Bitcoin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bitcoin
Land: Overnasjonal, internettbasert
Delt i: Dividerbar ned til 8 desimaler[1]
Valutakode: Ingen;[2] BTC brukes uformelt[3]
Innført: 3. januar 2009[4]
Sentralbank: Ingen; desentralisert, distribuert

Bitcoin (av «bit» og engelske «coin» = mynt) er en digital valuta laget i 2009 av Satoshi Nakamoto. Navnet refererer også til åpen kildekode-programvaren han designet som gjør bruk av valutaen, og peer-to-peer-nettverket som det utgjør. Den totale Bitcoin-økonomien ble 18. november 2012 verdsatt til 122,252,993 USD (95,780,478 EUR).[5] Til forskjell fra de fleste andre valutaer avhenger ikke Bitcoin av noen sentral utsteder. Bitcoin bruker en distribuert database spredt ut over noder i et peer-to-peer-nettverk til å loggføre transaksjoner, og bruker kryptografi for å tilby grunnleggende sikkerhetsfunksjoner, som å forsikre at bitcoins bare kan brukes av personen som eier dem, og aldri mer enn én gang.

Bitcoins design tillater anonymt eierskap og anonyme overføringer av verdier. Bitcoins kan lagres på en personlig datamaskin i form av en wallet-fil, eller hos en tredjeparts wallet-tjeneste. I begge tilfeller kan bitcoins sendes over internett til hvem som helst med en Bitcoin-adresse. Bitcoins peer-to-peer-topologi og fravær av sentralstyring gjør det umulig for noen autoritet, statlige eller andre, å manipulere verdien av valutaen ved å produsere mer av den og dermed indusere inflasjon.

Bitcoin er en av de første implementeringene av kryptovaluta, et konsept først beskrevet i 1998 av Wei Dai på mailinglisten til Cypherpunk.[6]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Bitcoin-økonomien er foreløpig liten relativt til veletablerte økonomier og programvaren er fortsatt i beta-stadiet av utviklingen, men ekte varer og tjenester, som klær, elektronikk, bøker, bruktbiler, diverse IT-tjenester og frilans programvarekontrakter blir nå omsatt.[7] Bitcoins godtas som betalingsmiddel for både onlinetjenester og materielle goder.[8] The Electronic Frontier Foundation og Singularity Institute godtar bitcoindonasjoner.[9][10] Tradere veksler vanlig valuta (inkludert amerikanske dollar, russiske rubler, og japanske yen) til bitcoins gjennom vekselnettsteder.[11][12] Hvem som helst kan se blokkjeden og observere transaksjoner i sanntid. Det eksisterer forskjellige tjenester som tilbyr slik overvåking.[13][14]

Monetære forskjeller[rediger | rediger kilde]

Total pengemengde over tid.

Sammenlignet med konvensjonell fiat-valuta skiller Bitcoin seg ut ved at, gitt dens desentraliserte rammeverk, ingen form for tilsynsautoritet kan kontrollere valutaens verdi.[15] Dette gjør at potensiell ustabilitet som følge av sentralbanker unngås.

Transaksjoner utføres direkte, uten noe finansielt mellomledd. Disse overføringene gjør det umulig å reversere transaksjoner. Bitcoin-klienten kringkaster transaksjonen til nærliggende noder, som propagerer den videre i nettverket. Korrupte eller ugyldige transaksjoner avvises av ærlige klienter. Å utføre en transaksjon er i utgangspunktet gratis, men det er mulig å betale en frivillig avgift til andre noder slik at transaksjonens prosessering får høyere prioritet.[16]

Det totale antall bitcoins går mot 21 millioner over tid. Pengemengden vokser som en geometrisk rekke hver 210,000. blokk (om lag hvert 4. år); i 2013 vil halvparten være generert, og i 2017 vil 3/4 være generert. Når det nærmer seg sistnevnte milepæl er det sannsynlig at verdien til bitcoins vil begynne å deflatere (øke i reell verdi) som følge av lav tilførsel av nye penger. Bitcoins tekniske utførelse tillater imidlertid oppdeling ned til åtte desimalplasser (dette gir 2.1 x 1015 totale enheter), som igjen omgår praktiske utfordringer etter prisjustering i et deflatorisk system.[17] Istedenfor å tjene penger på mining (generering av nye bitcoins), forventes det at noder i denne perioden vil avhenge av å konkurrere om transaksjonsavgifter.[16]

