Femunden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Femunden
 Foto: Sverrir Mirdsson (1989)
Beliggenhet Engerdal, Os (Hedmark); Røros (Sør-Trøndelag)
Areal 203,52 km²
Høyde 662 moh.
Omkrets 234,92 km
Dybde 150 m (maks)[1]
Volum 6,04 km³[1]
UTM-koord. 32V 652871 6916918
Kilde NVE

Femunden er den tredje største innsjøen i Norge og den største som ikke er regulert. Den var landets nest størst frem til 1957 da Røssvatnet ble regulert og derved større enn Femunden. Innsjøen ligger i all hovedsak i Engerdal kommune i Hedmark fylke, mens en liten del av den vestre bredden ligger i Os og den nordre enden ligger i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke. Femunden har et areal på 203,5 km², ligger 662 moh. og har største dybde på 153 meter. Innsjøen er spesiell i såmåte at den har utløp i begge ender. I syd til Gløta og Femundselva som lengre ned i vassdraget blir til Trysilelva når den kommer inn i Trysil kommune, og deretter til Klaraelva når den renner inn i Sverige. I nord er det forbindelse til Glommavassdraget, gjennom restaurerte tømmerrenner fra 1700-tallet[2] er det utløp mot Feragen og Håelva som igjen ender i Glåma ved Røros.

Innsjøen trafikkeres i turistsesongen av rutebåten MS «Fæmund II» med anløp i Femundsenden (sør), Buvika, Elgå, Revlingen, Jonasvollen, Haugen, Femundshytta, Røa og Synnervika (nord). Det er bussforbindelse mellom Synnervika og Røros. Det er også bussforbindelse mellom Femundsenden og Trysil.

Av viktige fiskeslag i innsjøen kan nevnes ørret, gjedde og sik. Rekorden på stang innehas av Tom Erik Grønkilen, en storørret på 8,840 kg tatt 4. juli 2010.

Femundsvassdraget inkludert Femunden er vernet mot vannkraftutbygging.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utsnitt av Anvilles Nordenkart som angir Femund som grensevann mellom Norge og Sverige.
Området som tilfalt Norge etter grenseavtalen i 1751

Fra gammelt av lå Femunden godt innenfor det norske riket, men som følge av 1600-tallets Nordiske kriger ble flere østlige riksdeler, bl.a. bygdene Idre og Særna avstått til Sverige. Derved ble innsjøen fra svensk side betraktet som en del av riksgrensen, og det var ikke før grensetraktaten av 1751 at Femunden igjen formelt ble norsk innlandssjø.

Ved grenseforhandlingene var den svenske posisjonen var at riksgrensen skulle gå midt etter Femunden i nord-syd-retning, slik at hele østre bredd ble mbeliggende i Sverige og Sollerøya midt i innsjøen ble delt mellom de to landene. Fra norsk side ble det blant annet argumentert for at Røros Kobberverk behøvde store områder for hogst av trevirke og at grensen måtte trekkes lenger øst. Så ble det, slik at Femundsmarka og de vestre delene av Sylane tilfalt Norge, et areal på ca 1350 km2.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NVE Atlas, dybdekart». NVE. Besøkt 6. april 2014. 
  2. ^ «Trysilelva». NVE. Besøkt 28. mai 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

»Charte von der Gelegenheit des Swuku-Gebürges und eines Theiles von der Ostlichen Seite um den See Faemund im Jahr 1741«
Femunden
Femunden drenerer til Göta älv. Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike bihav til Atlanteren) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive tilsigsfeltene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)