Norges klima

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Årsmiddeltemperaturen i Norge (1961-1990).

Norges klima er preget av Golfstrømmens påvirkning, de store høydeforskjellene og landets lange utstrekning nord-sør.

Norge ligger på samme breddegrad som Alaska og Sibir, men fordi havtemperaturene ligger 5–10 ° over andre steder på tilsvarende breddegrader, og fordi landet mottar temperert havluft med vestavindene, ligger også lufttemperaturene godt over tilsvarende breddegrader.

Havtemperaturen varierer ikke mer enn 4–5 °C mellom sommer og vinter, og derfor vil steder langs kysten ha milde vintre og relativt kjølige somre (kystklima). I innlandet er temperaturen mer direkte bestemt av solinnstrålingen; derfor har innlandsklimaet varme somre og kalde vintre. Månedsmiddeltemperaturen for januar spenner fra –17 °C på Finnmarksvidda til +3 °C i ytre kyststrøk på Sørlandet og Vestlandet. I juli varierer middeltemperaturen fra 17 °C omkring Oslofjorden til 0 °C på de høyeste toppene i Jotunheimen.

Nedbør[rediger | rediger kilde]

Vestlandet er blant de våteste områdene i hele Europa, og et av de våteste områdene i verden utenfor tropene. Lavtrykkene kommer ofte rett inn mot Vestlandet og fører med seg mye mild og fuktig luft fra havet. Når man i tillegg har orografisk heving langs Langfjella i Sør-Norge, kan man få svært våte forhold. Våtest er det i et belte 50–60 km inn fra kysten.

Målestasjonen med høyeste årlige nedbørsnormal er Brekke i Sogn og Fjordane med 3575 mm. De vestlige fjellområdene mottar imidlertid vesentlig større mengder, og estimater tyder på at f.eks. Ålfotbreen har en normal årsnedbør like i underkant av 6000 mm.[1] Indre Matre i Kvinnherad har nedbørrekorden for et døgn med 229,6 mm. Denne ble nesten slått i november 2005 da det kom 223,0 mm på målestasjonen Opstveit like ved. Disse målestasjonene ligger midt i det nevnte nedbørsbeltet, og videre østover fra denne maksimalsonen minker nedbøren gradvis. Inne i fjordene kan det være svært tørt i forhold på grunn av de høye fjella som skjermer disse områdene. Lærdal har for eksempel bare 491 mm i normal årsnedbør. Værstasjonen Øvre Ljøsne i Lærdal var i drift i 14 år og hadde i disse årene en årsnedbør på bare 388 mm.

Langfjella beskytter også Østlandet fra de store nedbørmengdene i vest, og denne delen av landet har vesentlig mindre nedbør (hvis man ser bort i fra de indre fjordstrøkene på Vestlandet), vanligvis rundt 1000 mm i året. Dette betyr og at Østlandet har flere dager med sol og varmere vær. Indre strøk nord i Sør-Norge er de tørreste områdene i hele landet. Skjåk har høye fjell både nord, vest og sør for seg, og fra øst kommer det vanligvis lite nedbør. Dette fører til en normal årsnedbør på bare 278 mm. Den laveste årsnedbøren som noen gang er registrert i Norge kom i dette området, det skjedde på Hjerkinn i Dovre i 1914 med bare 65 mm. I senere år har Saltdal i Nordland vært nærmest denne rekorden med 74 mm i 2005.

Indre deler av Nordland og Troms, Finnmarksvidda og Øst-Finnmark får også lite nedbør, omtrent 400 mm i året. Disse områdene er både skjermet av fjellområder i vest og sør, samtidig som den kaldere luften i dette området ikke inneholder like mye fuktighet som lenger sør.

Kystområdene fra Lindesnes til Vardø har om lag 200 dager i året med målbar nedbør. Tallet på dager med minst 3 mm nedbør er 77 i Oslo (Blindern), 96 i Kristiansand (Kjevik), 158 i Bergen (Florida), 93 i Trondheim (Værnes) og 109 i Tromsø (Langnes).

Været i Norge er sterkt preget av de vandrende lavtrykka langs polarfronten, som befinner seg over Norge store deler av året. På grunn av landets nord-sørlige utstrekning har imidlertid sjelden både Nord- og Sør-Norge lavtrykk samtidig. Kontrasten mellom temperert luft sørfra og polarlufta i nord – og dermed lavtrykksaktiviteten – er størst senhøstes og utover vinteren. På kysten er derfor nedbøren høyest fra september til februar, mens innlandet – som har mer konvektiv nedbør – har juli eller august som mest nedbørrike måned.

Vind[rediger | rediger kilde]

Beliggenheten i vestavindsbeltet gjør at vi får mye vestlig og sørvestlig vind inn over landet. Når lavtrykksområder passerer, kan vindretningen avvike fra det generelle mønsteret. Forskjellen mellom land og hav genererer også en monsuneffekt over Norge, slik at det blir overveiende pålandsvind om sommeren og fralandsvind om vinteren. I tillegg oppstår lokal solgangsbris om sommeren. Vindstyrken kan ofte komme opp i storm styrke på kysten, særlig om høsten og vinteren, og orkaner kan gjøre stor skade på båter og bebyggelse.

