Kystvakten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
KV «Svalbard»

Kystvakten er én av tre hovedavdelinger i det norske Sjøforsvaret. Den ble opprettet i 1977 i forbindelse med at Norge etablerte 200 nautiske mils økonomisk sone. Det tidligere fiskerioppsynet ble nedlagt. Kystvaktens oppgaver er suverenitetshevdelse i norske farvann, fiskeri-, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs.

I 2004 ble bruksvaktoppgavene overført til bruksvaktsentralen på Sortland. Nye viktige oppgaver for de store fartøyene er sleping og oljevern i forbindelse med oljeutvinning i nord og transport av store mengder olje langs kysten. I 2013 hadde Kystvakten et budsjett på ca 1000 millioner og ca 370 ansatte. I tillegg er det ca 80 innleide fra sivile rederi og i støttefunksjoner på land. Ca 330 vernepliktige tjenestegjør i Kystvakten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fiskerioppsynstjenesten som ble etablert i 1907 hadde tre hovedoppgaver: Grenseoppsyn – kontroll med at utenlandske fartøy respekterte nasjonale grenser og regler. Hjelpetjeneste – assistere fartøy som var i nød eller trengte annen hjelp, og bruksvakthold – vakthold over utestående fiskebruk.

Etter andre verdenskrig ble fiskerioppsynstjenesten lagt til Sjøforsvaret og frem til 1961 ble mye av oppsynet utført av ordinære marinefartøy og innleide fiskebåter. Fra denne tiden stammer praksisen med å leie inn private kystvaktfartøyer til statlige oppgaver – en ordning som nå kritiseres fra flere hold og Forsvaret ønsker å reversere.[1]

I 1961 utvidet Norge fiskerisonen til 12 nautiske mil og fiskerioppsynstjenesten ble omorganisert og utskilt med egen sjef, personell og fartøyer under navnet Det sjømillitære fiskerioppsyn. Da avtalen om regulering av fisket i det nordøstlige Atlanterhavet (NEAFC) trådte i kraft i 1970 ble seks norske fartøy påmeldt som inspeksjonsfartøy. På denne tiden disponerte fiskerioppsynet seks egne fartøy i kontinuerlig drift, tre som var i drift i kortere perioder og diverse fiskebåter som var innleid til bruksvakthold.

På 1970-tallet ble det klart at olje- og gassvirksomhet og økt internsjonal oppmerksomhet mot fiskeriressursene økte kravene til fiskerioppsynet, og i 1974 ble det såkalte Stoltenberg-utvalget nedsatt. Utvalgets innstilling ga støtet til opprettelsen av Kystvakten i 1977, samtidig som Norges økonomiske sone på 200 nautiske mil ble etablert.

I forbindelse med opprettelse av Kystvakten ble materiellsituasjonen kraftig forbedret. Kystvakten fikk 10 fartøyer, syv innleide og tre store helikopterbærende fartøy av Nordkapp-klassen. Kystvakten fikk også to Lockheed P-3 Orion patruljefly.

I 1996 fikk Kystvakten ansvaret for å utføre ulike tilsyns-, kontroll- og aksjonsfunksjoner i de indre kystfarvann. Dette førte til opprettelsen av Indre Kystvakt (IKV), hvor kysten ble delt opp i sju soner, med ett IKV-fartøy i hver sone.

Kystvakten ble organisert som et kystvaktinspektorat i Sjøforsvaret, med en kystvaktinspektør som sjef. Tjenesten ble delt i to regionale avdelinger. Kystvakteskadron Sør og -Nord, med et skille ved 65 grader nord. KV Sør ble lokalisert ved Haakonsvern, mens KV Nord etter en politisk strid ble lagt til Sortland. I 2003 ble Kystvakten etablert som egen driftsenhet i Sjøforsvaret og Kystvaktinspektøren ble sjef for Kystvakten med hovedsete i Oslo. Fra 1 januar 2012 ble sjefen for Kystvakten med stab flyttet til Sortland i Vesterålen og de to skvadronene ble nedlagt.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Sjefen for Kystvakten med stab har sitt hovedkvarter ved Sjøforsvarets kystvaktstasjon, Sortland (SKYS). Sjefen for Kystvakten har både administrativ og operativ kommandomyndighet over Kystvaktens 15 fartøyer. Kystvaktstaben er organisert i følgende avdelinger: Administrasjonsavdeling, Operasjonsavdeling, Teknisk avdeling, Fagavdeling og Kystvaktens kompetansesenter (på Haakonsvern).

Kystvaktens operasjon kan deles i:

Kystvaktens myndighetsutøvelse er regulert i Lov om Kystvakten av 1997. Kystvakten har begrenset politimyndighet, inspeksjons-/kontrollmyndighet og rett til å iverksette tvangstiltak.

Fartøyer[rediger | rediger kilde]

KV «Harstad» i Harstad
KV «Ålesund» i Bergen

Kystvakten leier 5 av totalt 15 fartøyer– fra sunnmørsrederiene Remøy Shipping, Remøy Management og Fosnavåg Shipping. Rederiene har ansvar for den tekniske driften og vedlikeholdet.[2]

Kystvakthelikopteret under landing KV-Senja

Ytre kystvakt[rediger | rediger kilde]

Indre kystvakt[rediger | rediger kilde]

Tidligere kystvaktfartøyer[rediger | rediger kilde]

KV «Nysleppen»
KV «Åhav»
  • KV «Agder» – tjenestegjorde i indre kystvakt hos KV-sør, tatt ut av tjeneste sommeren 2006 [3]
  • KV «Chieftain» (1983) – ankerhåndteringsfartøy innleid fra Bourbon Offshore 2006–2008 – fylte inn for den forsinkede KV «Barentshav» i den statlige slepebåtberedskapen sammen med Kystverkets MS «Beta»
  • KV «Eigun» – tatt ut av KV Sør i 2008 [4]
  • KV «Eldjarn» Tatt ut av Nord sin tjeneste sommeren 1991
  • KV «Garpeskjær» – W 318. Tjenestegjorde i KV Nord
  • KV «Grimsholm» &ndash Tjenestegjorde i KV Nord
  • KV «Kim» – W 312
  • KV «Kongsøy» – bruksvakt- og skoleskip. Ansvarsområde mellom 69 grader nord og 19 grader øst.
  • KV «Lafjord» – tatt ut av KV Sør i 2008
  • KV «Leikvin» (1969) – tidligere snurper, overtok for KV «Tromsø» inntil Barentshav-klassefartøyet KV «Bergen» ble satt inn.
  • KV «Malene Østervold» – hadde kontrakt ut 2006 (innleid fra Shipman)
  • KV «Nordsjøbas» – tjenestegjorde i ytre kystvakt i KV sør og KV nord fra 1980 til 2003 [5]
  • KV «Volstad Jr» – W 316. Tjenestegjorde i KV Sør
  • KV «Nysleppen»
  • KV «Sjøveien» – kombinert IKV/BV
  • KV «Sture Gøran»
  • KV «Stålbas» (1955) – tidligere fiskefartøy, i Kystvaktens tjeneste 1976–2009
  • KV «Titran»
  • KV «Thorsteinson» – ansvarsområdet mellom 69 grader nord og Røst
  • KV «Tromsø» – (midlertidig) erstattet av KV «Leikvin» i mars 2006 [6] inntil nytt kystvaktfartøy kommer på plass
  • KV «Åhav» – ansvarsområde mellom Bodø og Rørvik

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten 10.april 2008, side 14: Forsvaret vil eie kystvaktskipene.
  2. ^ Aftenposten 10.april 2008, side 14: Forsvaret vil eie kystvaktskipene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]