Umesamisk
| Umesamisk | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Brukt i |  Sverigetidligere også  Norge |
||
| Antall brukere | ~10[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon |
Uralsk Finsk-ugrisk Samisk Vestsamisk Umesamisk |
||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | smi | ||
| ISO 639-3 | sju | ||
|
Portal: Språk |
|||
Umesamisk er et samisk språk i den uralske språkfamilien, som blir talt av umesamer. De få talerne som er igjen bor i Sverige.
Umesamisk ble tidligere også talt på norsk side i Hemnes og Rana. For eksempel er det mulig at gardsnavnet Finneid i Hemnes vitner om samenes tilstedeværelse. «Finn» er nemlig den gamle norske betegnelsen for same.[2]
Innhold |
Kategorisering [rediger]
Det umesamiske språkets posisjon i det samiske dialektkontinuum er omstridt. Umesamisk er noen ganger kategorisert sammen med sørsamisk som tilhørende den sørlige greinen av de samiske språkene. Andre oppfatter umesamisk som den sørligste dialekten av de sentrale samiske språkene (pitesamisk og lulesamisk).
Umesamisk ble i eldre tid talt av mange såkalte skogs-samer. Det er gode grunner til å anta at samisk i eldre tider ble talt i de svenske skogsområdene. Den geografiske beliggenheten til det umesamiske språket, kan tyde på at det har sin opprinnelse i skogs-dialekter, og at dets spredning til fjellområdene skyldes endrede samfunnsforhold.[3] Enkelte språkelementer er felles for umesamisk og de nordlige lulesamiske skogsdialektene.
Umesamisk litteratur [rediger]
Umesamisk var det første samiske språket som omfattende ble tatt i bruk skriftlig. I 1738 publiserte den svenske presten Per Fjellström i Lycksele en beskrivelse av umesamisk grammatikk (Grammatica Lapponica) og en svensk-umesamisk ordbok (Sueco-Lapponicum).
Det nye testamente ble utgitt på umesamisk i 1755. Den første samiske bibelen ble utgitt på umesamisk i 1811, under tittelen Tat Ajles Tjalog (Den Hellige Skrift).
Mangler offisielt skriftspråk [rediger]
På tross av dette har umesamisk ikke noe offisielt skriftspråk. I 1999 foreslo det svenske sametinget et offisielt umesamisk skriftspråk. Forslaget ble i januar 2000 lagt frem for FN.[4]
Truet språk [rediger]
Umesamisk er bortimot utdødd. I 1995 var det kun 1000 etniske umesamer igjen, fordelt i Lycksele, Malå, området omkring Tärnaby og Sorsele
I 2000 var det, ifølge språkforskeren Tapani Salminen, bare omkring 20 gjenværende samer som snakket umesamisk i Sverige, beboende i de svenske kommunene Arjeplog og Arvidsjaur. Ifølge språkforskeren Trond Trosterud, var det i 2007 bare 10 personer igjen som snakker umesamisk, og de var alle over 65 år gamle.[5]
Umesamisk er derfor et døende språk.
I 2008 ble den svenske språklæreren Henrik Barruk tildelt språkprisen Gollegiella for sine bestrebelser i å bevare det umesamiske språket som et levende språk.[6]
Grammatikk [rediger]
Stadieveksling [rediger]
Ulik sørsamisk har umesamisk stadieveksling (konsonantveksling). Den er likevel mer begrenset enn i de mer nordlige samiske språk (pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk), og forekommer bare etter lange vokaler eller diftonger. Konsonanter etter en kort vokal har ikke konsonant-veksling.
Kasus [rediger]
Pronomen [rediger]
Verb [rediger]
Person [rediger]
Umesamiske verb har bøyningsklasser for tre person-klasser:
- første person
- andre person
- tredje person
Modi [rediger]
Numerus [rediger]
Umesamiske verb har bøyningsklasser for tre grammatiske tall (numerus):
- entall
- totall
- flertall
Tempus [rediger]
Negative verb [rediger]
I likhet med med finsk, estisk og andre samiske dialekter, har umesamisk negative verb. På umesamisk faller negative verb sammen med et verbs modus (indikativ og imperativ), person (første, andre og tredje) og numerus (entall, totall og flertall).
Referanser [rediger]
- ^ M. Paul Lewis (red): 2009. Ethnologue: Languages of the World, Sixteenth edition, SIL International, Dallas, Texas
- ^ Oluf Rygh: Norske Fjordnavne, Sproglig-historiske studier tilegnede Professor C. R. Unger, Kristiania, 1896
- ^ Lars-Gunnar Larsson: Saami Speakers in Central Sweden, Folia Uralica Debreceniensia 12, Debreceni Egyetem Finnugor Nyelvtudományi Tanszék, Debrecen 2005, pp 59–68.
- ^ United Nations Group of Experts on Geographical Names, Working Paper No. 66, Item 16 of the Provisional Agenda: Standardization in Multilingual Areas. The Saami Languages in Norden, Twentieth Session, New York 17 – 28 January 2000
- ^ http://www.sapmi.se
- ^ (no) (12. november 2008). Den samiske språkprisen Gollegiella går til Utsjok sameforening og en svensk lærer i umesamisk.. NRK Sámi Radio. Besøkt 17. januar 2009. «Henrik Barruk fra Sverige har arbeidet i tyve år for det umesamiske språket som holdt på å dø ut i Sverige. Barruk har lenge undervist i umesamisk. Dessuten har han blant annet dokumentert språket og produsert tekster, ordlister og bøyningsmønster for undervisningen i umesamisk.»
Litteraturhenvisninger [rediger]
- Wolfgang Schlachter: Wörterbuch des Waldlappendialektes von Malå und Texte zur Ethnographie, Lexica Societatis Fenno-Ugricae XIV, Helsinki, 1958
- Gordon, Raymond G., Jr. (ed.): Ethnologue: Languages of the World, 15. utgave, Dallas, Texas, SIL International, 2005.
|
||||||||
|
||||||||||
