Norges demografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Befolkningen i Norge 1735–2014, i millioner mennesker. Data fra SSB.[1]
Årlig befolkningsvekst i Norge 1951–2013, i tusener. Data fra SSB.[1]

██ Naturlig vekst

██ Absolutt vekst

Norges demografi er den statistiske beskrivelsen og analysen av befolkningen bosatt i landet Norge, og dens aldersmessige, kulturelle og sosiale utvikling som gruppe. Demografien i Norge studeres særlig av Statistisk sentralbyrå, men også som implisitt forskningsfelt ved forskningsmiljøer innen samfunnsøkonomi, by- og regionutvikling, arbeidsmarked, handel og samferdsel. Demografien og den demografiske utviklingen i Norge er viktig input til svært mye planlegging av infrastruktur, dimensjonering av utdanning, helsevesen, aldersomsorg og en rekke andre offentlige og private tjenester.

I 1665 hadde Norge 440 000 innbyggere, i 1822 passerte folketallet én million. De neste millionene ble passert i 1890, 1942, 1975 og fem millioner i 2012.[2]

Folkemengde[rediger | rediger kilde]

Tabellen nedenfor og figurene til høyre viser utviklingen i folketallet i Norge over tid. Nedgangen fra 1300 til 1500 skyldes hovedsakelig svartedauden som kom til Norge i 1349. Tallene for befolkningen i tiden mellom 1000 og 1500 er basert på meget løse beregninger og antagelser. Det første manntallet ble tatt i 1664, mens den første folketellingen ble avholdt i 1769.

1000: 100–200 000
1300: 300–450 000
1500: 140–200 000
1665: 440 000[3]
1701: 504 000
1769: 724 000
1801: 883 487
1822: 1 000 000
1823: 1 013 000
1855: 1 490 047
1860: 1 596 000
1870: 1 758 000
1880: 1 923 283
1889: 2 000 000
1890: 2 004 102

Antall tusen innbyggere i Norge ved inngangen til hvert århundre.

1900: 2 240 032
1910: 2 390 402
1920: 2 649 775
1930: 2 815 164
1940: 2 953 028
1942: 3 009 000
1946: 3 123 338
1950: 3 250 000
1960: 3 568 000
1970: 3 863 000
1975: 4 007 000
1980: 4 079 000
1990: 4 233 000
2002: 4 525 000[4]
2005: 4 631 800
2010: 4 858 200
2012: 5 000 000 (19. mars 2012)[5]
2014: 5 109 056 (1. januar 2014)[6]

Fødsler og døde[rediger | rediger kilde]

I 2013 var det 59 000 fødsler[7] og 41 300 døde.[8] Noe som gav et fødselsoverskudd på 17 700. Historisk så er fødselsoverskuddet langt lavere nå enn de første tre tiåra etter krigen, men samtidig betydelig større enn på 1980-tallet.

Historisk oversikt
År Levendefødte Dødsfall Fødselsoverskudd
1900 66 230 35 350 30 880
1915 58 980 33 430 25 550
1925 54 070 30 480 23 590
1935 41 320 29 750 11 570
1946 70 730 29 220 42 510
1960 61 880 32 540 29 340
1970 64 550 38 720 25 830
1975 56 350 40 060 16 290
1980 51 040 41 340 9700
1985 51 130 44 370 6760
1990 60 940 46 020 14 920
1995 60 290 45 190 15 100
2000 59 230 44 000 15 230
2005 56 760 41 230 15 530
2010 61 440 41 500 19 940

Tallene i tabellen er hentet fra Statistisk Sentralbyrås Statistisk Årbok for 2013. Tabell 048.[9]

Flyttinger[rediger | rediger kilde]

Innflytting og utflytting[rediger | rediger kilde]

Det ble registrert 75 800 flyttinger til Norge i 2013 og 35 700 flyttinger fra landet. Nettoinnvandringen endte dermed på 40 100, noe som ble betegnet som høyt.[10] Innvandrerne fra Polen utgjorde den største gruppen med 10 500. På de neste to plassene kom Litauen og Sverige med henholdsvis 5 573 og 5 271. Fra Afrika kom det flest innvandrere fra Somalia og Eritrea, med henholdsvis 2 765 og 2 729. Fra Asia kom det flest fra Fillippinene med 2 815.[10]

