Mo industripark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Mo Industripark»)
Mo industripark
Mo Industriparks kraftsstasjon inne i Mofjellet.
Celsa Armeringsstål er en stor bedrift i parken.
Lastebil blir fylt på slaggdeponiet til Glencore Manganese Norway.

Mo industripark er et av Norges største industrimiljøer med ca. 2335 ansatte fordelt på ca. 110 bedrifter (i september 2015). Industriparken er bygd på eiendommen, og benytter noe av bygningsmassen og infrastrukturen til tidligere A/S Norsk Jernverk.

Industriparken er plassert like over sentrum i Mo i Rana.

Mo industripark AS[rediger | rediger kilde]

Bilde fra Mo Industriparks sikkerhetssenter.

Mo industripark AS (MIP AS) er et norsk industrikonsern som tilbyr infrastruktur og ulike tjenester for bedriftene i Mo industripark (MIP). I 2014 hadde selskapet en konsernomsetning på 304,0 millioner kroner og et ordinært resultat etter skatt på 45,6 millioner kroner. Konsernet har totalt 98 ansatte (2014).

Selskaper i MIP-konsernet[rediger | rediger kilde]

En stor eiendomsaktør som leier ut ca. 110 000 m² bygningsareal. Selskapet utvikler også eksisternde eiendomsmasse og står for oppføring av nybygg i parken. I 2009 kjøpte selskapet det tidligere industrianlegget til EKA Chemicals.

Mo Industripark AS har tre damanlegg: Andfiskvann, Småvatnan, Fisklausvann. Disse leverer vann til industriparken, og dette er i tillegg reservevannforsyning til Mo i Rana by.

Industriparken har eget strømnett og distribuerer 1,7-2,3 TWh/år. I tillegg administreres kraftforsyning, kraftproduksjon samt produksjon av gasser og distribusjon av disse. Avdeling MIP Sikkerhetssenter i MIP AS har ansvar for brann- og sikkerhetsberedskap i industriparken og sysselsetter 13 årsverk.

Datterselskap er:

  • Rana Industriterminal AS (100%) – Driver med kaidrift, lasting /lossing, lagring av gods og dokumenthåndtering
  • Mo Fjernvarme AS (60%) – Driver med produksjon og salg av fjernvarme, samt konsulentoppdrag
  • MIP regnskapsservice AS (100%) – Autorisert regnskapsførerselskap, som driver med regnskaps- og konsulenttjenester.
  • Arctic Circle Data Center AS (70%) - Utvikler etablering av et datasenter i regionen
  • Mo Industripark AS er minoritetsaksjonær i en rekke selskaper som SINTEF Molab AS og flere andre.

Historie[rediger | rediger kilde]

Da Norsk Jernverk AS ble nedlagt var det en betydelig eiendomsmasse og infrastruktur. Noen måtte drifte og utvikle infrastrukturen og ta ansvar for ”områdeutvikling” på området. MIP skiller seg noe ut fra de andre industriparkkonseptene i Norge da man her valgte å etablere et infrastrukturselskap som eier av all infrastruktur og de fleste bygninger

Mo Industripark AS fikk ansvaret for å koordinere, forvalte og utvikle infrastruktur og stordriftsfordeler i Mo Industripark.

MIP AS ble dannet i 1991 med en åpningsbalanse 100 millioner kroner. Eierne fikk selskapet gratis. MIP AS eies i dag av seks bedrifter med tilknytning til industriparken. De største eierne er Helgeland Invest AS og Celsa Armeringsstål AS.

Industriparkkonseptet[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1980-tallet ble det i Norge dannet industriparker i blant annet Rana og i Kongsberg, hvor det var to store statsbedrifter i økonomisk krise. Dette var starten på et vellykket industriparkkonsept som er «kopiert» og vil bli kopiert mange steder i Norge.

Industriparkkonseptet innebærer at den enkelte bedrift kan konsentrere seg fullt og helt om sin forretningsidé, mens det praktiske allerede er tilrettelagt. For denne oppgaven ble bedriften Mo Industripark AS etablert. Det er et eiendoms- og driftsselskap med hovedoppgave å drive og utvikle eiendommer og infrastruktur i Mo industripark. Industriparken har industriell infrastruktur som leveranse av prosessvann og kjølevann, elektrisitet, luftgasser og andre gasser, trykkluft, telekommunikasjon, fibernett, avløp, veinett, med mer.

I dag[rediger | rediger kilde]

Mo Industripark hadde en sterk vekst i perioden 2005 til 2009, både med flere nye bedrifter og i eksisterende bedrifter. Mo Industripark har i dag et mangfold av bedrifter innenfor: Prosessindustri, gruve-/bergindustri, mekanisk industri, logistikk, gjenvinning, service-bedrifter, IT bedrifter, engineering, rådgiving, offentlig tjenesteyting, entreprenør og mer. Fra 2005 til 2009 økte antall arbeidsplasser med mer enn 360 ansatte, som tilsvarer en økning på tjue prosent. Etter finanskrisen sank antall ansatte en del, før det kom ny vekst igjen. Per september 2015 har Mo Industripark ca. 110 bedrifter og ca. 2335 arbeidsplasser.

