de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De Havilland Canada DHC-6 Twin Otter
De Havilland DHC-6 G-BVVK.jpg
Informasjon
Rolle To-motors høyvinget passasjerfly
Produsent de Havilland Canada
Produsert 1965–1988
Passasjerer 13 (Serie 100)
Mannskap 1 oftest 2
Utviklet fra de Havilland Canada DHC-3 Otter
Videreutviklet til de Havilland Canada Dash 7
Spesifikasjoner
Lengde 15,77 m
Høyde 5,9 m
Vingespenn 19,81 m
Vingeareal 39
Egenvekt 3628 kg
Vekt (lastet) 5252 kg
Motorer 2×PT6A turboprop, hver 550 H/k
Topphastighet 338 km/t
Marsjhøyde 8140 m
Rekkevidde 1705 km
Klatrefart 485 m/min
De Havilland Canada DHC-6 Twin Otter

de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter er et tomotors turbopropfly som ble bygget av flyfabrikken de Havilland Canada. Utviklingen av flyet begynte i 1964. Den første versjonen fikk typebetegnelsen DHC-6-100 og ble innkjøpt blant annet av Luftforsvaret. Senere kom versjonen DHC-6-200 som hadde forbedrede kortbaneegenskaper, en forlenget nese samt et modifisert bakre bagasjerom. Den siste versjonen, DHC-6-300, hadde kraftigere motorer, noe som forbedret ytelsene ytterligere.

Det er mulig å erstatte landingshjulene på Twin Otter med flottører eller ski, noe som gjør at flyet er populært i områder uten flyplasser, f.eks. i Alaska, nordlige Canada samt i Arktis og Antarktis.

Eldre Twin Otter fly kan bygges om slik at de får større passasjervinduer. Denne typen omtales ofte som «Vistaliner» og brukes mye til turistflygning.

Propellbladene kan vris slik at lufta sendes fremover. Dette gir bedret mulighet for nedbremsing etter landing, og mulighet for å rygge på bakken uten hjelp av traktor.

Det ble produsert tilsammen 844 Twin Otter da produksjonen opphørte i 1988, Det antas at ca. 550 fortsatt er i bruk (2006). Produksjonen ble imidlertid gjenopptatt av et annet firma og de Twin Otter–400 ble levert i 2010.

Twin Otter i Norge[rediger | rediger kilde]

Twin Otteren spilte en sentral rolle i utviklingen av det norske kortbanenettet. Flyet bruker relativt lite rullebane på take-off og landing, noe som gjorde at man kunne bygge små og enkle flyplasser mange steder i Norge. Dette medførte en kraftig forbedring av kommunikasjonene flere steder i distrikts-Norge. Widerøe hadde i mange år en stor flåte av Twin Otter-fly. Den siste Twin Otteren ble tatt ut av rute i mars 2000 da Båtsfjord fikk en ny flyplass som kunne ta imot større propellfly.

I alt fem Twin Ottere ble anskaffet til Luftforsvarets 719 skvadron. De siste av disse ble solgt til utlandet i 2001, noe som markerte den foreløpige slutten på bruk av Twin Ottere i Norge. Ifra det siste salget i 2001 til 2006 fantes det ingen norskregistrerte eksemplarer.

Tønsberg fallskjermklubb kjøpte i 2006 en Twin Otter som tidligere var benyttet av Luftforsvaret, og den 17. april 2006 landet flyet på Sandefjord lufthavn. Flyets base er Jarlsberg flyplass utenfor Tønsberg.

Bruk av Twin Otter etter ulykken i 2006[rediger | rediger kilde]

Tidligere militær (Luftforsvarets 719 skv), nå norsk sivilregistrert Twin Otter på Jarlsberg flystevne 26. august 2007

Det var to tidligere Twin Otterfly fra Luftforsvaret som ble kjøpt tilbake fra USA. Disse norske Twin Otterne benyttes nå i hovedsak til å løfte fallskjermhoppere, en av dem opererer fast fra Jarlsberg ved Tønsberg.

I utlandet benyttes Twin Otter fortsatt til transport av personell og utstyr, i hovedsak er flyene da utstyrt med spesielle store «Tundra-hjul» (som kan lande på grus og snø), skiunderstell eller amfibiske flottører for landing på sjø og land. Flyene benyttes mest i forbindelse med spesielle oppdrag i polare områder og i områder uten opparbeidete landingsbaner. Flottørutstyrte, amfibiske Twin Ottere benyttes særlig for transport til områder hvor det ikke finnes landingsbaner, for eksempel til enkelte av de greske øyene, til polare områder og lignende. Noen flottørutstyrte Twin Ottere benyttes også som «Brannbombere» for å slukke skogbranner.

Produksjonen av Twin Otter ved de Havilland Canada har opphørt, det samme har Bombardier som overtok ansvaret for produksjonen av flyet. Nå er ny produksjon startet opp igjen av selskapet Viking Air Aircraft Ltd. for å dekke behovet i dette markedet.[1]

På bakgrunn av den fortsatte produksjonen av Twin Otter (Mark 400), kan man si at de grundige norske granskingene som er foretatt, kan være til nytte for å trygge framtidig luftfart som forutsatt i FNs krav, selv om den siste granskingen ikke var i henhold til de oppsatte kravene til ICAO.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]