Det var størst prosentvis nettoinnflytting fra land i den tredje verden, mens den var minst fra vestlige land som Sverige og Tyskland.[10]

Det kan ellers nevnes at 8 855 av de som innvandret var norske statsborgere som hadde bodd i utlandet, mens 10 680 norske statsborgere utvandret.[10]

År Innflytting Utflytting Overskudd/underskudd
1951 6046 10 172 -4 126
1960 13 536 18 681 -5 145
1970 17 383 18 352 -969
1975 19 209 14 287 4 922
1980 18 776 14 705 4 071
1985 21 858 15 630 6 228
1990 25 494 23 784 1 710
1995 25 678 19 312 6 366
2000 36 542 26 854 9 688
2005 40 148 21 709 18 436
2010 73 852 31 506 42 346

Tallene i tabellen er hentet fra Statistisk Sentralbyrås Statistisk Årbok for 2013. Tabell 48.[9]

Intern flytting[rediger | rediger kilde]

Det var stor innenlandsk flytteaktivitet i befolkningen i 2013. Antall innenlandske flyttinger over kommunegrensene økte til 235 000. Dette var det høyeste antallet noen gang, og 4 500 flere enn i 2012. Innenfor kommunene var det 432 100 flyttinger, 5 700 færre enn i 2012 og det nest høyeste noen gang.[10]

Flyttingene i 2013 bidro til en ytterligere sentralisering av bosettingen, og per 1. januar 2014 bodde 68 prosent av befolkningen i de 150 mest sentrale kommunene.[10]

Østfold og Akershus skilte seg ut med et samlet innenlandsk flytteoverskudd på 5 000 i forhold til resten av landet. Dette er fylkene der en i tillegg til egne arbeidsplasser har kort pendleravstand til Oslo. Åtte av fylkene hadde innenlandsk flytteoverskudd, og de andre 11 fylkene hadde innenlandsk nettoutflytting, det flyttet flere ut til de andre delene av landet enn det flyttet folk inn fra resten av landet.[10]

Flyttetapet var størst i Oslo og Nordland, med 1 300 flere utflyttinger enn innflyttinger i hvert av fylkene. Mange av dem som flyttet fra Oslo, flyttet til Akershus, mens de som flyttet ut av Nordland, oftest flyttet adskillig lengre. I prosent av folketallet var flyttetapet størst i Sogn og Fjordane, deretter fulgte de tre nordligste fylkene.[10]

Kjønn og alder[rediger | rediger kilde]

Befolkningspyramide for Norge 1. januar 2011. Personer 105 år eller eldre er samlet i én rad øverst (30 stk.).

Den 1. januar 2011 var det for første gang registrert så vidt flere menn enn kvinner i Norge siden de eldste befolkningstallene fordelt på kjønn ble gjort i 1769. Av folkemengden i hele landet var 25,3 prosent under 20 år, 61,7 prosent var i aldersgruppen 20-66 år, og 12,9 prosent var over 66 år.

Byer og urbanisering[rediger | rediger kilde]

Norges ti største byer etter kommunens og tettstedets folketall:

Rangert Navn Folketall
kommune[11]
Folketall
tettsted

[12]

Areal
kommune
km²
Areal
tettsted
km²
3&500&1&1 Oslo kommune Oslo 634 463 925 228 426.9 265.76
3&500&2&2 Bergen kommune Bergen 271 949 247 731 445.34 88.09
3&500&3&3 Trondheim kommune Trondheim 182 035 169 972 324.16 56.32
3&500&4&4 Stavanger kommune Stavanger 130 754 203 771 68.1 71.71
3&500&5&5 Kristiansand kommune Kristiansand 85 983 58 662 261.11 25.03
3&500&6&6 Fredrikstad kommune Fredrikstad 77 591 106 758 285.86 57.17
3&500&7&7 Sandnes kommune Sandnes 71 900 Stavanger 285.8 Stavanger
3&500&8&8 Tromsø kommune Tromsø 71 590 32 774 2480.34 12.17
3&500&9&9 Drammen kommune Drammen 66 214 110 503 135.97 50.39
3&501&10&10 Sarpsborg kommune Sarpsborg 54 059 Fredrikstad/Sarpsborg 380.39 Fredrikstad/Sarpsborg