Til sammen omsetter bedriftene i Mo industripark for ca. 7 milliarder (2015) i året. En stor del av dette er eksport. Ca. 25 prosent av all eksport fra Nordland fylke kommer fra Mo industripark.

Mo Industripark AS forvalter knapt 110 000 kvadratmeter bygningsareal, både kontorbygg og næringsbygg. Industriparken har et eget energinett og distribuerer årlig om lag 1800 GWh energi til kunder i industriparken. De driver også Norges nest største vannverk som leverer ca. 81,5 millioner kubikkmeter vann i året.

Antall sysselsatte i Rana vokste med ca. 700 stk fra 2005 til 2008. I samme tidsrom var folketallet i Rana svakt synkende. Halvparten av veksten har kommet fra industriparken. Selv i nedgangstiden etter finanskrisen har en del av bedriftene ansatt nye medarbeidere. Den største reduksjonen kom gjennom nedleggelsen av Ruukki Profiler AS, som før finanskrisa hadde 275 ansatte. I månedsskiftet januar-februar 2012 gikk flere av selskapene i Miras-konsernet konkurs. Dette medførte at mer enn 100 mistet arbeidet. Samtidig oppbemannet Rana Gruber AS og Momek Group AS, slik at antallet sysselsatte i Rana ble stabilt. I 2013 etablerte selskapet Wasco Coatings Norway AS seg i Mo Industripark for å levere rør belagt med betong for Polarled, olje-/gassrørledningen fra Nyhamna utenfor Molde til Aasta Hansteen-feltet. Dette prosjektet var ferdig i september 2015.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Rana har lange tradisjoner innen industriell gruvedrift. Industrihistorien kan grovt deles i tre deler.

Før 1946[rediger | rediger kilde]

Båsmo Gruver ble startet på 1880-tallet. Da den svenske konsulen Nils Persson kjøpte Båsmo Gruver på begynnelsen av 1890-tallet, ble gruvedriften industrialisert. Det ble bygd hengbane, kaianlegg, vaskeri, og også installert elektrisk lys i 1895. Etter få år solgte konsul Pärsson gruvene, og investerte fortjenesten i oppbygging av gruvene i Sulitjelma.

Dunderland Iron Ore Company Limited (etablert i London den 15. april 1902, avviklet 1. januar 1947) var et utenlandsk eid gruveselskap, drevet i Mo i Rana for å utvinne det som var landets rikeste jernmalm-forekomster i Dunderlandsdalen. Etableringen ga stor tilflytning til området. Etter tre korte negative driftsperioder ble selskapet solgt til A/S Norsk Jernverk.

Jernverkstida[rediger | rediger kilde]

A/S Norsk Jernverk (vedtatt etablert i Stortinget den 10. juli 1946 i Mo i Rana) var et norsk industriverk, for å gjøre Norge mer selvforsynt med stål, samt bidra til styrking av landsdelen Nord-Norge. Stortinget vedtok 9. juni 1988 å legge ned norsk malmbasert stålproduksjon, og samtidig ble Norsk Jernverk AS omstilt. Mo Industripark AS er i dag den juridiske viderefører av Norsk Jernverk AS.

Etter omstillingsprosessen[rediger | rediger kilde]

Rundt 1990 ble hovedanleggene omdannet til industripark, og en rekke nye aktører var inne i Jernverkets tidligere bygnings- og eiendomsmasse. Noen måtte drifte og utvikle infrastrukturen og ta ansvar for «områdeutvikling», og Mo Industripark AS fikk ansvaret for å koordinere, forvalte og utvikle infrastruktur og stordriftsfordeler i Mo Industripark. En rekke bedrifter ble opprettet under og like etter omstillingen på grunnlag av kompetansen fra Norsk Jernverk AS, blant annet SINTEF Molab AS, Multimaskin AS, Multirør AS, Mokado AS, med flere. Samtidig kom det flere nye, som Rana Metall AS, Mo Shipping Agency AS, Helgeland Smolt AS, og flere andre. Smelting av jernskrap til armeringsstål og valsing av skipsprofiler ble videreført i et nytt nordiske stålkonsern; Fundia. Dette ble senere videreført i det som ble til Celsa Armeringsstål AS og Ruukki Profiler AS. Ruukki Profiler AS produserte skipsprofiler og flenser til vindmøller frem til bedriften stoppet produksjonen i mai 2010, som følge av finanskrisa.

Nøkkelbedrifter[rediger | rediger kilde]

Blant bedriftene som er lokalisert i industriparken i dag nevnes særlig:

  • Celsa Armeringsstål AS – produserer armeringsstang og kveilede armeringsprodukter basert på smeltet skrap. Bedriften er landets største gjenvinningsbedrift

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]