Rana og Hemnes. Selfors tannklinikk ble åpnet like ved sykehuset i 2008. Den katolske kirken Vår Frelsers kirke[n 1] fra 1971 er stedets eneste kirke. Den er også den eneste kirken for katolske troende i Rana kommune. Fra 1978 til 2012 ble den også tatt i bruk som bydelskirke av Nord-Rana menighet i den norske kirke.

Stedet har to barnehager, en barneskole og en ungdomsskole. I tillegg finnes det en rekke lokale næringsvirksomheter.

Det er åtte borettslag på Selfors, eid av Mo og Omegn Boligbyggelag. Bebyggelsen henger stort sett sammen med et økt boligbehov for industriarbeidere etter 1945, i kjølvannet av etableringen av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk.

Det har vært bosetning og jordbruk på Selfors siden jernalderen.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Selfors i 1948.

Stedsnavnet Selfors nevnes i 1430. Det er blitt tolket som «Sel-foss», en foss med sel i. Det er også satt i sammenheng med sørsamisk saelhtie (hav).[1]

Tolkningen «Sel-foss» er omdiskutert, fordi man i gammel ranværingsdialekt ikke sa «sel», men «købbe» (kobbe). Kobbforsen («Købbforsen») befinner seg et annet sted i Rana.

Navnet kan også ses i sammenheng med ordet sele («stillegående, dypt vann»), jmf. de svenske stedsnavnene Lycksele, Sorsele og Åsele. Selfors kan da bety «en foss i en elv med stillegående dypt vann». Fossen befinner seg ved Fossetangen, og det «stillegående, dype vannet» er Ranelva.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Helgelandssykehusets avdeling på Selfors

På Selfors ligger Ranas avdeling av helseforetaket Helgelandssykehuset i Sjøførsgata 36. Foretaket ble åpnet i 1964 under navnet Rana Sykehus. I 2002 fikk det sitt nåværende navn. Rana legevakt befinner seg i første etasje av sykehuset. Den 1. oktober 2009 ble den tidligere legevakta i Skolegt 3, på Hemnesberget i nabokommunen Hemnes, flyttet og slått sammen med Rana legevakt.[2][3][4]

Forstedet har to barnehager, en barneskole og en ungdomsskole. I sammenheng med Norsk Jernverk ble Vår Frelsers kirke bygd for katolske troende i 1971 i glass og tre med 200 plasser. Den ble også brukt av Den norske kirke fra 1978 til 31. desember 2012. I tillegg har Selfors en kolonialbutikk, post i butikk, en blomsterbutikk, et kjøkkensenter, en butikk for jakt, fiske og friluftsliv, en bensinstasjon og en veikro.

Det er åtte borettslag på Selfors, eid av Mo og Omegn Boligbyggelag. Seks av disse henger sammen med industrialiseringen etter 1945, og ble opprettet i sammenheng med etableringen av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk som førte med seg et behov for leiligheter til industriarbeidere: Selfors borettslag, Sportsalleen borettslag, Lilleeng borettslag, Ormenget borettslag, Elgveien borettslag og Brennsletta borettslag. Brennslettveien borettslag og Leirfallveien 3 Borettslag ble opprettet i henholdsvis 2007 og 2008.

Selforsbrua knytter forstedet sammen med Mo i Rana. Den første Selforsbrua ble bygd i 1914. Den ble sprengt av motstandsbevegelsen den 18. mai 1940, for å trenere den Tyske okkupasjonsmaktens fremmarsj nordover. Den ble imidlertid raskt gjenoppbygd, og ble brukt frem til den ble revet den 17. mars 1965. Deretter ble en ny bru bygd og er den som står der i dag.

Før åpningen av brua mellom Mjølan og Ytteren var Selforsbrua den eneste veiforbindelse mellom Mo i Rana og Ytteren.

Ranelva munner ut i havet ved Fossetangen. Øst for Fossetangen ligger Leirfallet, hvor det har vært et leirras i eldre tid.

Langs E6 nordover ligger en SHELL bensinstasjon og Bimbo veikro. Her finnes også en bebyggelse på Brennsletta. Det er mulig at stedsnavnet Brennsletta har sammenheng med produksjon av tjære i eldre tid.

Selforslia er et yndet turterreng for turgåere. Her finnes blant annet varmosletta, skarvatnet og kvitbergan.

Åenget[rediger | rediger kilde]

Åenget er en liten bebyggelse øst for Selfors, og er strengt tatt ikke en del av forstedet i tradisjonell forstand. Posthistorisk sett har det likevel samme postnummer (8613), og administratorisk er det underlagt delområde Selfors blant grunnkretsene i Rana kommune. I bebyggelsen finnes en skogsdrift-entreprenør og litt jordbruk. Langs E6 er det i Åenget bevart en vannkvern fra omkring 1850.