Temperatur[rediger | rediger kilde]

Lofoten er det nordligste området i verden der alle månedene i året har en døgnmiddeltemperatur over 0 °C. Havstrømmene i Nord-Atlanteren blir derimot svekket jo lenger nord man kommer, og på Finnmarksvidda finner man de laveste temperaturene i landet. Det kan også bli kaldt i nordlige fjell- og dalstrøk på Østlandet. Røros har for eksempel målt temperaturer på –50 °C, og Vollen i Slidre har målt månedsmiddeltemperatur ned mot –25 °C. Våren er den tiden på året da temperaturforskjellene mellom nord og sør er størst, og samtidig tiden da temperaturforskjellene mellom dag og natt er størst i hele landet.

De månedlige middeltemperaturene varierer fra –17,1 °C i januar i Karasjok til 17,3 °C i juli i Oslo (Studenterlunden). Den høyeste årlige middeltemperaturen i landet er på 7,7 °C i SkudeneshavnKarmøy, mens den laveste er –3,1 °C i ŠihččajávriFinnmarksvidda, en forskjell på 10 °C. Omtrent samme temperaturforskjell som er det mellom Skudeneshavn og Athen i Hellas. I høyfjellet er det store områder der den årlige middeltemperaturen ligger under –4,0 °C.

Den høyeste temperaturen som er målt i Norge er 35,6 °C i Nesbyen, og den laveste temperaturen er –51,4 °C i Karasjok. Den høyeste månedlige middeltemperaturen ble målt i Oslo i juli 1901 og var på hele 22,7 °C, mens den laveste månedlige middeltemperaturen kom i Karasjok i februar 1966 med –27,1 °C.

Klimadata for enkelte målestasjoner i Norge, basert på perioden 1961–90 (temperaturene er døgnmiddel).

Sted Hoh. Temp. – januar (°C) Temp. – juli (°C) Temp. – år (°C) Årlig nedbør (mm) Vekstsesong (dager) Sommer (dager) Snø >25 cm (dager)
Oslo / Blindern 94 –4,3 16,4 5,7 763 188 133 30
Lillehammer 242 –9,1 14,7 2,9 660 165 108 110
Geilo 810 –8,2 11,2 1,0 700 127 67 162
Sognefjellhytta 1413 –10,7 5,7 –3,1 860 58 0 244
Kristiansand / Kjevik 22 –0,9 15,7 7,0 1380 205 145 21
Stavanger / Sola 7 0,8 14,2 7,4 1180 215 144 0
Bergen / Florida 12 1,3 14,3 7,6 2250 215 143 3
Sognefj / Takle 30 1,0 13,5 6,8 3176 214 117 9
Molde 20 0,5 13,5 6,7 1640 195 120 0
Trondheim / Værnes 12 –3,4 13,7 5,0 892 180 114 14
Svolvær 10 –1,5 13,0 4,7 1500 165 87 19
Tromsø / Langnes 8 –3,8 11,8 2,9 1000 139 65 160
Honningsvåg 10 –4,5 10,3 2,0 765 115 40 110
Kirkenes 10 –11,5 12,6 –0,2 450 125 65 140

Vekstsesong: Tallet på dager i året med døgnmiddeltemperatur på minst 5 °C
Sommer: Tallet på dager i året med døgnmiddeltemperatur på minst 10 °C.
Snø: Tallet på dager med minst 25 cm snødekke på bakken, basert på perioden 1971–2000.
Snødata fra nærliggende stasjoner: Skrova er brukt for Svolvær, Repvåg for Honningsvåg, Neiden for Kirkenes.
Tromsø: Snødata er fra målestasjonen utenfor Værvarslinga beliggende 100 moh., Langnes har noe mindre snø.
Honningsvåg er på sørsida av Magerøya, Nordkapplatået (307 moh.) er om lag 2–3 °C kaldere.

Som man kan se i tabellen har Norge store klimavariasjoner. Maritimt klima (i Köppens klimaklassifisering Cfb) langs store deler av kysten, som i Bergen; fuktig kontinentalklima (Dfb) på Østlandet, som i Oslo; subarktisk maritimt klima (Cfc) som i Svolvær, Subarktisk klima (Dfc) som i Kirkenes og arktisk tundra klima (ET) som langs nordøstkysten fra Nordkapp til Vardø. I tillegg har de fleste fjellområdene alpint klima.

Nylig oppvarming[rediger | rediger kilde]

Temperaturene har vært høyere de siste årene. Ser man på de siste 21 årene, fra 1991 til 2011, er middeltemperaturen for januar 1,4–3,0 °C høyere enn i tabellen over, mens julitemperaturene er 0,3 til 1,3 °C høyere. Månedsmiddeltemperaturene for januar, juli og hele året er da i Oslo (Blindern) –2,4 °C, 17,5 °C og 6,7 °C. For Bergen (Florida) 2,6 °C, 15,5 °C og 8,3 °C, og for Trondheim (Værnes) –1,0 °C, 15,1 °C og 6,0 °C. Tromsø får en månedsmiddeltemperatur i januar på –2,5 °C, mens julitemperaturen bare øker til 12,1 °C og årsmiddeltemperaturen til 3,5 °C. Vintrene har blitt en god del mildere, og snødekket har minket litt i lavlandet der temperaturene ofte har vært rundt frysepunktet (inkludert de fleste større byene).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

Litteratur

  • Gustav Bjørbæk: Norsk vær i 100 år. Utgitt av Teknologisk forlag, 1998.
  • University of Oslo, Almanakk for Norge, Gyldendal fakta.
  • Førland, E. Variasjoner i vekst og fyringsforhold i Nordisk Arktis. Regclim/Cicerone 6/2004.

Eksterne lenker