Umesamisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Umesamisk
Umesamisk er nr. 2 på dette kartet.
Umesamisk er nr. 2 på dette kartet.
Brukt i Sverige Sverige
tidligere også Norge Norge
Antall brukere ~10[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Uralsk
Finsk-ugrisk
Samisk
Vestsamisk
Umesamisk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-2 smi
ISO 639-3 sju

Portal: Språk

Umesamisk er et samisk språk i den uralske språkfamilien, som blir talt av umesamer. De få talerne som er igjen bor i Sverige.

Umesamisk ble tidligere også talt på norsk side i Hemnes og Rana. For eksempel er det mulig at gardsnavnet Finneid i Hemnes vitner om samenes tilstedeværelse. «Finn» er nemlig den gamle norske betegnelsen for same.[2]

Kategorisering[rediger | rediger kilde]

Det umesamiske språkets posisjon i det samiske dialektkontinuum er omstridt. Umesamisk er noen ganger kategorisert sammen med sørsamisk som tilhørende den sørlige greinen av de samiske språkene. Andre oppfatter umesamisk som den sørligste dialekten av de sentrale samiske språkene (pitesamisk og lulesamisk).

Umesamisk ble i eldre tid talt av mange såkalte skogs-samer. Det er gode grunner til å anta at samisk i eldre tider ble talt i de svenske skogsområdene. Den geografiske beliggenheten til det umesamiske språket, kan tyde på at det har sin opprinnelse i skogs-dialekter, og at dets spredning til fjellområdene skyldes endrede samfunnsforhold.[3] Enkelte språkelementer er felles for umesamisk og de nordlige lulesamiske skogsdialektene.

Umesamisk litteratur[rediger | rediger kilde]

Umesamisk var det første samiske språket som omfattende ble tatt i bruk skriftlig. I 1738 publiserte den svenske presten Per Fjellström i Lycksele en beskrivelse av umesamisk grammatikk (Grammatica Lapponica) og en svensk-umesamisk ordbok (Sueco-Lapponicum).

Det nye testamente ble utgitt på umesamisk i 1755. Den første samiske bibelen ble utgitt på umesamisk i 1811, under tittelen Tat Ajles Tjalog (Den Hellige Skrift).

Ortografi[rediger | rediger kilde]

På tross av sin lange litterære tradisjon, gikk det lang tid før umesamisk fikk et offisielt skriftspråk.

I 1999 foreslo det svenske sametinget et offisielt umesamisk skriftspråk. Forslaget ble den 28. januar 2000 lagt frem for FN.[4]

En uoffisiell umesamisk ortografi ble lenge tatt i bruk lokalt i Sverige, deriblant av kommunene Umeå og Lycksele. Den 27. april 2010 ble den godkjent av den samiske språknemnden Sámi giellalávdegoddi i Karasjok.[5] Den 26. februar 2014 ble den også godkjent av Sametingets språknemnd i Umeå, og umesamisk ble dermed et offisielt språk.[6][7]

Truet språk[rediger | rediger kilde]

Umesamisk er bortimot utdødd. I 1995 var det kun 1000 etniske umesamer igjen, fordelt i Lycksele, Malå, området omkring Tärnaby og Sorsele

I 2000 var det, ifølge språkforskeren Tapani Salminen, bare omkring 20 gjenværende samer som snakket umesamisk i Sverige, beboende i de svenske kommunene Arjeplog og Arvidsjaur. Ifølge språkforskeren Trond Trosterud, var det i 2007 bare 10 personer igjen som snakker umesamisk, og de var alle over 65 år gamle.[8]

Umesamisk er derfor et døende språk.

