Norges konge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Norges konge er Norges formelle statsoverhode, juridiske suveren og den øverste symbolske leder for den utøvende makt, Kongen i statsråd. I praksis er det regjeringen som utøver styresmakten, noe som har vært tilfelle siden unionen med Sverige ble oppløst 7. juni 1905. At Kongen er statsoverhode, innebærer at han må signere alle regjeringens offisielle beslutninger, såkalte kongelige resolusjoner, samt sanksjonere lover vedtatt av Stortinget. Dette gjøres normalt ved de faste møtene i Statsrådet (Kongen og regjeringen) på Slottet. Kongens rolle her betegnes som Kongen i statsråd.

Viktige regler om Kongens myndighet og andre forhold finnes i Grunnloven. I de fleste paragrafene der Kongen er tildelt myndighet, må det siden parlamentarismens fremvekst fra 1884 tolkes slik at det er regjeringen som har myndigheten. Enkelte regler gjelder imidlertid Kongen personlig, som for eksempel arvereglene, samt regler om Kongens plikter (se for eksempel §§ 4 og 11). Kongen nyter full immunitet, jf. § 5. Tidligere var det bare menn som kunne arve tronen, men dette ble forandret ved en grunnlovsendring i 1990. Dersom statsoverhodet er en kvinne, tituleres hun Dronning, og har de samme rettigheter og plikter som i lovverket er tillagt Kongen, jf. Grunnloven § 3.

Begrepet «Kongen» brukes fortsatt i de fleste norske lover hvor regjeringen er tildelt en bestemt myndighet, for eksempel å utferdige forskrifter eller å treffe vedtak om et bestemt spørsmål. Dette henger igjen fra 1800-tallet, da Kongen fortsatt hadde reell utøvende makt i Norge, men må i dag i utgangspunktet leses som om det sto «regjeringen». Denne myndigheten kan imidlertid delegeres, og det gjøres i de aller fleste tilfeller. I praksis må dermed «Kongen» leses slik at myndigheten tilligger det aktuelle departement som lovbestemmelsen hører inn under. Dette er annerledes dersom uttrykket «Kongen i statsråd» er brukt – i slike tilfeller er delegasjonsadgangen avskåret, slik at regjeringen selv må utøve myndigheten.

I egenskap av å være øverstkommanderende for landets militære styrker (Grunnloven § 25), er Kongen general i Hæren og i Luftforsvaret, og admiral i Sjøforsvaret.

Eiendommer

Flere av de eiendommer som kongen og kongefamilien benytter er i offentlig eie, men med disposisjonsrett for kongen.

Kongefamilien har også flere eiendommer i privat eie.

Kongen eier også Kongeskipet «Norge».

Eksterne lenker