Nordlandsbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
To nordlandsbåter utenfor Svolvær i Lofoten ca. 1890. Den største (bakerst) er er fullastet.

Nordlandsbåt er en fellesbetegnelse for tradisjonelle båter bygd i Nordland, Troms eller Finnmark. Nordlandsbåten er den av de tradisjonelle norske båttypene som har størst geografisk utbredelse. Fra Bindal i sør til russergrensen i øst.

En nordlandsbåt kjennetegnes av den høye stevnen som står nesten vinkelrett på kjølen og av et langt, lett og slankt skrog. De har store, høye lyrodder, trekantede trestykker, opp fra nest øverste bordgang og oppover langs den meget høye stevntoppen; ofte strekker stevntoppen seg 50 cm over forreste ende av ripbordet – til tross for at ripbordet ender i en oppoverbøyd spiss.

Nordlandsbåtene er klinkbygde og har gjerne både årer og råseil. Båttypen ble bygd i store mengder, der hvor det fantes tømmer til bygginga. Vi vet at Saltdal, Rana, Vefsn og Bindal var blant de største byggestedene i det forrige århundret. I Salten ble båtene gjerne bygd med tømmer av furu, mens gran ble brukt mest i Bindal og Rana.

Mot slutten av 1800-tallet ble andre båttyper tatt i bruk i fiskeriene, både åpne båter og båter med dekk, og de tradisjonelle nordlandsbåtene ble nesten helt borte. De nye typene var ofte finneidbåter og listerbåter. De mindre størrelsene av den «klassiske» nordlandsbåten ble i stor utstrekning byttet ut med spissbåter; ranaspisse og saltdalspisse.

Oversikt over størrelser av nordlandsbåter[rediger | rediger kilde]

Nordlandsbåt
Hundromsfæring fra Rana.
Rigging av seil på en nordlandsbåt.

Oversikten over ulike størrelsene av nordlandsbåter er en relativ oversikt. Båten finnes i meget forskjellige størrelser, men det er ingen eksakte standardlengder; antall fot går på skjønnet til båtbyggeren og bruken båten er tiltenkt. De fleste størrelsene er de samme som på store deler av resten av kysten, og en del av betegnelsene er også de samme, mens noen kun finnes på nordlandsbåter, for eksempel betegnelsen 'fembøring'.

Færingen er grunnbåten i systemet, og den er rundt 14 fot. De største båtene var rundt 44 fot, men det finnes flere beretninger om ekstra store fembøringer. Den største som nevnes i litteraturen er på 58 fot. Av de rundt 160 oppmålte nordlandsbåtene finnes det således nesten ikke to like lange båter. De har omtrent alle sammen forskjellige lengder. På tross av dette finnes det likevel flere ulike kategorier med eget type navn. Navnet kunne variere i ulike regioner i Nord-Norge.

  • Færingen
Også kjent som: kjeks, sjun, toroms eller to-roring. Den er mellom 14 og 16 fot.
Den har to rom, framrom og atterrom, i tillegg til framskott og etterskott. Kan ros med to par årer.
  • Hundromsfæringen
Også kjent som kjeks og halvtredjerømming. Den har i tillegg et halvt rom på midten mellom framrommet og atterromet, og er rundt 17 fot.
  • Seksringen
Også kjent som kobbroms-båt, trerømming, treroring. Navnet seksring skal visst være mest brukt i Vesterålen: Båten har 3 hovedrom: framrom, midtrom og attrom. Den er rundt 20 fot og har tre par årer.
  • Halvfjerderømmingen
Er også kjent som Seksring, Treogenhalvroms,, Kobberomsbåt (kobbring) og Bunkeromsbåt. I Vesterålen ble den og kjent som Stor færing. Den er rundt 22 fot. Ros også med tre par årer, men har et halvt rom mer en seksringen framrom, halvrom (bunkerrom kobberrom), bakrom (attersegla), atterrom (høvedsmannsrom).
  • Firroringen
Også kjent som skottkeiping. Firroringen rundt 24 fot og har fire par årer. Den har 4 rom, framrom, fremmersegla, bakrom (attersegla) og atterrom (høvedsmannsrom).
  • Halvfemterømmingen
Er og kjent som skottkeiping, Kobberomsbåt (kobring) og Bunkeromsbåt. Den har et halvt rom mer enn firroingen og er rundt 28-30 fot. Framrom, fremmersegla, halvrom (kobberom, bunkerrom), bakrom (attersegla), atterrom (høvedsmannsrom).
  • 5 roms Åttringen
Hadde oppringelig fire årepar. Den er rundt 34 fot. Rommene har benevningene framrom, fremmersegla, attersegla (steinrom), bakrom, atterrom (høvedsmannsrom).
  • 6 roms Åttringen
Hadde fem årepar og var og kjent som storåttring, seksroring og fembøring. Båten var mellom 34 og 42 fot og hadde disse rommene, skottrom, framrom, fremmersegla, attersegla (steinrom), bakrom, atterrom (høvedsmannsrom).
  • Fembøringen
Er den største nordlandsbåten og har fem eller seks årepar. 1: skottrom, 2: framrom, 3: fremmersegla, 4-5: attersegla (steinrom), 6: bakrom, 7: atterrom (høvedsmannsrom). Den kunne bli opptil 48 fot.
  • Stor-fembøring
Er en betegnelse for de ekstra store fembøringene. 1: skottrom, 2: framrom, 3-4: fremmersegla, 5-6: attersegla (steinrom), 7: bakrom, 8: atterrom (høvedsmannsrom). I Gratangen i Troms prates det ennå om en enorm fembøring på 52 fot som ble bygd der.

Typer av nordlandsbåter[rediger | rediger kilde]

Nordlandsbåter under innseilingen til Forbundet Kystens landsstevne i Bodø 2006
Fylkesvåpenet for Nordland er dekorert med en stilisert nordlandsbåt. Våpenskjoldet er fra 1965.

Flere av de forskjellige byggeområdene som er nevnt, har litt ulike typer av nordlandsbåter, men det er usikkert hvor stor forskjellene på disse distrikttypene er. I begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd egne sneiseilbåter, båter som var beregnet for gaffelrigg i stedet for råseil, og som derfor måtte være noe bredere og dypere enn råseilbåtene. Og i første halvpart av 1900-tallet ble det bygd nordlandsbåter tilpasset innenbordsmotor, tydeligere bredere og dypere enn andre nordlandsbåter, f. eks. motorseksring og motoråttring.

Før ca. 1860 hadde nordlandsbåten en lavere form, uten vaterbord og/eller skvettrip, og steile, men buede stevner, og ble fra rundt midten av 1800-tallet kalt for krumstevninger, for å skjelne dem fra de «moderne», rett-stevnede nordlandsbåtene. Også disse hadde store lyrodder, like høye og enda bredere enn på de «moderne» nordlandsbåtene. I fiskeriene gikk krumstevningene etterhvert ut av bruk, erstattet av de «moderne» nordlandsbåtene med de rette stevnene. På slutten av 1900-tallet «gjenoppsto» denne krumstevningstypen, og er nå relativt godt utbredt til fritidsbruk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]