Etnisitet og nasjonalitet[rediger | rediger kilde]

Norges demografi er preget av at Norge er et relativt lite land med overveiende stor befolkning av etniske nordmenn. Det har imidlertid alltid bodd flere ulike grupper av samer over hele den skandinaviske halvøy, på norsk side tradisjonelt sørover til Femunden i Engerdal. I tillegg har det tilkommet fem offisielle nasjonale minoritetene i Norge: romanifolket (tatere), roma (sigøynere), jøder, kvener og skogfinner. Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør i dag rundt 10 prosent av befolkningen , etter å ha økt betydelig siden slutten av 1900-tallet.[13] Etter 1970 har det også kommet innvandrere fra langt flere forskjellige og geografisk fjernere områder, som pakistanere, kurdere, iranere, irakere, tamiler, singalesere og somaliere.

Innvandrere[rediger | rediger kilde]

Se også: Innvandrere i Norge

Det var 1.januar 2012 655 170 personer med innvandrerbakgrunn i Norge, det vil si personer født i utlandet og personer født i Norge av to foreldre født i utlandet.[14]

Antall personer i de største innvandrergruppene i Norge pr. 1. januar 2012. Kilde: ssb

Andelen av innvandrere i befolkningen er størst i Oslo-området, og om lag 24 prosent av hovedstadens innbyggere er innvandrere.

Statistisk sentralbyrå har estimert veksten i innvandrerbefolkning (definert som første- og andregenerasjons innvandrere) i perioden frem til 2060, og har kommet opp med tre alternativer. Det forutsettes i alle alternativer at netto innvandring pr. år vil holde seg flat i perioden frem mot 2060. Tallene viser at innvandrerbefolkningen vil vokse sterkt, fra 365 000 i dag til mellom 1 og 2 millioner i 2060, alt avhenging av hvilket av alternativene man bruker.[15]

Utenlandske statsborgere[rediger | rediger kilde]

De største gruppene med utenlandske statsborgere bosatt i Norge i 2007 kom fra Sverige, Danmark og Polen.

Antall tusen utenlandske statsborgere i Norge i 2007.[16]


Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b SSBs tabell 05803: Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst. Tallene for 1735-1815 og 1838 er hentet fra Michael Drake (1969) Population and Society in Norway 1735-1865, Cambridge University Press. Før 1816 beregnet middelfolkemengde.
  2. ^ SSB temaside om befolkning http://www.ssb.no/befolkning/ lest på nett 18.1.2013
  3. ^ SSB temaside om befolkning http://www.ssb.no/befolkning/ lest på nett 18.1.2013
  4. ^ «Befolkning: Et aldrende samfunn», SSB
  5. ^ Statistisk sentralbyrå: Vi blir 5 millioner innbyggere 19. mars 2012
  6. ^ SSB
  7. ^ SSB - Fødte 2013
  8. ^ SSB - Døde 2013
  9. ^ a b Statistisk Årbok 2013
  10. ^ a b c d e f g h SSB - Flyttinger, 2013
  11. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2014). «Statistisk sentralbyrå». Besøkt 1. januar 2014 2014. 
  12. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  13. ^ http://www.ssb.no/innvandring
  14. ^ Personer med innvandringsbakgrunn, etter innvandringskategori, landbakgrunn og kjønn. 1. januar 2012 SSB, hentet 17. august 2012
  15. ^ «Framskriving av innvandrerbefolkningen, 2005-2060». Statistisk sentralbyrå. 15. desember 2005, revidert 31. mars 2006. Besøkt 11. november 2007. 
  16. ^ Statistisk sentralbyrå. Utanlandske statsborgarar, etter statsborgarskap per 1. januar 1975-2007