Nordlandsbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
To nordlandsbåter utenfor Svolvær i Lofoten ca. 1890. Den største (bakerst) er er fullastet.

Nordlandsbåt er en fellesbetegnelse for tradisjonelle, klinkbygde båter bygd i Nordland, Troms eller Finnmark. Nordlandsbåten er den av de tradisjonelle norske båttypene som har størst geografisk utbredelse, fra Bindal i sør til russergrensen i øst.

De er bygget som det beste kompromisset mellom en båt som skal gå lett for både årer og seil, men og være så lett som mulig å trekke på land for å ikke bli slått til pinneved i fjæra. Sterk konkurranse mellom fiskere gjorde at fiskeværene de rodde ut fra, lå så langt ut i havet og nær fisken som mulig. Kysten langs Nord-Norge er værutsatt og det gikk lang tid før man fikk havneanlegg som beskyttet båtene godt nok mot dårlig vær.

Utseendemessig kjennetegnes en nordlandsbåt av stevnen som står nesten loddrett opp av vannet, og av et langt, lett og slankt skrog. På innsiden av ripbordet, stående oppå den øverste bordet i siden, er de trekantede lyroddene. De skal følge stevnen omtrent halvveis opp fra der hvor ripbordet slutter, og mot stevntoppen. Gjennom nordlandsbåtens historie har stevnhøyden økt gjennom tidene, og gitt båten et visuelt uttrykk som minner om ei øks som klyver sjøen. Den høye stavnen går igjen akter. Et annet trekk som er bare de minste færingingene ikke har, er krysstokken på framstevenen. Dette er er horisontalt stykke som brukes til å legge tau, årer og master på for å skåne ripa.

Båttypen ble bygd i store mengder, der hvor det fantes tømmer til bygginga. Vi vet at Saltdal, Rana, Vefsn og Bindal var blant de største byggestedene på 1800-tallt. I Salten ble båtene gjerne bygd med tømmer av furu, mens gran ble brukt mest i Bindal og Rana.

Mot slutten av 1800-tallet ble andre båttyper tatt i bruk i fiskeriene, både åpne båter og båter med dekk, og de tradisjonelle nordlandsbåtene ble nesten helt borte. De nye typene var ofte finneidbåter og listerbåter. De mindre størrelsene av den «klassiske» nordlandsbåten ble i stor utstrekning byttet ut med spissbåter; ranaspisse og saltdalspisse.

Oversikt over størrelser av nordlandsbåter[rediger | rediger kilde]

Nordlandsbåt
Hundromsfæring fra Rana.
Rigging av seil på en nordlandsbåt.

Oversikten over ulike størrelsene av nordlandsbåter er en relativ oversikt. Båten finnes i meget forskjellige størrelser, men det er ingen eksakte standardlengder; antall fot går på skjønnet til båtbyggeren og bruken båten er tiltenkt. De fleste størrelsene er de samme som på store deler av resten av kysten, og en del av betegnelsene er også de samme, mens noen kun finnes på nordlandsbåter, for eksempel betegnelsen 'fembøring'.

Færingen er grunnbåten i systemet, og den er rundt 14 fot. De største båtene var rundt 44 fot, men det finnes flere beretninger om ekstra store fembøringer. Den største som nevnes i litteraturen er på 58 fot. Av de rundt 160 oppmålte nordlandsbåtene finnes det således nesten ikke to like lange båter. De har omtrent alle sammen forskjellige lengder. På tross av dette finnes det likevel flere ulike kategorier med eget type navn. Navnet kunne variere i ulike regioner i Nord-Norge.

Det er i utgangspunktet to måter å angi størrelser på. Enten æring-systemet som angir antall årepar, eller å angi antall hele og halve rom. De halve rommene får litt forskjellige benevnelser etter hvilket antall hele rom båten har. Hundrom, kobbrom og bunkerrom har alle norrønt opphav, og beskriver et lite lasterom i båten.

