Kystvakten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
KV «Svalbard»

Kystvakten er én av tre hovedavdelinger i det norske Sjøforsvaret. Den ble opprettet i 1977 i forbindelse med at Norge etablerte 200 nautiske mils økonomisk sone. Det tidligere fiskerioppsynet ble nedlagt. Kystvaktens oppgaver er suverenitetshevdelse i norske farvann, fiskerioppsyn, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs.

I 2004 ble bruksvaktoppgavene overført til bruksvaktsentralen på Sortland. Nye viktige oppgaver for de store fartøyene er sleping og oljevern i forbindelse med oljeutvinning i nord og transport av store mengder olje langs kysten. I 2005 hadde Kystvakten et budsjett på 800 millioner og 800 ansatte.

Innhold

[rediger] Historie

Fiskerioppsynstjenesten som ble etablert i 1907 hadde tre hovedoppgaver: Grenseoppsyn - kontroll med at utenlandske fartøy respekterte nasjonale grenser og regler. Hjelpetjeneste - assistere fartøy som var i nød eller trengte annen hjelp, og bruksvakthold - vakthold over utestående fiskebruk.

Etter andre verdenskrig ble fiskerioppsynstjenesten lagt til Sjøforsvaret og frem til 1961 ble mye av oppsynet utført av ordinære marinefartøy og innleide fiskebåter. Fra denne tiden stammer praksisen med å leie inn private kystvaktfartøyer til statlige oppgaver - en ordning som nå kritiseres fra flere hold og Forsvaret ønsker å reversere.[1]

I 1961 utvidet Norge fiskerisonen til 12 nautiske mil og fiskerioppsynstjenesten ble omorganisert og utskilt med egen sjef, personell og fartøyer under navnet Det sjømillitære fiskerioppsyn. Da avtalen om regulering av fisket i det nordøstlige Atlanterhavet (NEAFC) trådte i kraft i 1970 ble seks norske fartøy påmeldt som inspeksjonsfartøy. På denne tiden disponerte fiskerioppsynet seks egne fartøy i kontinuerlig drift, tre som var i drift i kortere perioder og diverse fiskebåter som var innleid til bruksvakthold.

På 1970-tallet ble det klart at olje- og gassvirksomhet og økt internsjonal oppmerksomhet mot fiskeriressursene økte kravene til fiskerioppsynet, og i 1974 ble det såkalte Stoltenberg-utvalget nedsatt. Utvalgets innstilling ga støtet til opprettelsen av Kystvakten i 1977, samtidig som Norges økonomiske sone på 200 nautiske mil ble etablert.

Kystvakten ble organisert som et kystvaktinspektorat i Sjøforsvaret, med en kystvaktinspektør som sjef. Tjenesten ble delt i to regionale avdelinger. Kystvakteskadron Sør og - Nord, med et skille ved 65 grader nord. KV Sør ble lokalisert ved Haakonsvern, mens KV Nord etter en politisk strid ble lagt til Sortland.

I forbindelse med opprettingen av Kystvakten ble materiellsituasjonen kraftig forbedret. Kystvakten fikk 10 fartøyer, syv innleide og tre store helikopterbærende fartøy av Nordkapp-klassen. Kystvakten fikk også to Orion patruljefly.

I 1996 fikk Kystvakten ansvaret for å utføre ulike tilsyns-, kontroll- og aksjonsfunksjoner i de indre kystfarvann. Dette førte til opprettelsen av Indre Kystvakt (IKV), hvor kysten ble delt opp i sju soner, med ett IKV-fartøy i hver sone.

[rediger] Organisasjon

Kystvakten er organisert i to divisjoner: Kystvaktskvadron Nord, med hovedkvarter i Sortland, og Kystvaktskvadron Sør, med hovedkvarter i Bergen.

Kystvaktens operasjon kan deles i:

  • Indre Kystvakt – ansvarlig for området ut til 12 nautiske mil fra land
  • Ytre Kystvakt – fra grunnlinjen og ut hele norsk økonomisk sone (200 nautiske mil)
  • KV luft - benytter luftforsvarets Orionfly stasjonert på Andøya flystasjon og 6 Westland Lynx-helikoptre fra Bardufoss.

Kystvaktens myndighetsutøvelse er regulert i Lov om Kystvakten av 1997. Kystvakten har begrenset politimyndighet, inspeksjons-/kontrollmyndighet og rett til å iverksette tvangstiltak.

[rediger] Fartøyer

KV «Harstad» i Harstad
KV «Ålesund» i Bergen

Kystvakten leier de fleste fartøyene – 10 av totalt 14 – fra sunnmørsrederiene Remøy Shipping, Remøy Management og Fosnavåg Shipping. Alle selskapene eies av tre søskenbarn i Fosnavåg. Rederiene har ansvar for den tekniske driften og vedlikeholdet.[2]

I tiden 2007-08 blir fem fartøy i Indre Kystvakt skiftet ut med fartøy av Nornen-klassen. Tre nye fartøyer i Barentshav-klassen er dessuten ventet til ytre kystvakt.

[rediger] Kystvaktskvadron Nord

[rediger] Ytre kystvakt

[rediger] Indre kystvakt

[rediger] Kystvaktskvadron Sør

[rediger] Ytre kystvakt

[rediger] Indre kystvakt

[rediger] Tidligere kystvaktfartøyer

KV «Nysleppen»
KV «Åhav»
  • KV «Agder» – tjenestegjorde i indre kystvakt hos KV-sør, tatt ut av tjeneste sommeren 2006 [3]
  • KV «Chieftain» (1983) – ankerhåndteringsfartøy innleid fra Bourbon Offshore 2006–2008 – fylte inn for den forsinkede KV «Barentshav» i den statlige slepebåtberedskapen sammen med Kystverkets MS «Beta»
  • KV «Eigun» – tatt ut av KV Sør i 2008 [4]
  • KV «Kongsøy» – bruksvakt- og skoleskip. Ansvarsområde mellom 69 grader nord og 19 grader øst.
  • KV «Lafjord» – tatt ut av KV Sør i 2008
  • KV «Malene Østervold» – hadde kontrakt ut 2006 (innleid fra Shipman)
  • KV «Nordsjøbas» – tjenestegjorde i ytre kystvakt i KV sør og KV nord fra 1980 til 2003
  • KV «Nysleppen»
  • KV «Sjøveien» – kombinert IKV/BV
  • KV «Sture Gøran»
  • KV «Titran»
  • KV «Thorsteinson» – ansvarsområdet mellom 69 grader nord og Røst
  • KV «Tromsø» – (midlertidig) erstattet av KV «Leikvin» i mars 2006 [5] inntil nytt kystvaktfartøy kommer på plass
  • KV «Åhav» – ansvarsområde mellom Bodø og Rørvik

[rediger] Referanser

  1. ^ Aftenposten 10.april 2008, side 14: Forsvaret vil eie kystvaktskipene.
  2. ^ Aftenposten 10.april 2008, side 14: Forsvaret vil eie kystvaktskipene.

[rediger] Eksterne lenker

Kystvaktens skip

Ytre kystvakt nord: KV «Andenes» | KV «Harstad» | KV «Nordkapp» | KV «Senja» | KV «Stålbas» | KV «Svalbard»
Indre kystvakt nord: KV «Farm» | KV «Garsøy» | KV «Heimdal» |
Ytre kystvakt sør: KV «Leikvin» | KV «Ålesund»
Indre kystvakt sør: KV «Njord» | KV «Nornen» | KV «Tor»

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kystvakten»
Personlige verktøy
Opprett en bok