Bosetning og bebyggelse på Selfors[rediger | rediger kilde]

Selfors Gård 1430 - 1680[rediger | rediger kilde]

Selfors Gård[5] er en av de eldste gårdene i Nord-Rana og spilte frem til 1680 en sentral rolle i bygdens kultur og historie. Gården hadde sin beliggenhet ved Ranelva på det nedre Selfors, ut mot Ranfjorden, ikke langt unna Fossetangen.

Selfors Gård er omtalt i «Aslak Bolts Jordebog» fra 1430, skrevet av Aslak Harniktsson Bolt, erkebiskop i Nidaros. Aslak Bolt skrev: «af selfosse 1/2 spann (smør)»[6] Selfors betalte altså 1/2 spann til erkebiskopen i Nidaros bispedømme.

1600-tallet tilhørte Selfors Gård Hemnes kirke.

Leidang-manntallet for årene 15661567 nevner ikke gården. Den var ikke nedlagt, men snarere utelatt, for i manntallet 1610 var gårdbrukeren skipper og i 1612 lensmann.

Korn-Kverner 1623-1803[rediger | rediger kilde]

Øst for Brennsletta renner Kvernbekken ut i Ranelva. I likhet med stedsnavnet Kvernflågan, er den oppkalt etter korn-kverner i eldre tid. I 1623 betalte gårdbrukeren på Selfors Gård korn-kvern-skatt. I 1774 hadde både Innigården og Utigården hver sin korn-kvern. Korn-kverna til Innigården ble satt ut av drift i 1791, men tatt i bruk igjen i 1793. I 1803 var det to korn-kverner på Selfors.

Selfors Prekested 1630 - 1660[rediger | rediger kilde]

I det samme området fantes det ca. 1630–1660 et prekested på Selfors.

Bebyggelse og bosetning etter 1945[rediger | rediger kilde]

Borettslag[rediger | rediger kilde]

Store deler av bebyggelsen på Selfors henger sammen med industrialiseringen etter 1945. Rana Sykehus (fra 1. januar 2002 en avdeling av helseforetaket Helgelandssykehuset) ble bygd på Selfors i samband med opprettelsen av koksverket i 1964.

Opprettelsen av Jernverket den 19. juli 1946 og koksverket førte til et behov for leiligheter til industriarbeidere, og det ble opprettet 6 borettslag på Selfors.

Private hus[rediger | rediger kilde]

I slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene var det en «bygge-boom» på Selfors. Store deler av skogen i området over Lilleeng borettslag ble ryddet, for å gjøre plass til en forlengelse av sykehusgata og en rekke større, private boliger.

Folketall[rediger | rediger kilde]

Statistisk Sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Selfors:

År Folketall
1998 2 193
2000 2 190
2001 2 204
2002 2 233
2003 2 220
2004 2 231
2005 2 208
2006 2 217
2007 2 199
2008 2 156

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

  • Sentrum Foto AS er en fotografvirksomhet med lokaler i Selforsvn 41, hvor den flyttet inn i april 2009. Virksomheten ble opprinnelig etablert i Mo sentrum, hvor den hadde sine lokaler fra 1983 til 2009.[7]
  • Selfors Kiosk og Bensin AS bensinstasjon ligger på sørsiden av E6, i Saltfjellveien 32. Foretaket ble stiftet 14. februar 2011,[8] og avløste Hydro Texaco. Hydro Texaco startet 15. desember 1997 og ble registrert 8. januar 1998 som et aksjeselskap.[9]
  • Bimbo veikro. Ligger langs E6 i Saltfjellvn 34.
  • Coop Extra Selfors er en dagligvareforretning som befinner seg i Selforsvn 50. Butikken har sin opprinnelse i forbrukersamvirket Samvirkelaget, avd 5, som ble åpnet i november 1955 i MOBOs tidligere lokaler på Selfors. I august 1960 flyttet denne butikken inn i et nybygd lokale i Selforsvn 46. Butikklokalet ble utvidet i november 1985.[10] Den skiftet navn til Prix i 1990, og deretter til Coop Prix den 1. mars 2001. Den 2. desember 2003 flyttet Coop Prix inn i de tidligere lokalene til RIMI på Selfors.[11][12] Den 27. februar 2014 ble butikken omdannet til en lokalavdeling av Coop Extra.[13]
  • Blomsterbua Selfors. Denne blomsterbutikken befant seg opprinnelig på Tverrånes. Den 15. august 2005 flyttet den inn i lokalene til den tidligere Storkiosken Hole (Selforsvn 61). Blomsterbua har også en avdeling i Mo i Rana.
  • Sigdal Kjøkkensenter flyttet inn i det gamle postbygget (Selforsvn 63) den 19. april 2005.
  • Mekanikeren AS er et bilverksted på sørsiden av E6 (Saltfjellveien 14).
Rana jakt og villmark
  • Rana Jakt og Villmark AS. Denne butikken ble grunnlagt på Steinbakken, Gruben, i 1996. Den 1. juni 2000 overtok butikken lokalene til det gamle Postbygget på Selfors (Selforsvn 63), og den 25. juni 2001 ble den omdannet til aksjeselskap.[14] Den 1. august 2004 flyttet butikken inn i de tidligere lokalene til kolonial-butikken Coop Prix (Selforsvn 46).[15] Virksomheten hadde Nord-Norges største utvalg innen jakt, våpen, fiske, fritid, hund og hest,[16] og hadde samarbeidsavtaler med Rana Turistforening, Rana skyttersamlag og dyrebeskyttelsen i Rana. Grunnlegger og daglig leder var Tor Ivan Johansen. Den 19. mars 2013 kunngjorde bedriften at den kom til å bli lagt ned, grunnet høye leieutgifter.[16]