  • Færingen
Også kjent som: kjeks, sjun, toroms eller to-roring. Den er mellom 14 og 16 fot.
Den har to rom, framrom og atterrom, i tillegg til framskott og etterskott. Kan ros med to par årer.
  • Halvtredjerømming
Også kjent som kjeks og hundromsfæring (æring-system) . Den har i tillegg et halvt rom på midten mellom framrommet og atterromet, og er rundt 17 fot.
  • Trerømming
Også kjent som, seksring eller treroring (etter æring-systemet). Båten har 3 hovedrom: framskott, midtrom og attrom. Den er rundt 20 fot og har tre par årer.
  • Halvfjerderømmingen
Er også kjent som treogenhalvroms, kobberomsbåt (kobring) og bunkeromsbåt. Den er rundt 22 fot. Ros også med tre par årer, men har et halvt rom mer en seksringen framrom, halvrom (bunkerrom kobberrom), bakrom (attersegla), atterrom (høvedsmannsrom).
  • Firroringen
Firroringen rundt 24 fot og har fire par årer. Den har 4 rom, framrom, fremmersegla, bakrom (attersegla) og atterrom (høvedsmannsrom). I firroringen er framskottet romslig nok til at noen haddee et ekstra årepar og ei løs tofte slik at en mann kunne sitte her og andøyve (holde båten i ro mot vinden), mens de andre fisket. Dette kaltes da for en skottkeiping.
  • Halvfemterømmingen
Er og kjent som kobberomsbåt (kobring) og bunkeromsbåt. Den har et halvt rom mer enn firroingen og er rundt 28-30 fot. Framrom, fremmersegla, halvrom (kobberom, bunkerrom), bakrom (attersegla), atterrom (høvedsmannsrom). Også denne typen var ofte skottkeipinger.
  • 5 roms Åttringen
Den er rundt 34 fot. Rommene har benevningene framrom, fremmersegla, attersegla (steinrom), bakrom, atterrom (høvedsmannsrom). Lenger sør i Norge brukes begrepet åttring om en båt med fire rom og fire årepar. Opprinnelig var nok dette og tilfellet i Nord-Norge, men navnet ble med bruken av båten, ikke størrelsen. Så når båten vokste med et helt rom, så fikk båtene med fire rom ny betegnelse.
  • 6 roms Seksroring
Hadde fem årepar og var og kjent som storåttring, og fembøring. Båten var mellom 34 og 42 fot og hadde disse rommene, skottrom, framrom, fremmersegla, attersegla (steinrom), bakrom, atterrom (høvedsmannsrom). Begrepet seksroring var i senere tid nesten forsvunnet helt fra bruken, men dette var den "opprinnelige" fembøringen. Det var ikke før sent i nordlandsbåtens historie at det lønnet seg for fiskebåter å være større enn dette.
  • Fembøringen
Er den største nordlandsbåten og har fem eller seks årepar. 1: skottrom, 2: framrom, 3: fremmersegla, 4-5: attersegla (steinrom), 6: bakrom, 7: atterrom (høvedsmannsrom). Den kunne bli opptil 48 fot. Opphavet til begrepet er litt uklart, men det kan komme av at det gammelnorske ordet fimr/fem, som beskriver en som er rask. Sammen med begrepet byrding eller børing som var et lastefartøy ville dette bety at størrelsen opprinnelig var de minste og raskeste lastebåtene.
  • Stor-fembøring
Er en betegnelse for de ekstra store fembøringene. 1: skottrom, 2: framrom, 3-4: fremmersegla, 5-6: attersegla (steinrom), 7: bakrom, 8: atterrom (høvedsmannsrom). I Gratangen i Troms prates det ennå om en enorm fembøring på 52 fot som ble bygd der. Men så store båter var sjeldne og begynner å trekke mot tendringer, som var rene lastebåter.

Typer av nordlandsbåter[rediger | rediger kilde]

Nordlandsbåter under innseilingen til Forbundet Kystens landsstevne i Bodø 2006
Fylkesvåpenet for Nordland er dekorert med en stilisert nordlandsbåt. Våpenskjoldet er fra 1965.

Flere av de forskjellige byggeområdene som er nevnt, har litt ulike typer av nordlandsbåter, men det er usikkert hvor stor forskjellene på disse distrikttypene er. I begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd egne sneiseilbåter, båter som var beregnet for gaffelrigg i stedet for råseil, og som derfor måtte være noe bredere og dypere enn råseilbåtene. Og i første halvpart av 1900-tallet ble det bygd nordlandsbåter tilpasset innenbordsmotor, tydeligere bredere og dypere enn andre nordlandsbåter, f. eks. motorseksring og motoråttring.

Før ca. 1860 hadde nordlandsbåten en lavere form, uten vaterbord og/eller skvettrip, og steile, men buede stevner, og ble fra rundt midten av 1800-tallet kalt for krumstevninger, for å skjelne dem fra de «moderne», rett-stevnede nordlandsbåtene. Også disse hadde store lyrodder, like høye og enda bredere enn på de «moderne» nordlandsbåtene. I fiskeriene gikk krumstevningene etterhvert ut av bruk, erstattet av de «moderne» nordlandsbåtene med de rette stevnene. På slutten av 1900-tallet «gjenoppsto» denne krumstevningstypen, og er nå relativt godt utbredt til fritidsbruk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]