Krokstrand
| Krokstrand | |||
|---|---|---|---|
 Krokstrand Kafé og Camping, Saltfjellveien 1573 og 1575 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Rana | ||
| Postnummer | 8630 | ||
| Preposisjon | på Krokstrand | ||
Krokstrand er den nordligste grenda i Dunderlandsdalen og befinner seg ved foten av Saltfjellet. Grenda ligger 391 meter over havet og 62,3 km nord for Mo i Rana (45,5 km i luftlinje).[1]
Krokstrand tilhører Rana kommune på Helgeland i Nordland, og er en grunnkrets i delområdet Dunderlandsdalen. Fra 1838 til 1923 tilhørte grenda Mo herred, og fra 1923 til 1964 tilhørte den Nord-Rana.
E6 passerer gjennom stedet og ble åpnet 3. juli 1937; veien ble oppgradert i 2019 som ledd i prosjektet E6 Helgeland nord. Fra 1947 til 1989 hadde Nordlandsbanen et stoppested ved Krokstrand holdeplass.
Krokstrand Fjellpark AS har en historie som går tilbake til 1939 og består av et vertshus og utleie av hotellrom og fritidsboliger. I 2023 fusjonerte selskapet med Setergrotta AS. Fjellparken er utgangspunktet for turer, arrangert av Rana turistforening, til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
I tillegg til turisme, består grendens næringsgrunnlag av jordbruk.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Grenda er oppkalt av stedsnavnet Kroken, der Ranelva flyter i form av en elvekrok, 5 km sør for møtet mellom Ranelva og Virvasselva og 18 km sør for polarsirkelen.[2]
Over denne elvekroken, gikk det tidligere en bro langs E6 der hvor oppstigningen til Saltfjellet innledes. Denne brua ble revet 7. februar 2020, etter åpningen av en ny bru i 2019.
-
Ranelva ved elvenkroken Kroken, like ved den gamle brua. -
Ranelva ved elvenkroken Kroken, like ved den gamle brua. -
Ranelva ved elvenkroken Kroken, like ved den gamle brua. -
Ranelva ved elvenkroken Kroken, like ved den gamle brua.
-
Gamle brua over Ranelva ved Krokstrand -
Gamle brua over Ranelva ved Krokstrand -
Gamle brua over Ranelva ved Krokstrand
-
Den nye brua ved Krokstrand -
Den nye brua ved Krokstrand -
Den nye brua ved Krokstrand -
Den nye brua ved Krokstrand
Flora[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Det vokser en del bjørk langs elva; ellers er det lite bjørkeskog i området. Derimot har Krokstrand den største furuskogen i Nord-Rana.[2]
Under barkebrødtiden på 1800-tallet, ble mye furu hogd ned av lokale bønder for barken sin skyld. På 1800-tallet var også furustammer og fururøtter råemner for brenning og produksjon av tjære. Det har også foregått en del trearbeid. I eldre tid var derfor furuskogen enda større enn den er i dag.[2]
På slutten av 1800-tallet drev de to gårdsbrukene i Nord-Krokstand, sammen med det ene gårdsbruket i Sør-Krokstrand, en vanndrevet oppgangssag i Angermobekken, på nordsiden av Ranelva. I 1959 ble det mye slutt på skogsdriften, ettersom staten overtok det meste av skogen.[2][3]
Historie[rediger | rediger kilde]
Jordbruk[rediger | rediger kilde]
Krokstranda ble ryddet for gårdsdrift i 1760 av en bonde fra Sør-Rana kirkesogn. Etter at to kyr ble drept av brunbjørn, forlot han gården. I slutten av 1760-årene ble området ryddet på nytt, 1 km lengre nord. Den eldste bevarte bygningen ble sett av Ole Tobias Olsen i 1834, og ble beskrevet av ham som «svært gammel». Den nest eldste bevarte bygningen ble oppført i 1858.
