Norsk emigrasjon til USA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utvandrere, malt av Gustav Wentzel i 1903, har blitt en ikonografisk skildring av Norsk emigrasjon til USA.

Utvandring til Amerika er noe man opplevde i mange europeiske land utover på 1800-tallet. Ca. 800 000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika, mens 2 millioner irske personer utvandret til Amerika på 1800-tallet. Utvandringen fortsatte fra landsbygda og begynte da også fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse.

Utvandringen fra Norge til Amerika foregikk i perioden 1825-1920. Fram til 1836 var utvandringen moderat og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter. De store utvandringsbølgene startet på 1860-tallet. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.

Historie[rediger | rediger kilde]

Allerede på 1600-tallet emigrerte nordmenn til USA. Mange sjømenn på nederlandske skip var norske, og mange av disse ble med på den nederlandske koloniseringen av New-AmsterdamManhattan i New York City.

Det var en liten seilskute «Restaurationen», som i 1825 førte de første norske utvandrerne ledet av Cleng Peerson fra Stavanger til New York. De var 52 personer, hovedsakelig bønder, da de la ut fra Stavanger og 53 da de ankom New York. Et barn var blitt født under reisen. De tilhørte en gruppe som kalte seg for «de hellige». Siden den gang har 900 000 nordmenn utvandret til USA og Canada. Fra og med 1836 og til dampskipene overtok på slutten av 1800 tallet, seilte det hver sommer flere emigrantskip fra Norge til amerikanske havner. Amerika ble kalt «Den nye verden».

Mekanisering av samfunnet og økonomisk vekst sporet til flytting dit det var arbeid å få. Mange lokalsamfunn, særlig i innlandsområdene i Sør-Norge, hadde nedgang i folketallet i andre halvdel av 1800-tallet. Tidligere problemer med overbefolkning og matmangel ble da endret til behov for arbeidskraft, mekanisering og vekst. Motivet for å utvandre til byene over havet til Amerika var forestillingen om nye muligheter og bedre livsvilkår.

De sentrale statene i Midtvesten fikk de fleste nordmenn: Minnesota, Wisconsin, Illinois, Dakota og Iowa. Også stater i andre deler av Amerika som New York og vestkyststater som Washington og California fikk økende norsk bosetning i annen halvdel av 1800-tallet. Hvert år reiste det 15 000 til 20 000 nordmenn over havet men antallet varierte fra 5 000 midt på 1870-tallet og på slutten av 1890-tallet til bølger på opptil 30 000 i begynnelsen av 1880-årene.

Reisen over havet tok flere uker selv om dampskip etterhvert tok over for seilskipene. Overfarten kostet en årslønn.

Norsk emigrasjon i forhold til andre nordiske land[rediger | rediger kilde]

Land Opphava Prosentb Befolkningc Prosentd
norsk 4 477 725 42,5 % 4 953 000 90,4 %
dansk 1 430 897 13,5 % 5 515 575 25,9 %
finsk 623 559 5,9 % 5 255 068 11,9 %
svensk 3 998 310 38,0 % 9 074 055 44,0 %
Sum 10 530 491 100,0 % 24 797 698 42,5 %
  • aSvarte på spørsmålet:«Hva er din slekt eller etniske opprinnelse» i folketelling USA år 2000.[1]
  • bProsent av den nordiske innvandring.
  • cGjenværende befolkning i landene (2011).
  • dProsent av gjenværende befolkning.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Angela Brittingham and G. Patricia de la Cruz. Ancestry: 2000. U.S. Department of Commerce. Besøkt 21. oktober 2011.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]