I 2008 ble den svenske språklæreren Henrik Barruk fra Storuman tildelt språkprisen Gollegiella for sine bestrebelser i å bevare det umesamiske språket som et levende språk.[9] I Malå har det siden 2001 vært undervist i sørsamisk, og siden 2010 i umesamisk.[10]

Musikkstudenten Katarine Barruk fra Storuman ble i 2012 utnevnt til «årets unge kunstner» på festivalen Riddu Riđđu, etter å ha fremført sine sanger på umesamisk.[11]

Høsten 2014 blir det påbegynt en lærerutdanning i umesamisk ved Umeå Universitet. Målet er å ha ferdigutdannet tre lærere fra og med høsten 2016.[12]

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Stadieveksling[rediger | rediger kilde]

Ulik sørsamisk har umesamisk stadieveksling (konsonantveksling). Den er likevel mer begrenset enn i de mer nordlige samiske språk (pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk), og forekommer bare etter lange vokaler eller diftonger. Konsonanter etter en kort vokal har ikke konsonant-veksling.

Kasus[rediger | rediger kilde]

Umesamisk har 10 kasus. Flere av disse er felles for mange samiske språk. Nedenfor er kasusene i umesamisk sammenlignet med sørsamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk og skoltesamisk. Kasusene er felles for disse språkene om ikke annet er nevnt. Som eksempel vises bøyningen av det umesamiske navnet for gamme.

Grammatiske kasus[rediger | rediger kilde]

De grammatiske kasus nominativ, akkusativ og genitiv er felles. Unntaket er nordsamisk som inneholder et sammensatt akkusativ/genitiv. I likhet med lule- og skoltesamisk har umesamisk også partitiv (delform), som er fraværende i sør-, pite- og nordsamisk.

Det umesamiske navnet for gamme er i nominativ (subjekt) gåhtie (gåetie på sør- og goahti på nordsamisk). I akkusativ (objekt) blir dette gådieb (sørsamisk: gåetieb) og i genitiv (eiendomsform) gådien (sørsamisk: gåetien). På nordsamisk heter det goađi i både akkusativ og genitiv.

Lokale kasus[rediger | rediger kilde]

Også illativ er felles. I likhet med sør-, pite- og lulesamisk har umesamisk de to lokale kasusene inessiv og elativ. Nord- og skoltesamisk benytter istedet lokativ.

Illativ (til gammen) på umesamisk er gåhtáje (sørsamisk: gåatan), inessiv (på gammen) er gåedesna (sørsamisk: gåetesne), mens elativ (fra gammen) er gådesta (sørsamisk: gåeteste). På nordsamisk er illativbøyningen goahtai, mens lokativ (både inessiv og elativ) er goađis.

Adverbiale kasus[rediger | rediger kilde]

De adverbiale kasus komitativ og essiv er felles. I likhet med pite-, lule- og skoltesamisk har umesamisk også abessiv. Dette mangler i sør- og nordsamisk. Umesamisk mangler prolativ (via-kasus), som ellers bare er tilstede i lule- og pitesamisk.

Komitativ (med-kasus) er gådina på umesamisk (sørsamisk: gåetine, nordsamisk: gođiin), mens essiv (som-kasus) er gåhtiena (sørsamisk: gåetine, nordsamisk: goahtin). Abessiv (uten-kasus) er gådeht, eller gådehtahka.

Pronomen[rediger | rediger kilde]

Verb[rediger | rediger kilde]

Person[rediger | rediger kilde]

Umesamiske verb har bøyningsklasser for tre person-klasser:

  • første person
  • andre person
  • tredje person

Modi[rediger | rediger kilde]

Numerus[rediger | rediger kilde]

Umesamiske verb har bøyningsklasser for tre grammatiske tall (numerus):

  • entall
  • totall
  • flertall

Tempus[rediger | rediger kilde]

Negative verb[rediger | rediger kilde]

I likhet med med finsk, estisk og andre samiske dialekter, har umesamisk negative verb. På umesamisk faller negative verb sammen med et verbs modus (indikativ og imperativ), person (første, andre og tredje) og numerus (entall, totall og flertall).