I 1803 var det fire gårdsbruk i grenda, som årlig avlet 3 – 8 tonn korn og kunne fø 18 buskap. I tillegg til å produsere tjære, var det i 1865 også reindrift på gården. En seter eksisterte mellom 1870 og 1893, og i 1870-årene fantes det en landhandel som hovedsakelig solgte varer til Skonseng. Gården eide også en tid «Krokstrand-naustet» på Moholmen i Mo i Rana. En kvern er også bevart. Herberget på gården ble senere flyttet til dagens overnattingssted.
I 1888 ble gården solgt til staten. Etter å ha blitt oppdelt, kom den i 1917 igjen på private hender.
Brennheia fangeleir[rediger | rediger kilde]
Ved Brennheia, 46 meter unna det nåværende vertshuset på Krokstrand, lå Brennheia fangeleir under andre verdenskrig. Der arbeidet omkring 100 sovjetiske krigsfanger på byggingen av Nordlandsbanen.[4]
Leiren ble nedlagt i 1943 og fangene ble flyttet videre til andre fangeleirer i takt med fremdriften av Nordlandsbanen og en uviss skjebne for mange av dem. Det var ikke bare mishandlingen fra tysk side,[5] men også naturkreftene og dårlig bekledning som gjorde at mange liv gikk tapt. Der finnes det i dag et gravsted, hvor 43 jugoslaver og 207 russere ligger begravet (dels samlet fra andre fangeleirer).[6]
Krokstrand holdeplass[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Krokstrand holdeplass
Krokstrand holdeplass var en holdeplass på Nordlandsbanen. Den ble åpnet 10. desember 1947 og ble nedlagt 28. mai 1989.[7]
Krokstrand Fjellpark AS[rediger | rediger kilde]
Arbeidet med riksvei 50 (idag E6) over Saltfjellet begynte i Saltdal i 1930 og i Nord-Rana året etter. Veien ble offisielt åpnet av kong Haakon VII den 3. juli 1937.[8]
Våren 1939 ble det startet opp en kafé for veifarende langs den nye bilveien over Saltfjellet.[9] Kaféen ble startet opp av Abaron Bertin Kristian Krokstrand (1901–1974)[10] og hans kone Kaia Johanne Krokstrand (Evensdatter) (1902–1992).[11][9] Ekteparet giftet seg i 1932.[12]
Under andre verdenskrig, overtok den tyske okkupasjonsmakten kaféen og drev fangeleir på campingplassen.[8]
Den 6. juli 1948 fikk Abaron skjøte av sin mor på bruksnr. 6 Nordstrand (13 øre), som var et underbruk av gårdsbruket Moen på Nord-Krokstrand.[12]
Tidlig på 1960-tallet etablerte sønnene til Abaron og Kaia en campingplass og en bensinstasjon på stedet. Krokstrand Camping hadde en suvernirbutikk, en campingplass med hytter, en lekeplass med trampoline og 12 mini-golf baner. Fra 1971 kom det en periode med flere eiere av anlegget.[9]
I 1982 ble versthuset (kafèbygget) kjøpt av ekteparet Tove Nelly Rakvaag (f. 1961) og Bjørn-Ove Rakvaag; de har senere også kjøpt caravanplassen med motell samt campingplassen slik at de ble eiere og drivere av hele anlegget. Bedriften ble da omdøpt til Krokstrand Kafé og Camping.