Utfall[rediger | rediger kilde]

Mulige scenarier der Bitcoin mislykkes: devaluering av valutaen, avtagende brukermasse, eller en global statlig razzia mot programvaren. Overgang til en lignende krypto-valuta er også en mulighet, dersom en slik blir laget og funnet mer legitim eller fordelaktig enn Bitcoin. Det er dog ikke gitt at det er mulig å «bannlyse all kryptovaluta som ligner Bitcoin».[18] Desentraliseringen og anonymiteten som er nedfelt i Bitcoin later til å være en reaksjon mot de amerikanske styresmaktenes rettsforfølgelse av digitalvalutaselskaper som E-Gold og Liberty Dollar.[19] I en Irish Times-artikkel rapporterte Danny O'Brien: «Når jeg viser folk denne Bitcoin-økonomien spør de: 'Er dette lovlig?' De spør: 'Er det bedrageri?' Jeg forestiller meg at det er advokater og økonomer som strever med å besvare begge spørsmålene. Jeg antar at du kan legge lovgivere til denne listen om kort tid.»[18]

I februar 2011 gjorde omtale på Slashdot og den påfølgende Slashdot-effekten en innvirkning på Bitcoin-verdien samt noen Bitcoin-relaterte nettsteder.[20][21]

Den 5. desember 2013 forbød kinesiske myndigheter landets banker å håndtere transaksjoner som involverte den virtuelle Bitcoin valutaen. Myndighetene sa at forbudet kom fordi Bitcoin ikke ble støttet av noen nasjon eller sentral myndighet. I kunngjøringen het det videre at myndighetene ville øke anstrengelsene for å stoppe bruken av Bitcoin i hvitvasking av penger. På det individuelle plan var det derimot fortsatt lov til å handle med Bitcoin.[22]

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Bitcoin er en peer-to-peer-implementasjon av Wei Dais b-money-forslag og Nick Szabos Bitgold-forslag. Prinsippene i systemet er beskrevet i Satoshi Nakamotos Bitcoin-hvitbok fra 2009.[16]

Bitcoin benytter offentlig nøkkelkryptering for å overføre beløp mellom kontoer. Alle transaksjoner er offentlige og lagres i en distribuert database. For å forhindre at de samme pengene blir brukt mer enn en gang for hver eier, implementerer nettverket en p2p-distribuert timestampserver [23] som realiserer ideen om lenket bevis på arbeid. En fullstendig historie over transaksjoner lagres i databasen; for å redusere lagringsplassen på databasen benyttes et Merkle-tre.

Adresser[rediger | rediger kilde]

En klient som deltar i bitcoin-nettverket har en wallet, en spesiell fil lagret lokalt på en datamaskin, som inneholder et arbitrært antall kryptografiske nøkkelpar. De offentlige nøklene, eller Bitcoin-adressene, fungerer som sender- og mottakeradresser for endepunktene innblandet i transaksjoner. De korresponderende private nøklene autoriserer betalinger utelukkende fra den klienten. Adressene inneholder ikke noen informasjon om sine respektive eiere og er generelt sett anonyme.[17] Adresser i lesbar form er strenger på lengde rundt 33 tegn sammensatt av tilfeldige siffer og bokstaver, men begynner alltid med tallet 1 og er på formen 175tWpb8K1S7NmH4Zx6rewF9WQrcZv245W. Det er mulig for Bitcoin-brukere å eie flere adresser, og man kan faktisk generere nye adresser uten noen praktisk begrensning, da generering av nye adresser krever relativt liten datakraft, likt generering av et offentlig/privat-nøkkelpar, og ikke avhenger av kontakt med andre noder i nettverket. Brukerens anonymitet bevares ved oppretting av ett-formåls- og engangsadresser.

