Nesna prestegjeld
Nesna prestegjeld, også benevnt Ytre Ranen prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Nord-Helgeland prosti. Det omfattet sogn i Nesna kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Alstahaug kirke.
Nesnas kirkesogn er nå en del av Nesna kirkelige fellesråd, og underlagt Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Nesnar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Nesna antas å være lagt under Alstahaug i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 lå Nesna under Alstahaug prestegjeld som hadde seks kirker og to kapell betjent av fire prester. Nesna og Hemnes kirker og Dønnes kapell ble betjent av en residerende kapellan i Nesna.[4]
Det vidløftige Alstahaug prestegjeld ble delt ved kgl.res. av 30. januar 1731 ved at Ytre Ranen og Indre Ranen ble utskilt som egne prestegjeld. Delingen skulle imidlertid ikke iverksettes så lenge sognepresten Anders Dass var i live. Først etter hans død i 1736, ble nye prester for de respektive sognekall ble utnevnt 17. august 1736 og delingen bekreftet ved kgl.res. av 12. desember 1738.[5][6]
Næsne prestegjeld dannet grunnlaget for Næsne formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]
Ved kgl.res. av 10. juni 1887 ble det tillatt å bygge kapell på Bardal og det skulle holdes fire gudstjenester årlig, etter kgl.res. av 2. mai 1903 seks ganger årlig. Det ble tillatt å vigsle et bedehus oppført på Husby i Dønna sogn til kirkelige forretninger ved kgl.res. av 16. januar 1905. Husby kapell skulle ha minst fire gudstjenester årlig, og kapellet fikk eget kirketilsyn. Ved kgl.res. av 18. oktober 1918 ble Bardal overført fra Hemnes sogn og prestegjeld til Nesna sogn. Ved kgl.res. av 18. mai 1962 ble Dønna sogn utskilt fra Nesna prestegjeld og Nordvik sogn fra Herøy prestegjeld for sammen å utgjøre et nytt Dønna prestegjeld. Bardal kapelldistrikt ble overført til Alstahaug prestegjeld i 1979.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]
Kirker[rediger | rediger kilde]
Aslak Bolts jordebok fra 1432 omtaler «Nesna fjordung» (Nesna fjerding). Dette kan bety at det stod en trekirke på gården Nesna. Den eldste kilde som nevner Nesna kirke, er Trondhjems Reformats 1589. Kirken var da bygd for 106 bønder og 20 husmenn, samt kvinner, barn og eldre.
I 1723 ble kirketårnet ødelagt av et lynnedslag. Kirken var generelt i en dårlig forfatning, og beskrives av biskop Nannestad i en visitas-protokoll fra 1750 som «den sletteste og mest fordærvede kirkebygning i Trondhjems Stift». Det var en korskirke, bestående av tjærebredd tømmer. Taket var dekt av blåteglstein, men flere av steinene var falt ned.
I 1767 ble det bygd en ny og større trekirke i Nesna, innviet av biskop Ernst Gunnerus den 6. september 1767. En svensk kirkebygger ved navn Marstrøm ledet byggearbeidet. En av kirkebyggerne, Anders Pedersen fra Buvika i Sjona, skar i denne forbindelse ut to løver av tre. I 1996 ble en av løvene sendt til Bodø for reparasjon.
Kirken hadde lukkede stoler med reserverte plasser for folk fra de rikeste gårdene. Interiøret var malt av Paul Kolseth fra Nord-Møre. Et maleri av kirken fra 1870-årene, malt av Johan Anton Sandnes, viser at kirken var rødmalt. Det var en korskirke med løk-kuppel, omgitt av et steingjerde.
Den nåværende Nesna kirke ble bygd i 1880.
Residerende kapellaner 1573−1737[rediger | rediger kilde]
| # | Periode | Navn | # | Periode | Navn |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1573−1613 | Laurits Lund | 6 | 1681−1689 | Henrich Dinclou |
| 2 | 1613−1618 | Johannes Jamt | 7 | 1690−1702 | Paul Munch |
| 3 | 1618−1639 | Peder Olsen (Olaus Petri) | − | 1691−1701 | Johan Klæboe (Vikholmen) (huskapellan) |
| 4 | 1639−1646 | Nils Krabbe | 8 | 1702−1722 | Johan Klæboe (Vikholmen) |
| − | 1673−1681 | Petter Dass (huskapellan) | 9 | 1723−1724 | William Bing |
| 5 | 1681−1689 | Petter Dass | 10 | 1724−1737 | Rasmus Rachløw |
Sogneprester 1737−idag[rediger | rediger kilde]
| # | Periode | Navn | # | Periode | Navn |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1737−1739 | Jens Angell | − | 1918−1920 | Lars Tjensvoll (pers.kap.) |
| 2 | 1740−1742 | Lorentz Sverdrup | 16 | 1921−1930 | Lars Tjensvoll |
| 3 | 1743−1757 | Peder Glad 1 | 17 | 1930−1931 | Lorents Rolfsen (fra Sjona) |
| 4 | 1758−1776 | Augustinus Buschmann | 18 | 1931−1953 | Kristian Olai Melhus |
| 5 | 1777−1790 | Fredrich Bernhoft | 19 | 1953−1961 | Håkon Aarø |
| 6 | 1790−1809 | Jakob Fredriksen | 20 | 1962−1966 | Rolf Idsøe |
| 7 | 1810−1821 | Christian Qvale | 21 | 1966−1973 | Asbjørn Svartvasmo |
| 8 | 1821−1841 | Jens Andreas Krogh | 22 | 1973−1981 | Øyvind Backer |
| 9 | 1841−1850 | Georg Greve | 23 | 1981−1992 | Birger Bentzen |
| 10 | 1851−1865 | Rasmus Dometius | 24 | 1992−1997 | Yngve Skaland |
| 11 | 1866−1878 | Henning Stub | 25 | 1997−2003 | Per Ohnstad |
| 12 | 1879−1900 | Anton Valle | 26 | 2003−idag | Finn Rindahl |
| 13 | 1900−1911 | Gunnar Frette | |||
| 14 | 1912−1917 | Christen Dahler | |||
| 15 | 1918−1920 | Ivar Hjellvik |
Klokkere (kirkesangere) 1783−1950[rediger | rediger kilde]
| # | Periode | Navn | # | Periode | Navn |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1783−1794 | Gunder Isachsen Berg | 5 | 1830−1880 | Johan Augustinussen |
| 2 | 1795−1809 | Johannes Notler | 6 | 1880−1914 | Gunnar Berg |
| 3 | 1810−1812 | S. Müller | 7 | 1914−1950 | Johannes Johansen |
| 4 | 1813−1830 | Petter Eggen |
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Øyvind Jenssen: Nesna Sogn fram til år 1800, Bygdebok for Nesna, bind 1, Rønnes Trykk AS, Mosjøen, Nesna kommune, 1996, ISBN 82-994038-0-4
- Øyvind Jenssen: Nesna 1800−1920. Fra prestegjeld til kommune, Bygdebok for Nesna, bind 2, Rønnes Trykk AS, Mosjøen, Nesna kommune, 1998, ISBN 82-994038-1-2
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 120.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 75-77. ISBN 8270612960.
- ^ Jakobsen, Mikal (1922). Alstahaug kanikgjeld. no#: Eget forlag. s. 159.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.