Ja, vi elsker dette landet

«Ja vi elsker» omdirigeres hit. For annen bruk, se Ja vi elsker (andre betydninger).

Ja, vi elsker dette landet

Noter for Ja vi elsker i E-dur for mannskor.
De facto nasjonalsang for  Norge
Også kjent som		Ja, vi elsker
Tekst		Bjørnstjerne Bjørnson, 1859
Musikk		Rikard Nordraak, 1863
Innført		Aldri offisielt innført, men i bruk fra 1864
Multimedia
Instrumental Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

«Ja, vi elsker dette landet» er Norges nasjonalsang, skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og tonesatt av Rikard Nordraak (1842–66).

Første versjon av teksten ble trykt anonymt i Aftenbladet 1. oktober 1859 under overskriften «Norsk Fædrelandssang». Den var tilegnet kong Carl 15. i anledning Stortingets åpning. I 1863 ble en omarbeidet versjon trykt i Illustreret Nyhedsblad. Da er den signert og kong Carl ute av bildet både i tilegnelsen og i selve diktet. Den utforming diktet fikk i Bjørnsons diktsamling Digte og Sange fra 1870, er blitt stående som den endelige. Den har da åtte strofer og heter rett og slett «Ja, vi elsker».

Bjørnstjerne Bjørnsons fetter Rikard Nordraak tonesatte «Ja, vi elsker» for mannskor, 21 år gammel. Melodien ble antakelig til høsten 1863 mens Nordraak studerte i Berlin.

Den 17. mai 1864 ble sangen sunget offentlig for første gang av 24 mannsangere på Eidsvoll i forbindelse med grunnlovens 50-årsjubileum: 12 sangere fra Norges eldste kor, Den norske Studentersangforening, 8 fra Handelsstandens Sangforening og 4 fra Kristiania Haandverker Sangforening. Senere samme dag ble den gjentatt i Christiania av et mannskor på vel 200 sangere. Dermed var tradisjonen med korsang fra hovedtrappa foran universitetet i hovedstaden på 17. mai innledet. Konserten skal ha hatt flere tusen tilhørere.

Sangen ble så populær at den snart kom til å avløse både Sønner av Norge, som var den mest anerkjente nasjonalsangen på det tidspunktet, og Norges Skaal.

Historikk

Minnetavle ved Wernersholm i Bergen til minne om at Bjørnstjerne Bjørnson skrev Ja, vi elsker her.

Wernersholm

Bjørnstjerne Bjørnsons fedrelandsdikt ble til i flere trinn, i takt med utviklingen av norsk nasjonal- og selvstendighetsfølelse i løpet av 1800-tallet. Den tidligste versjonen av diktet fra 1859, sprang ut av en krise i forholdet mellom Norge og unionspartneren Sverige. Det rådet usikkerhet rundt den norsk-svenske kong Carl 15.s utnevning av ny stattholder for Norge. Nordmennene ønsket ikke noe slikt embete, som de mente understreket Norges underlegenhet i unionen.

Bjørnson var på denne tid politisk redaktør av den liberale avisen Aftenbladet. Da unionskongen Carl 15. høsten 1859 kom til hovedstaden Christiania for å åpne det nyvalgte Stortinget, publiserte Bjørnson anonymt 1. oktober på avisens første side diktet «Norsk Fædrelandssang tilegnet Norges Konge Hans Majestæt Kong Karl». Han sier altså ikke Norges og Sveriges konge, noe som understreket dikterens syn på fedrelandets selvstendighet. I denne form inneholdt diktet en strofe der Bjørnson bad kongen om å verne norsk selvstendighet innenfor unionen.

Få år senere blusset den gamle konflikten mellom Danmark og Tyskland om de danske hertugdømmene Slesvig og Holsten opp på ny. Bjørnson omarbeidet nå diktet og gjorde det til et innlegg i striden. Han fjernet blant annet strofen om Kong Carl, endret tittelen til «Fædrelandssang» og la til to nye strofer om betydningen av skandinavisk samhold, forlik og forsoning. Diktet ble 20. desember 1863 trykt i Illustreret Nyhedsblad, der man kunne lese at «nu vi staa tre Brødre sammen / og skal saadan staa!» Med det siktet Bjørnson til at de tre skandinaviske land måtte stå samlet og støtte hverandre. Manuskriptet som ligger til grunn for denne versjonen, er det eneste vi kjenner til vår nasjonalsang. Det tilhører i dag Gunnerusbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Enda en gang omarbeidet dikteren sin fedrelandshyllest. I løpet av 1860-årene hadde konflikten innenfor den norsk-svenske unionen blusset opp på ny, knyttet til både svenske og norske forsøk på revisjon av den norske grunnloven i mer unionsvennlig retning. Bjørnsons protest mot slike tendenser kom blant annet i diktets form. Da han i 1870 utgav sin eneste diktsamling Digte og Sange, inneholdt boken også det tidligere fedrelandsdiktet i ny versjon, nå under tittelen «Sang for Norge». Her understreker Bjørnson på ny nordmennenes vilje til forsvar av landets fred og frihet, samtidig som han sier at «vi heller landet brænte, / end det kom til fald». Det er denne tredje hovedversjon av diktet, med åtte strofer, som er blitt stående som Norges nasjonalsang.