Transaksjoner[rediger | rediger kilde]

Bitcoins inneholder den offentlige nøkkelen (adressen) til den gjeldende eierens wallet. Når en bruker A overfører penger til en bruker B, formaliseres eierskiftet ved at A legger til Bs offentlige nøkkel (adresse) i de bitcoins som skal omfattes av transaksjonen og signerer med sin egen private nøkkel.[24] Deretter kringkaster A disse pengene i peer-to-peer-nettverket som en transaksjon. Resten av nettverksnodene validerer de kryptografiske signaturene og beløpet i transaksjonen, før den godtas.

Blokkjede[rediger | rediger kilde]

Hovedkjeden (svart) består av den lengste serien av blokker fra og med opphavsblokken (grønn) til og med den siste blokken. Foreldreløse blokker (grå) eksisterer utenfor hovedkjeden.

En transaksjon som kringkastes til andre noder blir ikke offisiell før den anerkjennes i en kollektiv, tidsindeksert liste over alle kjente transaksjoner, kalt blokkjeden. Denne anerkjennelsen er basert på et bevis-på-arbeid-system for å forhindre forfalskning og at de samme pengene brukes mer enn en gang av samme person.

Enhver genererende node samler alle transaksjoner som venter på anerkjennelse i en kandidatblokk, en fil som blant annet [25] inneholder en kryptografisk hash av den forrige godkjente blokken som noden kjenner til. Den forsøker så å produsere en kryptografisk hash av den blokken med gitte karakteristikker, en prosess som gjennomsnittlig krever et forutsigbart antall repitisjoner av prøving og feiling. Når en node finner en løsning til et slikt problem, kunngjøres den til resten av nettverket. De andre nodene mottar så den nye, løste blokken og validerer den før den legges til blokkjeden.

Etter hvert vil blokkjeden inneholde historikk over kryptografisk eierskap for alle bitcoins fra deres opprinnelige generator til den nåværende eieren.[26] Dersom en bruker forsøker å bruke penger som han allerede har brukt, vil dette fremgå av denne historikken og transaksjonen avvises.

Generering av bitcoins[rediger | rediger kilde]

Bitcoin-nettverket genererer et nytt parti med bitcoins omtrent seks ganger hver time. Enhver bruker kan potensielt motta penger ved å kjøre Bitcoin-programvaren med «generer bitcoins»-funksjonen aktivert, eller en tilsvarende programvare spesialisert for brukerens maskinvare. Prosessen å generere bitcoins kalles «mining» (tilsvarer gruvedrift, eller utvinning på norsk). [16] Sannsynligheten for at en gitt bruker vil motta et parti med bitcoins avhenger av datakraften den bidrar med i nettverket relativt til den samlede datakraften til alle de andre nodene.[27]

Mengden bitcoins per parti overstiger aldri 50 BTC (pluss transaksjonsavgifter), og utbetalingene er programmert til å avta over tid og gå mot null, slik at det aldri vil eksistere mer enn 21 millioner bitcoins. [17]Etter hvert som utbetalingene for nyløste blokker avtar, er det forventet at motivet for å drifte blokkgenererende noder skifter til inntekter fra transaksjonsavgifter. Alle genererende noder i nettverket konkurrerer om å være den første til å finne en løsning til det kryptografiske problemet i deres kandidatblokk, et problem som krever gjentatte prøv-og-feil-forsøk. Når en node finner løsningen, kunngjøres det til resten av nettverket og noden krever et nytt parti bitcoins utbetalt for arbeidet den har gjort. Resten av nodene validerer blokken og legger den til kjeden.

Noder kan gjøre nytte av sine CPUer ved å bruke standardklienten, eller sine GPUer ved å bruke spesiell programvare.[17] [28][29] Brukere kan også generere bitcoins kollektiv, gjennom såkalt «pooled mining».[30]

For å se til at maksimalt en blokk blir generert hvert tiende minutt, justeres vanskelighetsgraden på problemene annenhver uke slik at den totale regnekraften i nettverket ikke fører til raskere økning i pengemengde enn det som er forutsett.

