Jonas Gahr Støre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Jonas Gahr Støre

Foto: Harry Wad (2007)
Født 25. august 1960 (48 år)
Norge Oslo
Ektefelle Marit
Yrke Politiker
Parti Arbeiderpartiet
Norges utenriksminister
Regjering Stoltenberg II
Periode(r) 2005

Jonas Gahr Støre (født 25. august 1960 i Oslo) er en norsk politiker (Ap) og utenriksminister i Jens Stoltenbergs annen regjering.

Innhold

[rediger] Bakgrunn og utdannelse

Jonas Gahr Støres er sønn av skipsreder Ulf Jonas Støre og Unni Gahr. Hans familie overtok i 1927 industribedriften Jøtul, som så på 1970-tallet ble solgt til Norcem. Støres formue stammer fra oppgjøret ved salget av bedriften.[1] Han er gift med sosiologen og forskeren Marit Slagsvold og har tre barn. Både Støre og hans kone er aktive i miljøet rundt Rudolf Steinerskolen i Oslo.[trenger referanse]

Etter å ha fullført videregående skole på Berg i Oslo, tok Støre Marinens befalskole ved Sjøkrigsskolen i Bergen i 1979–1981. Han tok udannelse som statsviter med spesialisering i historie og sosialøkonomi ved Institut d'études politiques de Paris i Frankrike fra 1981 til 1985. Han ble også opptatt som doktorgradsstudent ved London School of Economics, men sluttet etter få uker da han hadde bestemt seg for ikke å satse på en akademisk karrière.

[rediger] Yrkeskarrière

Støre begynte yrkeskarrièren som «teaching fellow» ved Harvard Law School i 1986. Deretter jobbet han som forsker ved Bedriftsøkonomisk Institutt fra 1986 til 1989 frem til han ble ansatt som spesialrådgiver ved Statsministerens kontor. I 1995 ble han utnevnt til ekspedisjonssjef for internasjonale saker samme sted, før han i 1998 ble eksekutivdirektør (stabssjef) ved Gro Harlem Brundtlands kontor i Verdens helseorganisasjon.

I årene 2002–2003 var han arbeidende styreleder i analyseselskapet Econ, før han ble generalsekretær i Norges Røde Kors i august 2003. Denne jobben beholdt han frem til han ble utenriksminister høsten 2005.

[rediger] Karrière som politiker

Gahr Støre i samtale med USAs utenriksminister Condoleezza Rice, 2006.

Jonas Gahr Støre ble ikke medlem av Arbeiderpartiet før i 1995.[2] I 1988 søkte han, og ble tilbudt jobb som utenrikspolitisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe, men takket nei.[3]

Da Jens Stoltenberg var statsminister i årene 2000–2001, hadde Støre for første gang en politisk stilling ved Statsministerens kontor som stabssjef og statssekretær.

Etter stortingsvalget i 2005 ble han utnevnt til utenriksminister i Jens Stoltenbergs annen regjering 17. oktober 2005. Flere meningsmålinger har vist at Støre er regjeringens suverent mest populære statsråd.

18. november 2008 ble Støre nominert på fjerdeplassen på Oslo Arbeiderpartis liste ved stortingsvalget i 2009. Plassen regnes som sikker.

[rediger] Påstått drapsforsøk i Kabul

Utdypende artikkel: Terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell

Under en reise til Kabul i Afghanistan i januar 2008 ble Kabul Serena Hotel, hvor Støre bodde sammen med en norsk delegasjon, angrepet av Taliban. Støre ble ikke skadet i angrepet, men journalist i Dagbladet, Carsten Thomassen, og fem andre ble drept. FNs generalsekretær Ban Ki-Moon uttalte at Støre var målet for angrepet,[4] men en talsmann for Taliban har siden avvist dette.[5] Etter angrepet ble resten av besøket avlyst.

[rediger] Bokutgivelse

Den 10. november 2008 utgav han boken Å gjøre en forskjell, med undertittelen Refleksjoner fra en norsk utenriksminister. I boken drøfter Støre blant annet dilemmaet som oppstår i forholdene til regimer som bryter menneskerettigheter. Han skriver videre blant annet om de inntrykkene etter samtaler med tidligere britiske statsminister Tony Blair, den tyrkiske forfatter Orhan Pamuk og den amerikanske superdiplomaten John Negroponte, utenriksminister Condoleezza Rices nestkommanderende. Han drøfter også Midtøstenkonflikten og drar blant annet paraleller mellom nazistenes behandling av jødene på slutten av 30-tallet og israelsk behandling av palestinere i Hebron. Støre refererer også hva som står på en av dørene i Hebron nå: «Gass araberne.»

Han tar også et oppsiktvekkende oppgjør med USAs dominans i den internasjonale politikken i konflikten mellom Israel og palestinerne. Han skriver at det er liten tvil om at USA har klart å gjøre Midtøsten-kvartetten bestående av USA, Russland, FN og EU, til et redskap for sin egen Midtøsten-politikk, og uttaler i den forbindelse: «Det har undret meg at EU og FN har stilt seg bak alle uttalelsene kvartetten har kommet med.» Støre mener videre at forskjellsbehandlingen blant annet EU sto for etter at palestinerne gjorde et forsøk på å danne en samlingsregjering med både Hamas og Fatah 17. mars 2007, virket uheldig. EU-land ville bare møte de regjeringsmedlemmene som ikke tilhørte Hamas. Støres analyse er at denne opptredenen styrket dem i Hamas som ikke hadde tro på politisk deltakelse, bare på væpnet kamp. De i Hamas som tok sjansen på å si at man kan få til politiske løsninger, ble svekket.

Han kommer også med en morsom avsløring av israelsk diplomatisk taktikk i Europa. I sitt første møte med Støre sa den israelske ambassadøren Myriam Shomrat at Norge er landet med sterkest anti-israelske holdninger i Europa. Støre stilte seg tvilende til det, og fortalte historien til sin irske kollega i Dublin. Han kunne fortelle at Israels ambassadør hadde sagt akkurat det samme om Irland.[6][7]

[rediger] Utmerkelser

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ VG Nett: «Mangemillionær som utenriksminister»
  2. ^ Hamar Arbeiderblad 29. april 2006
  3. ^ Dagsavisen 29. desember 2007
  4. ^ Aftenposten: «FNs generalsekretær: - Støre var målet», 14. januar 2008. Besøkt 14. januar 2008.
  5. ^ VG Nett: «Taliban: - Støre var ikke målet», 14. januar 2008. Besøkt 14. januar 2008.
  6. ^ Fikk nazi-assosiasjoner i Hebron. ABC nyheter (10. november 2008). Besøkt 10. november 2008(2008-11-10 ).
  7. ^ Jonas Gahr Støre utgir omstridt bok. Aftenposten (10. november 2008). Besøkt 10. november 2008(2008-11-10 ).

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kategori:Jonas Gahr Støre – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Jonas Gahr Støre – sitater


Forgjenger:
 Jan Egeland 
Generalsekretær i Norges Røde Kors
Etterfølger:
 Trygve Gulbrand Nordby 


Personlige verktøy
Opprett en bok