Teksteksempel[rediger | rediger kilde]

Transkripsjon Oversettelse
Båtsuoj-bieŋjuv galggá báddie-gietjiesna álggiet lieratit. De tjuavrrá jiehtja viegadit ráddiesta ráddáje jah nav ájaj livva-sijiesna, guh jiehtják súhph. Die galggá daina báddie-bieŋjijne viegadit bijrra ieluon, nav júhtie biegŋja galggá vuöjdniet gúktie almatjh gelggh dahkat. Lierruo-biegŋja daggár bälij vánatallá ieluon bijrra ja ij akttak bijgŋuolissa luöjtieh. Die måddie bálliena daggár biegŋja, juhka ij leäh ållást lieratuvvama, die butsijda válldá ja dulvada. De daggár bälij tjuavrrá suv báddáje válldiet jah slåvvat.

Reinhunden skal man først lære å gå i kobbel. Da må man selv løpe fra den ene til den andre kanten (av reinflokken) og så også på (reinenes) hvileplass, mens de andre spiser. Så skal man med denne bandhunden løpe rundt flokken, slik at hunden ser, hvordan folket gjør det. Lærehunden løper en slik gang rundt flokken og lar ingen unnslippe. Så finnes det ofte slike hunder, som ikke har skikket seg helt, og som tar noen rein og jager den bort. Da må man slike ganger sette den i band og slå den.

Teksten er hentet fra http://www.sofi.se/daum/dialekter/samiska.htm

I teksten mangler visse tegn, som er markerte med 1. De er her erstattet av ŋ, som som på nord- og lulesamisk uttales ng

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ M. Paul Lewis (red): 2009. Ethnologue: Languages of the World, Sixteenth edition, SIL International, Dallas, Texas
  2. ^ Oluf Rygh: Norske Fjordnavne, Sproglig-historiske studier tilegnede Professor C. R. Unger, Kristiania, 1896
  3. ^ Lars-Gunnar Larsson: Saami Speakers in Central Sweden, Folia Uralica Debreceniensia 12, Debreceni Egyetem Finnugor Nyelvtudományi Tanszék, Debrecen 2005, pp 59–68.
  4. ^ United Nations Group of Experts on Geographical Names, Working Paper No. 66, Item 16 of the Provisional Agenda: Standardization in Multilingual Areas. The Saami Languages in Norden, Twentieth Session, New York 17 – 28 January 2000
  5. ^ Samisk språknemnds plenumsmøte, Giellalávdegoddi, Sametinget, 27. april 2010
  6. ^ Nils Johan Eira: Idag tar sametinget stilling til umesamisk, NRK Sápmi, 26. februar 2014
  7. ^ Olle Kejonen, Karen Eira: Sametinget godkänner umesamiskan, Sverges radio/Ođđasat.se, 26. februar 2014
  8. ^ http://www.sapmi.se
  9. ^ (no) Åse Pulk (12. november 2008). Den samiske språkprisen Gollegiella går til Utsjok sameforening og en svensk lærer i umesamisk.. NRK Sámi Radio. Besøkt 17. januar 2009. «Henrik Barruk fra Sverige har arbeidet i tyve år for det umesamiske språket som holdt på å dø ut i Sverige. Barruk har lenge undervist i umesamisk. Dessuten har han blant annet dokumentert språket og produsert tekster, ordlister og bøyningsmønster for undervisningen i umesamisk.»
  10. ^ Camilla Andersson: Nytt hopp för samiskan i Malå, Sápmi, 16. mai 2011
  11. ^ Egil Pettersen: Hun vil redde utrydningstruet samespråk med hip-hop, TV2, 12. juli 2012
  12. ^ Nils Johan Eira, Olle Kejonen: Språksatsning kan gi nye lærere i umesamisk, NRK Sápmi, 24. februar 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolfgang Schlachter: Wörterbuch des Waldlappendialektes von Malå und Texte zur Ethnographie, Lexica Societatis Fenno-Ugricae XIV, Helsinki, 1958
  • Gordon, Raymond G., Jr. (ed.): Ethnologue: Languages of the World, 15. utgave, Dallas, Texas, SIL International, 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]