Transaksjonsavgifter[rediger | rediger kilde]

Fordi noder ikke har noen forpliktelse til å inkludere transaksjoner i blokkene de genererer, kan Bitcoin-avsendere betale en frivillig transaksjonsavgift. Dette vil fremskynde transaksjonen og gi incentiver til brukere om å kjøre noder, spesielt når vanskelighetsgraden for generering av bitcoins øker eller utbetalingen per blokk avtar over tid. Noder belønnes med transaksjonsavgiftene assosiert med alle transaksjoner som er inkludert i deres kandidatblokker[17]

Alternative implementeringer[rediger | rediger kilde]

Foruten den offisielle Bitcoin-klienten og biblioteket, finnes også en åpen-kildekode-implementering av Bitcoin-protokollen i Java ved navn BitCoinJ, utviklet av Mike Hearn, en Google-utvikler[31]

Et alternativt brukergrensesnitt er bitcoin-js-remote, et webgrensesnitt i JavaScript.[32]

Hvem oppfant Bitcoin?[rediger | rediger kilde]

Mysterium omgir grunnleggeren av Bitcoin en 37 år gammel mann kalt Satoshi Nakamoto navngitt som opprinnelig designer av programvaren, men antatt å være dekknavn for en anonym person eller personer. Det er spekulasjoner om at Nakamoto er av britisk opprinnelse på grunn av britisk formatering i hans eller hennes arbeide. New Yorker etterforskning hevdet at Nakamoto var den irske dataforskeren Michael Clear, men han avviser disse påstandene. Den minste Bitcoin enheten kalles Satoshi som hyllest til grunnleggeren.[33]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bitcoin FAQ How divisible are Bitcoins
  2. ^ Current currency & funds code list. SNV-SIX Interbank Clearing. Besøkt 10 February 2010.
  3. ^ Bitcoin website. Hovedsiden, FAQ, og (ekstensivt) Trade-siden bruker alle forkortelsen «BTC».
  4. ^ Bitcoin Wiki Hisorie
  5. ^ Bitcoin Charts
  6. ^ weidai.com bitmoney
  7. ^ Bitcoin website trade
  8. ^ Bitcoin Trade. Bitcoin.org. Besøkt 22 December 2010.
  9. ^ EFF Bitcoin donation page
  10. ^ SIAI donation page
  11. ^ Bitcoin Charts
  12. ^ Thomas, Keir. «Could the Wikileaks Scandal Lead to New Virtual Currency?», PC World, 2010-10-10. Besøkt 2010-10-10
  13. ^ bitcoinwatch.com
  14. ^ bitcoinmonitor.com
  15. ^ Bitcoin FAQ
  16. ^ a b c d Nakamoto, Satoshi (24. mai 2009). Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System. Besøkt 2. april 2012.
  17. ^ a b c d e Nathan Willis. «Bitcoin: Virtual money created by CPU cycles», LWN.net, 2010-11-10.
  18. ^ a b O'Brien, Danny. «Imagine your computer as a wallet full of Bitcoins», The Irish Times, 26 November 2010. Besøkt 19 December 2010
  19. ^ Herpel, Mark (6 December 2010). 2011 Observations on the Digital Currency Industry. SSRN (Article for DGC magazine Jan2011). Besøkt 19 December 2010.
  20. ^ Online-Only Currency Bitcoin Reaches Dollar Parity via Slashdot.
  21. ^ Bitcoin Charts
  22. ^ www.bbc.co.uk/news/technology-25233224
  23. ^ Satoshi Nakamoto skrev i sin hvitbok: «vi foreslår en løsning på dobbeltbrukproblemet ved å bruke en p2p-distribuert timestampserver for å generere beregningsorientert bevis på den kronologiske rekken av transaksjoner.»
  24. ^ Bitcoin Wiki Transactions
  25. ^ Bitcoin Wiki: Block Hashing Algorithm.
  26. ^ Bitcoin Block Explorer.
  27. ^ Luongo, Thomas. «The FED’s Real Monetary Problem», LewRockwell.com, 2010-07-23. Besøkt 2010-10-12
  28. ^ DiabloMiner, OpenCL miner for BitCoin
  29. ^ poclbm, Python OpenCL bitcoin miner
  30. ^ Deepbit Bitcoin pool
  31. ^ angry tapir, timothy (23 March 2011). Google Engineer Releases Open Source Bitcoin Client. Slashdot. Besøkt 29 March 2011.
  32. ^ tcatm. bitcoin-js-remote. GitHub. Besøkt 29 March 2011.
  33. ^ www.bbc.co.uk/news/magazine-25332746