Dativ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app Volume Manager.pngSnever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Artikkelen sier ikke noe om dativ i ikke-germanske språk
Kasus
Abessiv
Ablativ
Absolutiv
Akkusativ
Adessiv
Adverbial
Allativ
Antessiv
Aversiv
Benefaktiv
Dativ
Delativ
Direkte
Distantitiv
Distributiv
Distributiv-temporal
Dubitiv
Eksessiv
Ekvativ
Elativ
Essiv
Formell essiv
Modal essiv
Evitativ
Final
Formal
Genitiv
Illativ
Inessiv
Instruktiv
Instrumentalis
Karitiv
Causal
Kausal-final kasus
Komitativ
Lativ
Lokativ
Medial
Modal
Multiplikativ
Nominativ
Oblik
Objektiv
Partitiv
Perlativ
Possessiv
Postessiv
Postposisjonell
Preposisjonell
Privativ
Proksimativ
Prolativ
Prosekutiv
Separativ
Sosiativ
Subessiv
Sublativ
Superessiv
Superlativ
Temporal
Terminativ
Translativ
Vialis
Vokativ
Morfosyntaktisk parallellstilling
Absolutiv
Akkusativ
Ergativ
Instrumentalis
Instrumental-komitativ
Intransitiv
Nominativ
Pegativ

Dativ (av lat. dare, «gi») er betegnelsen på en morfologisk kasus. Syntaktisk er dativ ofte kasus for indirekte objekt, eller den kan være styrt av preposisjoner og adjektiver. Dativ kan også forekomme som (oblikt) subjekt.

Kasus dativ finnes i flere moderne språk, som f. eks. i de germanske språkene som tysk, færøysk og islandsk. Dativ fins også i enkelte norske dialekter, men må i moderne norsk ansees for rester fra gammelnorsk.

Dativ brukes som regel i språk og dialekter som har fire eller færre kasus (som tysk og hedemarksmålet) for når man er i eller et område. Det er også visse preposisjoner som styrer bruken (som nevnt i begynnelsen). Det er derfor vi ser at dativsuttrykkene i moderne norsk oftest har en preposisjon foran seg.


Rester av dativ i moderne norsk[rediger | rediger kilde]

Rester av dativ i moderne norsk skriftspråk fins i faste uttrykk som i live, av gårde, gå mann av huse, i hende og tatt av dage .


Flere eksempler:
«å falle i søvn», men «å gå i søvne» eller «å snakke i søvne» .

Også: «å bli blind», men «å gå i blinde».


Grammatikalsk ukorrekt: «Trond snakker i søvn»
Grammatikalsk korrekt: «Trond snakker i søvne»

Ukorrekt: «Nora famler rundt i blind»
Korrekt: «Nora famler rundt i blinde»


Det velbrukte uttrykket «fordi» kommer faktisk opprinnelig av to ord: «for» og «di». '«'Di» er dativ av «det», så det man egentlig sier er «for det» (se eksempelet under:)

«Han kom fra di i live» (gammelnorsk) som betyr «han kom fra det i live».

Dativ i norske dialekter[rediger | rediger kilde]

Fra det gamle hedemarksmålet ved Hamar-området[rediger | rediger kilde]

For den utenforstående har setningene:


I.«Guren går på Foss-skola» -- a-ending av hunkjønnsord er etter hovedregelen (det kan være unntak) akkusativ dvs. beveger seg mot, gjennom etc.

II.«Guren går på Foss-skolen» --en-ending av hunkjønnsord er etter hovedregelen (det kan være unntak) dativ


akkurat samme betydning. For den innforståtte har disse setningene ulik betydning. Den første setningen forteller at Guren er på veg til skolen (fordi her er skola akkusativ av skole), mens den andre forteller at Guren er elev ved skolen (fordi her er skolen dativ av skole).

Flere eksempler:


Eksempel 1:

I. «Hæn Ola går ned på vegen» → en-endelse i hankjønnsord → akkusativ → på vei ned mot veien

II. «Hæn Ola går nedpå vega». → a-endelse i hankjønnsord → dativ → er allerede på/oppå stedet (i dette tilfellet: veien)

Forklaring:

I. Ola er på vei ned mot veien.

II. Ola allerede på veien mens han går bortover.


Eksempel 2:

I. «Je kjøre ti bila» → a-endelse i hankjønnsord → dativ

II. «Je kjøre ti bilen» → en-endelse i hankjønnsord → akkusativ

Forklaring:

I. Jeg-personen kjører i en bil. Han/hun sitter allerede inni bilen.

II. Jeg-personen kjører på en annen bil. Setningen har heller ingen spesifisering av hva jeg-personen kjører, bare at vedkommende kjører på en annen bil.