I eldre tid var det skogsdrift i Selforslia. Det var et rap i Selforslia, hvor tømmer ble rapa ned og droppet ved Tipperhaugen. Senere generasjoner som ikke kjente denne historiske bakgrunnen, har ved en misforståelse kalt stedet Tyttebærhaugen, og slik har det seg at gatenavnet Tyttebærhaugen oppstod. Tømmeret ble samlet ved Åkerloberget, som Åkerloveien ble oppkalt etter.

Barnehager[rediger | rediger kilde]

Det er to barnehager på Selfors: Selfors barnehage og Engveien barnehage.

Selfors Barne- og Ungdomsskole[rediger | rediger kilde]

Selfors barneskole

Selfors har en barneskole og en ungdomsskole. Selfors barneskole ble åpnet i 1956 og Selfors ungdomsskole i 1973.

De borgerlige partiene i Rana, som etter kommunevalget 2011 utgjør posisjonen i kommunestyret, vedtok 20. juni 2011 å beholde den bestående skolestrukturen,[17][18] men endret standpunkt 15. september 2012.[19][20] Den 19. mars 2013 vedtok Rana kommunestyre å utrede bygging av en ny ungdomsskole på Ytteren, som skal erstatte dagens ungdomsskoler på Båsmo og Selfors.[21][22][23] Utvalget for oppvekst og kultur støttet enstemmig forslaget 30. oktober 2013,[24] og byggingen ble vedtatt av kommunestyret 12. november 2013.[25]

Postens historie på Selfors[rediger | rediger kilde]

Da «Frimerkets Dag» ble arrangert i Mo i Rana i 1995, utga Norsk Filatelistforbund en artikkel om Posthistorien til Rana, som var skrevet av lokale medlemmer.[26]

Selfors poståpneri, i Nord-Rana Herred, ble åpnet den 1. oktober 1958, og underlagt Mo Postkontor. Ved opprettelsen fikk Selfors poståpneri tilsendt 22 mm 1-rings datostempel.

Selfors poståpneri erstattet underpostkontor II, MO-TVERRÅNES, som ble opprettet på Tverrånes på sør-siden av Ranelva og Selforsbrua den 1. juli 1949[27] som en erstatning for brevhuset TVERRÅNES. Samboeren til Lovise Johnsen stod for den daglige driften.

Dato Status
1. oktober 1958 Underlagt Mo postkontor
1. november 1973 Underpostkontor[28]
1. januar 1977 Postkontor C[29]
1. mai 1986 Postkontor B[30]
Dato Postnummer
18. mars 1968 8613 SELFORS
1. mars 1999 Postboksadressatene: 8604 SELFORS
1. oktober 2004 8613 MO I RANA
Postboksadressatene: Selfors, 8604 MO I RANA
Periode Poståpnere
1. oktober 195830. april 1961 Anders Christensen
1. mai 196131. januar 1988 Dagny Synnøve Hansen (Ustad)
1. februar 19881. august 1997 Konstituert Vigdis Rolstad (vikar)

Selfors postkontor ble lagt ned den 1. august 1997[31], og driften ble overtatt av butikken «Prix» på Selfors. Den 1. mars 2001 skiftet «Prix» navn til Coop Prix.

