Statistikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Normalfordelingen er i statistikk den viktigste av flere sannsynlighetsfordelinger
For statistikk over Wikipedia, se Hjelp:Statistikk og Wikipedia:Statistikk.

Statistikk er en gren av matematikk som tar for seg analyse av tallfestede dataobservasjoner med den hensikt å kunne trekke konklusjoner basert på disse dataene. Statistikkfaget behandler problemstillinger knyttet til innsamling av data, planlegging og oppsett av eksperimenter, vitenskapsfilosofi, modellbygging, samt tolkning og presentasjon av data og konklusjoner. Statistikk er et sentralt verktøy i alle vitenskapsgrener hvor kvantitative data framskaffes, for eksempel økonomi, industri, meteorologi, medisin og biologi.

Fagfeltet statistikk omfatter også planlegging for og innsamling av data til analyse for å få sammenlignbare størrelser som også kan kvantifiseres og dermed være egnet for videre behandling.

Den mer teoretiske delen av statistikken er basert på sannsynlighetsteori, hvor begreper som tilfeldighet og usikkerhet står sentralt.

Mer dagligdags brukes ordet statistikk også som en benevnelse på selve talldataene og enkle utregninger på disse, som for eksempel beregning av gjennomsnitt og median, samt presentasjon av slikt materiale uansett form.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

En vitenskapelig studie baserer seg ofte på et utvalg fra en større populasjon. Det finnes flere ulike tilnærminger for statistisk analyse. Disse ulike tilnærmingene er ofte overlappende og brukes ofte om hverandre.

Deskriptiv statistikk presenterer data gjennom tall og figurer. Eksempler på dette er gjennomsnitt, standardavvik, korrelasjon, histogramer og spredningsplott.

Statistisk inferens søker å trekke konklusjoner om populasjonen basert på populasjonsutvalget som er heftet med usikkerheter. Statistiske metoder prøver å beskrive disse usikkerhetene ved å legge til grunn en matematisk modell for populasjonen. En slik modell kan inneholde en eller flere parametere som kan estimeres ved hjelp av dataene fra utvalget. Disse parameterne, og usikkerhetene knyttet til dem, kan brukes til å trekke konklusjoner gjennom hypotesetesting. Statistisk inferens deles ofte inn i hovedområder som estimeringsteori, statistisk hypotesetesting og statistisk beslutningsteori. Et viktig verktøy i alle disse disiplinene er fordelingsteori, som er en del av sannsynlighetsregningen. En alternativ oppdelig er etter hvilke typer statistiske modeller som brukes, for eksempel parametriske modeller og ikke-parametriske modeller.

Eksplorativ statistikk er en tilnærming som prøver å analysere data for å finne hypoteser som kan testes. Disse metodene kan basere seg på enkel manuell gransking av tall og figurer, men mer beregningsmessige metoder finnes også, som for eksempel clusteranalyse.

Bøker om statistikk[rediger | rediger kilde]

  • Darrell Huff: How to Lie with Statistics
  • Kristen Ringdal: Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode
  • M.J. Moroney: Facts From Figures
  • Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler
Norsk institusjonell og faglig historie

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]