Eksempel 3:

I. «Hu Stine går i dusja»

II. «Hu Stine går i dusjen»

Forklaring:

I. Stine er allerede i dusjen, samtidig som hun går rundt.

II. Stine er på vei inn i dusjen.


Ubestemt entall Bestemt entall Ubestemt flertall Bestemt flertall Dativ entall Dativ flertall
en bakke bakken bakker bakken bakka bakkom
ei flugu flugua flugur flugun flugu'n fluguom
ei flaske flaska flasker flasken flasken flaskom
et tre tree(t) trer trea tre'n treom

Andre eksempler der dativ er brukt:

  • «Je(nom.) ser gjønnom kvisten (akk. entall) på treom(dat. flertall)»
  • «Je (nom) går med hænnom(dat. av "han")»
  • «Kvista(nom flertall) sitt på tre'n(dat. entall) »
  • «Hæn far(nom.) står oppi bakka (dat.)»
  • «Huset(nom.) ligg synnamed vatni(dat.)»

Fra valdresdialekten[rediger | rediger kilde]

Dativsformene i valdresdialekten er gradvis i ferd med å bli utryddet. Det finnes fortsatt voksne som benytter dativ mer eller mindre konsekvent, men det blir færre og færre av dem. Det er dativ ved preposisjon som er mest i bruk i dag, men dativ ved verb og adjektiv forekommer også. Dativ ved adjektiv er den sjeldnere av de to.[1]

I. «/e ɛ på stø:le

II. «/e ˘raise på stø:ln

Forklaring:

I. Jeg er på Stølen nå

II. Jeg reiser til Stølen


Andre eksempler:

  • «/e ga o Hans ai bo:k/» (Jeg gav [han] Hans ei bok)
  • «/ska du te:n Olga i ˘mørgo?/» (Skal du til [hu] Olga i morgen?)

Fra nordmørsdialekten[rediger | rediger kilde]

Som i valdresdialekten, er dativsformene i gradvis i ferd med å bli utryddet. Det finnes fortsatt voksne som benytter dativ mer eller mindre konsekvent, men det blir færre og færre av dem. I indre strøk, eksempelvis Surnadal til Eidsøra, er det fortsatt vanlig å bruke dativ i dagligtale. I Kristiansund og på Sunndalsøra er dativen forsvunnet. Kystnære tettsteder som f.eks. Smøla mangler også dativ. Det er dativendinger på substantiv ved stillstandsindikerende preposisoner, samt indirekte objekt (ikke konsekvent).

Dativformen "di" av "det" brukes. Denne formen må ikke forveksles med "di", som markerer direkte objekt av "dere". (Nynorsk: "de")

Eksempel: (sterkt hannkjønn entall)

I. «E e på gara» (dativ)

II. «E sjer 'na gar'n» (akkusativ)

Forklaring:

I. Jeg er på Gården (ordet "gården" står i dativ)

II. Jeg ser på denna gården.

Intetkjønn bøyes på samme måte som sterke hannkjønn. F.eks. et hus.

Eksempel: (svakt hannkjønn entall)

I. «E e i hagå» (dativ)

II. «E sjer haganj» (akkusativ)

Forklaring:

I. Jeg er i hagen (ordet "hagen" står i dativ)

II. Jeg ser hagen.


Eksempel: (hunnkjønn entall)

  • «E vea i elven» (Jeg vadet i elven) (dativ)'
  • «E minnjes elva» (Jeg husker elven) (akkusativ)'

Her er "elven" i dativ, mens "elva" er akkusativ.

I flertall er endingen "å" , uavhengig av kjønn.

Rester av dativ i engelsk[rediger | rediger kilde]

I engelsk har dativ gått ut av normert bruk, men man finner dativsrester her også. Typiske eksempler er «methinks» som betyr «for meg virker det som», og også spørreordet «who» (hvem) har dativ «whom».

«To whom did you give the present?» (Hvem ga du gava til?/ lit. Til hvem(dat.) gjorde du gi presangen?)

«Methinks that you are lying right now!» («Jeg tror at du lyver nå!»/lit. «For meg virker det som du lyver akkurat nå!»)

Dativ i tysk[rediger | rediger kilde]

Dativet brukes oftest for å markere det indirekte objektet på tysk:

  • «Ich gebe einem Norweger das Buch.» → Jeg(subjekt) gir en norske(indirekte objekt) (denne) boka(direkte objekt).

Men også etter preposisjonene: aus, außer, bei, mit, nach, seit, von, zu og dessuten gegenüber, er det alltid dativ selv om objektet ikke nødvendigvis er indirekte objekt. Man sier at preposisjonen styrer dativ.

Det finnes også preposisjoner som styrer både akkusativ og dativ: an, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor, og zwischen. Når man skal bruke akkusativ, og når man skal bruke dativ, avhenger på om man gjør noe med eller mot objektet (akkusativ), eller om man setter noe oppå, under, i, etc. objektet (dativ). F. eks.

  • «Das Buch steht auf dem Tisch» (dativ: «boka står (oppe) på bordet»)
  • «Ich stelle das Buch auf den Tisch» (akkusativ: «jeg setter/legger boka på bordet»).

Det er også noen verb som styrer dativ, bla: folgen, helfen and antworten:

  • «Meine Freunde helfen mir» («vennene mine hjelper meg»)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Inger Hekneby. På isa på mjøsen, noen opptegnelser om hedemarksmål». Oplandske Bokforlag ANS 1999. ISBN 82-7518-080-5