Arne Durban

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Durban
Arne Durban på 1970-tallet med sin portrettbyste av forleggeren Henrik Groth.
Foto:Sverre Heiberg / Oslo Museum
Født16. juni 1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kragerø
Død18. mars 1993[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseBilledhugger, biograf Rediger på Wikidata
SøskenHalvor Durban-Hansen[5]
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund[1]

Arne Durban (født 16. juni 1912 i Kragerø, død 18. mars 1993) var en norsk billedhogger. Han er særlig kjent for naturalistiske og myke skulpturer av kvinner, barn og dyr samt en lang rekke portrettbyster.

Arne Durban studerte møbeldesign ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo og skulptur ved Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen fra 1933 til 1936. Han debuterte på Høstutstillinga i 1933. Durban utførte en rekke offentlige arbeider og er representert med arbeider i 30 byer i Norge, først og fremst bronseskulpturer, men også utsmykninger hogd i granitt, for eksempel til Oslo rådhus. Arne Durban var også kunstkritiker i Morgenbladet og skreiv flere bøker om billedkunst og kunstnere, blant annet om Kaare Espolin Johnson i 1979.

Durban var bosatt og hadde atelier i «kunstnerkolonien» på Ekely i Oslo, tomta der Edvard Munch tidligere bodde.

Arne Durban og kona hans opprettet Nini og Arne Durbans astmafond. Fondet er delvis tilknyttet Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) og har en grunnkapital på over tretti millioner kroner.[trenger referanse] De opprettet også Nini og Arne Durbans legat for støtte til kreftrammede personer og deres familier. Legatet har en grunnkapital på tyve millioner kroner og administreres av Kreftforeningen.

Offentlige arbeider (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Arendal: Liten pike med fugl – bronseskulptur i Pollen
  • Bodø: Sittende mor med to barn – bronseskulptur
  • Drammen:
    • Sittende kvinne (1958)
    • Ung pike med due (1969)
    • Gutt med fugl (1965)
    • Pike på stranden (1966)
  • Fredrikstad: Gutt som blåser på horn – bronseskulptur
  • Gjøvik: Rådyrkalv – bronseskulptur
  • Grimstad: Plantende kvinne – bronseskulptur
  • Halden:
    • Liten pike (1965) - bronseskulptur
    • Stående pike (1965) - bronseskulptur
    • Rådyr med kalv (1965) - bronseskulptur
  • Hamar:
    • Råbukk – Hamar park
    • Rådyrfamilie – Hamar park
  • Haugesund:
    • Sittende kvinne – Rådhusplassen
    • Gro – Bibliotekplassen

Gro ble opprinnelig utført i marmor i 1949. På 1970-tallet ble den originale marmorstatuen utsatt for hærverk og knust. Arne Durban hadde den originale modellen/støpeformen på sitt verksted. Det ble derfor mulig å fremstille en ny statue, denne gang i bronse.

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • 1942: Norsk skulptur gjennom hundre år
  • 1943: Malerskikkelser fra 80-årene
  • 1945: Gustav Vigeland
  • 1947: Om skulptur. En introduksjon
  • 1948: Malerskikkelser fra 1800-1880
  • 19511953: Malerier fra Norge . B.1 . Kunst fra det nittende århundre
  • 19511953: Malerier fra Norge . B.2 . Fram til en kulturstrid
  • 19511953: Malerier fra Norge. Fram til en kulturstrid (tre bind samlet i ett)
  • 1977: Vigeland-portretter
  • 1979: Kaare Espolin Johnson
  • 1984: Bokgrafikeren Hans Gerhard Sørensen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Arne Durban, (16.juni 1912 - 18.mars 1993).»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Eg. Durban-Hansen, Norsk biografisk leksikon ID Arne_Durban, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Arne_Durban, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 6b3d9963-3f3d-4074-9027-ccd3deecdd5c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ nbl.snl.no, besøkt 24. april 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]