Den 6. desember 2003 flyttet Coop Prix, og dermed også posten, inn i nye og større lokaler. De overtok de gamle lokalene til RIMI på Selfors, som hadde stått tomme en tid. Lokalene ble forut for dette utvidet. Lokalene til en blomsterforretning og et bakeri ble slått sammen til den nye Coop Prix butikkens lokaler. Den 27. februar 2014 ble butikken omdannet til Coop Extra.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Kvitbergan (november 2005)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ Vår Frelsers kirke er kirkens katolske og egentlige navn. Fra 1978 til 31. desember 2012 ble kirken også tatt i bruk av Nord-Rana menighet i Indre Helgeland Prosti som bydelskirke for nærområdet Selfors. I Den norske kirke brukes navneformen Selfors kirke.
Referanser
  1. ^ Registrering av samiske kulturminner i Rana og Hemnes, Årbok for Rana 1987, Rana Museums og Historielag, Rana Blads Trykkeri, ISSN 0333-0443, s. 91.
  2. ^ Hemnes kommune: Ny legevaktordning - IKL RANA/ HEMNES, 14. september 2009, besøkt 11. mai 2013
  3. ^ Helgelandssykehuset: Samhandlingsprosjekter på Helgeland, 22. august 2011
  4. ^ [Hemnes kommune Årsmelding 2009], «TJENESTEPRODUKSJON HELSETJENESTEN», s. 47
  5. ^ Anders Frøholm: Rana Bygdebok, Mo Prestegjeld Gardshistorie, bind 3, utgitt av Mo Sparebank, 1964, ss. 333-334.
  6. ^ Aslak Bolts Jordebog, utgitt av P.A. Munch, Christiania, 1852.
  7. ^ Hedda Hiller Elvestad: Sentrum foto ut av sentrum. Etter 26 år i sentrum tar Sentrum foto med seg pikkpakket og flytter tilbake til Selfors., Rana Blad, 3. juli 2009
  8. ^ Selfors Kiosk og Bensin AS, PROFF, The Business Finder
  9. ^ HYDRO TEXACO SELFORS, Io.no, firmasøk
  10. ^ Ivar Hartviksen: Rana Samvirkelag gjennom 75 år, Utgitt ved 75-årsjubileet av Rana Samvirkelag, Rana Blads trykkeri, 1987, s. 70-71, ISBN 82-991568-0-7
  11. ^ Arne Forbord: Prix med noe ekstra, Rana Blad, 11. november 2003
  12. ^ Mariann Vatne: Fornøyd med ny-butikken, Rana Blad, 3. desember 2003
  13. ^ Coop på Selfors i ny drakt. Prix ble forvandlet til Coop Extra, Rana Blad, 27. februar 2014
  14. ^ Brønnøysundsregistrene: Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret, Organisasjonsnummer: 983 493 610, RANA JAKT OG VILLMARK AS, registrert 4. juli 2001
  15. ^ Elin Rønning: Butikk på flyttefot, Rana Blad, 8. juni 2004
  16. ^ a b Anette Fredriksen: Avvikler bedriften, Rana Blad, 19. mars 2013
  17. ^ Marit Ulriksen: Freder alle ungdomsskolene. Gruben ungdomsskole og Båsmo ungdomsskole skal renoveres, mens det skal bygges ny skole på Selfors, Rana Blad, 21. juni 2011
  18. ^ Marit Ulriksen: Snur ryggen til makta. Allerede før valget har Arbeiderpartiet og SV mista styringa i Rana kommune, Rana Blad, 21. juni 2011
  19. ^ Villig til å snu i skolesaken - Å bygge en ny ungdomsskole på Ytteren er en god idé, synes Espen Haaland (H) og Tormod Steen (V), Rana Blad, 15. september 2012
  20. ^ Marit Ulriksen: Jubel på Selfors. Forslaget om å se på muligheten for en ny ungdomsskole på Ytteren faller i god jord på Selfors, Rana Blad, 15. september 2012
  21. ^ Marit Ulriksen: Bare ett alternativ. Etter alle solemerker blir det bygd en ny ungdomsskole ved idrettsplassen på Ytteren, Rana Blad, 21. mars 2013
  22. ^ Marit Ulriksen: Vil forandre ungdomsskolestrukturen, Rana Blad, 21. mars 2013
  23. ^ Avviser å utrede alternativ til Ytteren, Rana Blad, 14. mars 2013
  24. ^ Marit Ulriksen: Sier ja til ny skole. Ungdomskolene på Båsmoen og på Selfors legges ned og erstattes med en ny ungdomsskole på Ytteren, Rana Blad, 31. oktober 2013
  25. ^ Marit Ulriken: Går for ny u-skole. Ungdomsskolene på Selfors og Båsmo legges ned og det skal bygges en ny felles ungdomsskole på Ytteren, Rana Blad, 13. november 2013
  26. ^ Poststeder i gamle Nord Rana, av Robert Stenmann og Magne Aga, Filatelistisk Årbok 1995, Norsk Filatelistforbund, SB-7319-125-7, ss. 42-56.
  27. ^ Postens Sirkulære 8, 12. april 1949
  28. ^ Postens sirkulære 41, 31. oktober 1973
  29. ^ Postens sirkulære 35, 10. desember 1976
  30. ^ Postens sirkulære 14, 17. april 1986
  31. ^ Postens sirkulære 17 av 16. juli 1997