Gudbrandsdalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gudbrandsdalen sett nordover fra Tretten i Øyer

Gudbrandsdalen er et av de store dalførene på Østlandet, mellom Valdres i vest og Østerdalen i øst. Hele Gudbrandsdalen ligger i Oppland fylke. Dalen strekker seg 230 km fra Lillehammer ved Mjøsa, 124 moh. og opp til Lesjaskogsvatnet, 612 moh. Gudbrandsdalslågen renner gjennom hele dalen. Distriktet omfatter også sidedaler med Lågens bielver.[1]

Gudbrandsdalen betraktet som ett distrikt består av tolv kommuner med til sammen 70 755 innbyggere (1. juli 2013)[2] og et samlet areal på 15 342 km². De tre byene i Gudbrandsdalen er Lillehammer, Vinstra og Otta.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Gudbrandsdalen er inndelt i 12 kommuner:

Bygda Dovre i Nord-Gudbrandsdalen
Nummer[3] Kart Navn Adm.senter Folketall[4] Areal[5] Målform[6]
0501
Lillehammer kommune
Lillehammer komm.svg Lillehammer Lillehammer 3&504&27028&27 028 3&502&477.44&477,44 Bokmål
0511
Dovre kommune
Dovre komm.svg Dovre Dovre 3&503&2704&2 704 3&503&1363.84&1 363,84 Nøytral
0512
Lesja kommune
Lesja komm.svg Lesja Lesja 3&503&2076&2 076 3&503&2259&2 259,00 Nøytral
0513
Skjåk kommune
Skjåk komm.svg Skjåk Bismo 3&503&2264&2 264 3&503&2075.53&2 075,53 Nynorsk
0514
Lom kommune
Lom komm.svg Lom Fossbergom 3&503&2361&2 361 3&503&1968.58&1 968,58 Nynorsk
0515
Vågå kommune
Vågå komm.svg Vågå Vågåmo 3&503&3686&3 686 3&503&1330.25&1 330,25 Nynorsk
0516
Nord-Fron kommune
Nord-Fron komm.svg Nord-Fron Vinstra 3&503&5765&5 765 3&503&1141.28&1 141,28 Nynorsk
0517
Sel kommune
Sel komm.svg Sel Otta 3&503&5974&5 974 3&502&904.71&904,71 Nøytral
0519
Sør-Fron kommune
Sør-Fron komm.svg Sør-Fron Hundorp 3&503&3191&3 191 3&502&742.38&742,38 Nøytral
0520
Ringebu kommune
Ringebu komm.svg Ringebu Vålebru 3&503&4495&4 495 3&503&1247.54&1 247,54 Nøytral
0521
Øyer kommune
Øyer komm.svg Øyer Tingberg 3&503&5090&5 090 3&502&639.93&639,93 Nøytral
0522
Gausdal kommune
Gausdal komm.svg Gausdal Segalstad bru 3&503&6237&6 237 3&503&1191.63&1 191,63 Nøytral

Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble Gudbrandsdalen inndelt i kommunene Lillehammer, Fåberg, Gausdal, Øyer, Ringebu, Fron, Vågå, Lom og Lesja (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1852 ble Fron delt i Sør-Fron og Nord-Fron (slått sammen igjen i 1966, delt på nytt i 1977). I 1863 ble Dovre skilt ut fra Lesja som eget herred. I 1864 ble Skjåk skilt ut fra Lom som eget herred. I 1879 ble Gausdal delt i Østre og Vestre Gausdal (slått sammen igjen i 1962). I 1890 ble Sollia skilt ut fra Ringebu som eget herred og overført til Hedmark fylke (innlemmet i Stor-Elvdal kommune i 1965). I 1907 ble Sel og Heidal herreder utskilt fra Vågå (Sel og Heidal slått sammen i 1965). Lillehammer og Fåberg ble slått sammen i 1964.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Olemic Thommessen (H) fra Lillehammer ble tildelt stortingsmandat nr. 3 for Oppland

Ved Stortingsvalget 2013 var det 53 896 stemmeberettigede velgere i Gudbrandsdalen. Det ble avgitt 40 810 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 75,7 %. Valgresultatet ga en rødgrønn overvekt på 26,9 prosentpoeng (34,1 % H+Frp+KrF+V, 61,0 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[7]

Parti Stemmetall  %
Arbeiderpartiet 16 852 41,5
Høyre 6 964 17,1
Senterpartiet 6 502 16,0
Fremskrittspartiet 4 104 10,1
Venstre 1 679 4,1
Sosialistisk Venstreparti 1 427 3,5
Kristelig Folkeparti 1 123 2,8
Miljøpartiet De Grønne 1 115 2,7
Rødt 295 0,7
Pensjonistpartiet 213 0,5
De Kristne 146 0,4
Piratpartiet 127 0,3
Det Liberale Folkepartiet 27 0,1
Kystpartiet 22 0,1
Demokratene i Norge 17 0,0
Blanke stemmer 197 -
Valgdeltagelse/Total 40 810 75,7

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Sør-Fron med Lågen.
Fra bygda Dovre i Nord-Gudbrandsdalen

Tidligere fogderier:

Tingretter: Begge ligger under Eidsivating lagdømme.

