Vestnorsk
Vestnorsk er en av Norges to store dialektgrupper. Den består av de to mindre dialektgruppene vestlandsk og nordnorsk. Den andre store dialektgruppen, østnorsk, består av østlandsk og trøndsk. Vestnorsk sprer seg over et stort område. Dialektene er å finne i fylkene Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark. Til sammen utgjør antall brukere av denne dialektgruppen rundt 1,9 millioner mennesker.
Hvordan man skal dele inn dialektene i dialektgrupper, er imidlertid lingvistene ikke enige om. For eksempel deler noen lingvister norske dialekter i to hovedgrupper:
- Vestnorsk: Dialektene på Sørlandet, Vestlandet opp til Romsdal og Nord-Norge.
- Østnorsk: Dialektene på Østlandet, i Trøndelag og på Nordmøre.
Denne oppdelingen er basert på at østnorske dialekter har såkalt kløyvd infinitiv (noen infinitiver ender på -e, andre på -a), mens i de øvrige har infinitivene alltid samme endelse, -e, -a, eller ingen.
- Nordnorske dialekter har stort sett -a som bestemt artikkel i entall av sterke og svake hokjønnsord, men -o/å forekommer også i svake hokjønnsord på Helgeland og i Salten. Ulike varianter av e(g) er brukt i begge disse områdene. Dialektene strekker seg fra det over hele Nord-Norge (uten Bindal). Av disse kan man nevne:
- Nordvestlandske dialekter har e-infinitiv, og strekker seg fra det midtre Sogn og Fjordane til Romsdal. Av disse kan man nevne:
- Sørvestlandske dialekter har a-infinitiv, og strekker seg fra indre Sogn og Fjordane, gjennom Hordaland og Rogaland og til deler av Vest-Agder. Av disse kan man nevne:
- Bergensk, haugesundsk, stavangersk: dette er bymål og de har sterke forenklinger, noe som er typisk for alle bydialekter, men de stammer opprinnelig fra dialektene i nærområdet, og har mye til felles med dem.
- Jærsk
- Strilamål