Sommeren 1989 ble kafèbygningen revet og erstattet av et nytt tidsmessig bygg med større kafè og utleie av ni dobbeltrom, samt en ny bolig til eierne på bygningens bakside. Kaféen har plass til 65 spisegjester, samt overnatting på 9 dobbeltrom.[9]
Den britiske skuespilleren Joanna Lumley (f. 1946) og et kamerateam fra BBC bodde i 2008 på Krokstrand Kafé og Camping, da de laget en dokumentar om jakten på nordlyset.[8][13]
Den 21. mars 2017 ble bedriften omdøpt til Krokstrand Fjellpark AS, med Bjørn Krokstrand (f. 1960) som daglig leder.[14] I juni 2021 åpnet selskapet Høyt & Lavt Krokstrand; dette er Nord-Norges første klatrepark.[15][16]
Den 23. juni 2023 ble selskapet Setergrotta AS (opprettet i 1991) oppkjøpt av Krokstrand Fjellpark AS.[17]
Det såkalte «Kaiahuset» ble bygd til Kaia og Abaron som «kårbolig» da de pensjonerte seg på begynnelsen av 1970-tallet. Huset ligger ved elvebredden og er i dag en feriebolig med egen hage. Det er fullt utstyrt og passer for en familie eller to vennepar.[18]
Rommene i 2. etasje over kafeén ble renovert og oppgradert til hotellstandard i 2021. Det er 5 stk 18 m² rom med bad, og 2 stk 12 m² rom med håndvask. Dusjrom og toaletter er på gangen. Det er også hotellrom i hovedhuset.[18]
-
Den tidligere suvernirbutikken og motellet på sørsiden av Saltfjellveien og Kafébygningen. -
Lekeplass på campingplassen -
Den tidligere Krokstrand Kafé og Camping -
Østsiden på den tidligere Krokstrand Kafé og Camping
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Himmera 2020
- ^ a b c d Coldevin 1964, s. 245
- ^ Coldevin 1964, s. 253
- ^ Bache, s. 10
- ^ VG 2015
- ^ Polarbanen 2007
- ^ Jernbanenet.no 2020
- ^ a b c Hanssen 2014
- ^ a b c d Hiller 2019
- ^ Geni 2019
- ^ Geni 2015
- ^ a b Coldevin 1964, s. 254
- ^ Nrk 2008
- ^ Krokstrand 2023
- ^ Krokstrand Fjellpark, krokstrand.as, besøkt 5. august 2023
- ^ Høyt & Lavt, hoytlavt.no, besøkt 5. august 2023
- ^ Kristian Rødvand: Setergrotta og Krokstrand Fjellpark slår seg sammen Arkivert 5. august 2023 hos Wayback Machine., rana.no, 23. juni 2023
- ^ a b Overnatting, krokstrand.as, besøkt 6. august 2023
Kilder[rediger | rediger kilde]
Bøker[rediger | rediger kilde]
- Coldevin, Axel (1964). Mo Prestegjeld Gardshistorie. utgitt av Mo Sparebank, Grøndahl & Søn Boktrykkeri, Oslo, 1964. s. 245-255.
- Bache, Andrew. De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger fordelt på 19 fylker (PDF). Utgitt av prosjektet "Norge under okkupasjonen". s. 10.
Nettsteder[rediger | rediger kilde]
- Geni.com (2015). Kaia Johanne Krokstrand (Evensdatter). Geni.com, 9. mai 2015.
- Geni.com (2019). Abaron Bertin Kristian Aronsen. Geni.com, 28. juni 2019.
- Hanssen, Ann Kristin Kjærnli (2014). Populært med husmannskost. namdalsavisa.no, 25. juli 2014. Arkivert fra originalen 9. juni 2020. Besøkt 9. juni 2020.
- Hiller, Hedda (2019). Planlegger storstilt utbygging av anlegget på Krokstrand. ranano.no, 26. juni 2019.
- Himmera.com (2020). AVSTAND MO I RANA TIL KROKSTRAND CAMPING. avstander.himmera.com, 8. juni 2020.
- Jernbanenet.no (2020). Nordlandsbanen – Mo i Rana - Bodø. jernbanenet.no, 2020.
- proff.no (2023). Krokstrand Fjellpark AS Org nr 918 865 659 Saltfjellveien, 8630 Storforshei. proff.no, besøkt 5. august 2023.
- NRK (2008). Joanna skaper nordlysfeber. nrk.no, 2008.
- NRK (2007). Vi ofret våre liv. polarbanen.no, mai 2006, mars 2007 (nettversjon).
- Thjømøe, Silje Løvstad; Næss, Øyvind Nordahl (2015). Gunnar (79) og Aron (82) hadde fangeleir som nærmeste nabo under krigen. vg.no, 8. november 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Krokstrand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
