Næringslivet i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Næringslivet i Norge består av selskaper og bransjer som tilsammen bidrar til landets brutto nasjonalprodukt (BNP). Norges BNP er det 23. høyeste i hele verden og det tolvte største i Europa. Per innbygger er BNP cirka 500 000 kroner, kun slått av Luxembourg. Grunnen til at Luxembourg ligger foran er høy innpendling fra nabolandene, og disse pendlerne teller ikke med når man skal dele BNP på innbyggerne som har bidratt til det.

I likhet med resten av Norden er næringslivet i Norge kjennetegnet av generøse velferdsordninger, høye lønninger, høyt privat forbruk, velstand, relativt lav sysselsetting, (med unntak for olje og gass, tildels fisk) små naturressurser, kaldt klima, dårlige jordbruksvilkår og høye produksjonskostnader.

Norges viktigste handelspartnere har vært Norden, Europa, USA og Japan. De senere år har Russland blitt en viktig handelspartner. Private aksjeselskaper notert på Oslo Børs. Staten eier fremdeles en stor del av næringslivet, men andelen er mindre etter at blant annet Telenor og Statoil delvis ble privatisert.

I Norge er det 180.000 bedrifter som har ansatte. Hele 133.000 av bedriftene er småbedrifter med 1-9 ansatte, mens 44.000 bedrifter er mellomstore med 10-99 ansatte. 2.700 bedrifter har over 100 ansatte.

Norge er en råvarenasjon. Eksport av råolje og gass utgjør størst bidrag til BNP i dag, mens solenergi og lakseoppdrett vokser raskt. Petroleum er en ikke-fornybar naturresurs som forventes å gi et avtagende økonomisk bidrag, og inntektene avsettes derfor i det såkalte Petroleumsfondet. Norge har under én promille av verdens befolkning, men eier via Petroleumsfondet én prosent av verdien av de selskaper som er notert på verdens børser.

Funnet av olje på Ekofisk i 1969 førte til en restrukturering av næringslivet i Norge. Landet var da underlegent i Norden, og det var stort sett skipsfarten som holdt økonomien oppe. Etterhvert som produksjonen av petroleum kom igang, ble næringslivet gradvis mer relatert til petroleumsvirksomhet, og ulønnsomme bedrifter ble lagt ned.

Norges største selskaper[rediger | rediger kilde]

  1. Statoil
  2. Telenor
  3. DNB
  4. Norsk Hydro
  5. Yara
  6. Reitangruppen
  7. Helse Sør-Øst
  8. Orkla
  9. Aker Solutions
  10. Norgesgruppen
  11. Storebrand
  12. Total
  13. Exxonmobil
  14. KLP
  15. Shell
  16. STX Europe
  17. Coop Norge
  18. Posten
  19. ConocoPhillips
  20. National Oilwell

Statoil har større omsetning enn de 7 neste på listen til sammen, og er rangert som nr 49 i hele verden, foran selskaper som Nestlé, BMW, Nokia og Boeing.

Kilde: DN500 (omsetning i mrd. kr i 2009)

Bransjer etter andel av ansatte[rediger | rediger kilde]

Bransje Andel Tre største virksomheter
Helse 20 % Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge
Varehandel 14 % Norgesgruppen, Reitangruppen, Coop
Kontor 13 % DNB, Storebrand, KLP
Industri 12 % Statoil, Yara, ExxonMobil
Undervisning 8 % Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Bergen
Bygg og anlegg 8 % Veidekke, Skanska, AF
Offentlig administrasjon 6 % Oslo kommune, Forsvaret, NAV
Transport 6 % Posten, Wilh. Wilhelmsen, NSB
Kultur og tjenester 4 % Norsk Tipping, Rikstoto, Fagforbundet
IKT 3 % Telenor, Atea, Evry
Overnatting og servering 3 % Thon, Choice, Rica
Naturbruk 3 % Marine Harvest, Austevoll Seafood, Salmar

Kilder: Fagbladet Arbeidsgiver og Kapital 500