Anders Dass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alstahaug prestegård i dag. Ingen av dagens hus er fra Anders Dass' tid. Den eldste delen (til høyre) er bygd av etterfølgeren hans i embetet.

Anders Dass (født 25. juli 1675Alstahaug, død 1736) var en norsk prest.

Han var yngste sønn av dikterpresten Petter Dass (1647–1707), og den eneste av sønnene som vokste opp. Tretten år gammel reisten han med broren Lars/Lauritz (1674–1689) til Bergen for å gå skole, altså fra 1688 til 1691. I denne tiden døde broren, og fra seksten års alder, studerte Anders alene videre i København et par år 1691–1693, er heime et par år 1695–1697, før han atter reiser til Europa, denne gang Tyskland, Nederland og England, der han også tilbrakte tid ved Oxford University og Cambridge University.[1] Etter all utdanningen titulerte han seg som magister.[2] Etter dette virket han litt som lærer ved Trondheim katedralskole.[3] Anders fikk i 1703 ekspektanse på prestekallet efter sin far som var syk med nyrestein og alt.[4]

Anders returnerte til heimstaden for å bli kallskapellan, og ble i 1704 innsatt. Fire dager efter ble han gift med Rebecha Lorentzdatter Angell (1681–1735) som var datter av den styrtrike kjøpmann i Trondheim, han Lorentz Mortensen Angell (–1697), og ble dermed eier av det enorme Tjøttagodset som svigerfaren hadde tilegnet seg i 1675. Ho Rebecha hadde etter arveskiftet i 1703, fått 1/5 av arven, resten gikk til brødrene Albert, Lorentz, Hans og Peter. Anders kjøpte i tur og orden flere femtedeler av svogrene sine, først i 1705 fra svogeren Hans Angell, en rekke gårder i Vefsn, Rana, Tjøtta og Alstahaug til en pris av 4 900 riksdaler. Fra Peter Angell kjøpte han i 1706 ytterligere gårder, og endel skogeiendommer langs Vefsna og oppi Dunderlandsdalen.[5]

Han ble etterhvert forfremmet fra kapellan til sogneprest i Alstahaug. Fra 1715 medførte embetet også at han var forvalter av Nordlandske kirke- og skolefond. Han holdt også preste/kapellanskole på gården, den såkalte «skrothaugen».[6] Anders og Rebecha fikk ti barn. Albert Dass ble byfogd i Bergen. Jacob Dass ble lagmann i Nordland. Petter Dass arvet jordegodset. Abelone giftet seg med presten Sommer (som overtok efter Anders' død i 1736).

Dass døde som en velhavende mann i 1736 og etterlot seg en 28–30 hus og ei boksamling på 1 002 bind og 37 328 riksdaler.[7] Han ble lagt under sakristiet i kirka si, sammen med faren og etterkommerne,[8] og gjeldet delt i tre: Alstahaug, Hemnes og Nesna. Den som overtok på prestegården var hans svigersønn, lappemisjonær i Rana, han Morten Hansen Sommer (1704–1756) som også opprinnelig var fra Trondheim og hadde ektet Abel Margrethe Dass (1710–1791). Etter hans bortgang i 1765 var det i grunnen slutt med Dass på Alstahaug.[4]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Denne selvbiografiske fortegnelsen er også gjengitt av Frode Holthe, i hans slektsartikkel om Anders Dass.
  2. ^ Anders og magistergraden er nevnt i artikkelen Dikterpresten Petter Dass av Per Gjendem, som videre beretter at Anders Dass var kjent som en hensynsløs forretningsmann som sognebarna likte dårlig. Gjenden hevder også at Trondheims-kunstneren Peter Petersen Batta i 1728 malte Anders, og at maleriet som gikk tapt da man evakuerte Finnmark under den andre verdenskrig er bibeholdt i en svart-kvitt plate som i dag befinner seg ved, Arkeologisk avdeling, Universitetet i Tromsø.
  3. ^ Det er historiker Asle K. Brovoll som i artikkelen –Dette er Petter Dass (Adresseavisen, 19. april, 2000) hevder at Anders Dass både underviste i Trondheim, samt hadde hyppige turer til Melhus, dette i forbindelse med ekthets-debatten rundt portrettet av faren i Melhus kirke.
  4. ^ a b Det med ekspektanse og nyrestein er spesifikt nevnt av Rune Blix Hagen Hanne Lauvstad, i deres detaljerte livsbeskrivelse av faren Petter Dass, som årsaker til at Anders i 1703 kunne vende tilbake til heimbygda for å bli prest.
  5. ^ Det er den skolerte historiker Axel Coldevin som lister opp Anders Dass sine ervervelser i boken Jordegods og storgårder i Nord-Norge fra 1943, utgitt på F. Bruns Bokhandel i Trondheim.
  6. ^ Forholdene på Alstahaug er nøye beskrevet i boken Alstahaug kirke - en kulturskatt av Asle K. Brovoll, 1999
  7. ^ Anders' dødsbo er beskrevet av K. K. Gjelle i boken Alstahaug Kirke : med et lite tillegg om Alstahaug Prestegård, utgitt i Sandnessjøen av Helgelands blad i 1938.
  8. ^ Ifølge rettsmedisiner Per Holck er det vanskelig å identifisere hvilken av levningene som er Anders Dass, men i hans avhandling fra 1969 om Dass-slektens gravkammer i Alstahaug kirke, Helgeland fremgår det at det muligens er Anders som ligger i kiste nr. 6.