Verneområder i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Verneområder i Norge er en samling av fylkesvise lister (nederst) over naturvernområder som er vernet i henhold til naturvernloven (1970–2009), naturmangfoldsloven (2009–) og viltloven, inkludert på Svalbard der vernet skjer etter Svalbardmiljøloven.

Verneområdene har ulik vernestatus. De kan være biosfærereservater, nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, dyre-, fugle- eller plantefredningsområder eller naturminner, samt biotopvern og geotopvern.

16,8 prosent av Norges fastlandsareal er vernet, hvorav nasjonalparker utgjør cirka 9,6 prosent, landskapsvernområder cirka 5,4 prosent, og naturreservater cirka 1,7 prosent. I tillegg kommer et ikke ubetydelig antall naturminner, men disse har svært begrenset arealomfang. På Svalbard er nesten 65 % av arealet vernet, 41 % som naturreservat og nesten 24 % som nasjonalparker.[1]

Norge har dermed innfridd Verdens naturvernunions (IUCN) mål om at alle land skal verne minst 15 prosent av alle naturtyper.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]