Prostier: Begge ligger under Hamar bispedømme i Den norske kirke.

Regionråd:

Gudbrandsdalen utgjør også et politidistrikt og et veidistrikt.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Sør-Fron kirke er et landemerke ved Hundorp.
Flyfoto av tettstedet Otta der elven Otta og Lågen møtes.

Det er fra 01.09.2013 tre byer i Gudbrandsdalen: Lillehammer i sør ved Lågens utløp i Mjøsa, Vinstra ved Vinstraelvas utløp, og Otta i nord ved Ottaelvas utløp i Lågen. Tettsteder i Gudbrandsdalen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[8]

Byer[rediger | rediger kilde]

Lillehammer fikk bystatus som kjøpstad i 1842. Otta fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2000, Vinstra i 2013.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Dombås stasjon i 1924.

Viktige veier og jernbane går gjennom Gudbrandsdalen. Hovedveien sør-nord Riksvei E 6.svgEuropavei 6 går i dalbunnen fra Lillehammer til Dombås, der den tar av over fjellet mot Oppdal. Ved Otta tar Riksvei 15.svgRiksvei 15 av går gjennom Ottadalen mot Strynefjell og Nordfjord. Ved Dombås tar Riksvei E 136.svgEuropavei 136 av fra E6 og går gjennom Lesja-bygdene til fylkesgrensen ved Bjorli. Tilsvarende går Dovrebanen i dalbunnen til Dombås der hovedlinjen går over fjellet nordover, mens Raumabanen går over Lesja mot Åndalsnes.

Medier[rediger | rediger kilde]

Sør-Fron sett nordover

Av lokale medier finnes blant annet lokalradio og avisene:

Historie[rediger | rediger kilde]

Gudbrandsdalen var historisk et fylke i landsdelen Opplandene og tilhørte Eidsivatingets rettskrets. Dalen og sidedaler ble i 1938 rammet av Storflåmen.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Slaget ved Kringen i 1612
Tysk Ju-52 skutt ned ved Dombås i april 1940
  • 1015 – Gudbrandsdalen blir nevnt i Heimskringla, blant annet ved kristningen av Dale-Gudbrand.
  • 134950 – Befolkningen halveres under Svartedauen.
  • 1537 – Som følge av reformasjonen tar kongen kontroll over kirkegods. Kronen blir med dette den største godseieren i Gudbrandsdalen.
  • 1612 – En skotsk leiehær under kaptein George Sinclair blir stoppet av lokalbefolkningen i slaget ved Kringen.
  • 16701725 – Mesteparten av krongodset blir solgt unna og dette gir grunnlaget for en ny lokal overklasse.
  • 1789Storofsen – Flom i Lågen, særlig i Vågå og Fron. Medførte stor utvandring til Indre Troms.
  • 1850-tallet – Ny kjørevei gjennom dalen forbedrer kommunikasjonene til Lillehammer, som er transitthavn for dalens varehandel med Østlandet. Veien var blant de bedre kjøreveier i Europa på denne tiden, men skyssystemet var mangelfullt.[9]
  • 1896 - Hamar-Selbanen åpnet til Otta (kalt Eidsvold-Ottabanen)
  • 1921 - Jernbane Dombås-Oppdal åpnet, sammehengende jernbaneforbindelse Oslo-Trondheim gjennom Gudbrandsdalen. Raumabanen til Bjorli åpner, til Åndalsnes i 1924.
  • 1940 - Kamper flere steder i Gudbrandsalen ved angrepet på Norge i 1940: Dombås, Dovre, Vinstra, Kvam, Fåvang. Britisk infanteri og britiske fly deltok i kampene.[10] Eiliv Austlid faller i kamp da regjeringsmedlemmer flykter med bil ved Dombås.
  • 1994 - Vinter-OL 1994 arrangeres på Lillehammer, med alpine øvelser på Hafjell og Kvitfjell.

Fjellområder rundt Gudbrandsdalen[rediger | rediger kilde]

Rondane avgrenser Gudbrandsdalen mot øst/nordøst

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aschehoug og Gyldendals lille norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1998.
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. juli 2013
  3. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Besøkt 16. januar 2008. 
  4. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2014). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  5. ^ Statens kartverk (1. januar 2008). «Arealstatistikk for 2008».  Kolonne F: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  6. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  7. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Oppland
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
  9. ^ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 32-33.
  10. ^ http://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arnfinn Engen. Gudbrandsdalen, en kulturhistorisk veiviser. ARFO, 2010. ISBN 978-82-91399-38-6
  • Arne Flatmoen. Turist i Gudbrandsdalen på 1800-tallet. Cappelen, 2007. ISBN 9788202268558
  • Sven Grotdal. Alt du bør vite om Rondane og Gudbrandsdalen. Aschehoug, 2008. ISBN 978-82-03-23595-5
  • Frank Ivar Hansen. 50 anbefalte turer i Gudbrandsdalen. Tun Forlag, 2011. ISBN 978-82-529-3335-2
  • Waldemar Brøgger. Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg Gudbrandsdalen hos Wikivoyage