En nyansert og samlende tekst

Teksten uttrykker takknemlighet og kjærlighet til landet, befolkningen og nasjonens historie, og er ikke krigersk i sin tendens. Samtidig rommer den selvkritikk og empati overfor andre nasjoner. Det minner om hvordan tidligere tiders konger, hærførere og menige menn og kvinner alltid har beskyttet sitt fedreland, og avsluttes med ordene om at «også vi, når det blir krævet, / for dets [landets] fred slår lejr». Fokus dreies over på ansvars- og pliktfølelse og mot allmenngyldige verdier. I gode og tunge stunder har «Ja, vi elsker» virket samlende for det norske folk.

Bjørnsons program i et nøtteskall

Gerhard Gran skriver: «Dette digt, som er blevet den norske nationalsang, indeholder i sterk forkortning hele Bjørnsons politiske og nationale program, hans ømme kjærlighed til fædrelandet, hans beundring for landets historie - et helt lidet 'anegalleri' til patriotismens opbyggelse, hans frihetsbegeistring, ja endogsaa hans skandinavisme er med.»

Nordraaks komposisjon

Teksten ble tonesatt for mannskor av Bjørnsons 21-årige fetter, Rikard Nordraak. Nordraaks renskrevne manuskript tilhører Nasjonalbiblioteket og stammer trolig fra høsten 1863. Komponisten har brukt den opprinnelige tekstversjonen fra 1859 som grunnlag. Sangen lød første gang offentlig 17. mai 1864 ved femtiårsjubileet for den norske grunnloven av 1814. 24 sangere fra hovedstadens tre største og eldste mannskor, Den norske Studentersangforening, Kristiania Haandverker Sangforening og Handelsstandens Sangforening, fremførte den på Eidsvoll hvor grunnloven var undertegnet. Senere på dagen lød sangen i reprise i Christiania fra et utvidet kor på 200 sangere, nå også fra turnernes sangforening. Sangen slo straks an og ble allerede fra høsten 1864 av brukt ved offentlige markeringer og omtalt som selve fedrelandssangen. Både dikt og melodi kom raskt inn i allsangbøker og skolesanghefter. Da de første lydopptak ble gjort tidlig på 1900-tallet, ble sangen spilt inn, både her til lands og i utlandet.

Utgitt som mannskorsang i 1864

Mannskordirigenten Johan D. Behrens har eid musikkmanuskriptet og har notert i det både med penn og blyant. I andre halvdel av 1800-tallet ga Behrens ut serier med mannskorsanger, de fleste publisert i hans Samling af flerstemmige Mandssange for større og mindre Sangforeninger. «Ja, vi elsker» (med tittelen Fædrelandssang) var den første av Nordraaks mannskorsanger som ble trykt i denne samlingen, som utkom heftevis. Det skjedde høsten 1864.

Behrens la Nordraaks manuskript til grunn, tok delvis hensyn til Bjørnsons tekstrevisjon fra 1863 og lot endringer han selv innførte i manuskriptets notebilde, komme med i den trykte utgaven.

Nordraak har ikke gitt «Ja, vi elsker» noen tempo- eller karakterbetegnelse. Det var Behrens som la inn anvisning om et marsjpreg i Nordraaks manuskript og i den første trykte versjon av melodien. Bjørnson selv kalte sin fedrelandssang en hymne, og skal flere ganger ha protestert mot en hurtig fremføring. De små retningslinjer vi har fra Nordraak selv om foredraget, tyder på at han ønsket at sangen ikke skulle synges for hurtig og bastant. Det kan tyde på at komponisten har villet understreke ettertanke snarere enn selvhevdelse.

Tekst

Postkort med oppfordring til å stemme for oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige 13. august 1905.

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, Melodi: Rikard Nordraak

1. Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem furet, vejrbidt over vandet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tænker på vor far og mor og den saganat, som sænker drømme på vår jord. 2. Dette landet Harald bjærged med sin kæmperad, dette landet Håkon værged, medens Øjvind kvad; Olav på det land har malet korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talet Roma midt imod. 3. Bønder sine økser brynte, hvor en hær drog frem; Tordenskjold langs kysten lynte, så den lystes hjem. Kvinner selv stod op og strede som de vare mænd; andre kunde bare græde; men det kom igen! 4. Vistnok var vi ikke mange; men vi strak dog til, da vi prøvdes nogle gange, og det stod på spil; ti vi heller landet brænte, end det kom til fald; husker bare, hvad som hændte ned på Fredrikshald!

5. Hårde tider har vi døjet, blev tilsidst forstødt; men i værste nød blåøjet frihed ble oss født. Det gav faderkraft at bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære - og det gav forlig. 6. Fienden sit våben kasted, op visiret fór, vi med undren mod ham hasted; ti han var vår bror. Drevne frem påstand av skammen gik vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå! 7. Norske mand i hus og hytte, tak din store Gud! landet vilde han beskytte, skønt det mørkt så ud. Alt, hvad fædrene har kæmpet, mødrene har grædt, har den Herre stille læmpet, så vi vant vår ret. 8. Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem furet, vejrbitt over vandet, med de tusen hjem. Og som fædres kamp har hævet det af nød til sejr, også vi, når det blir krævet, for dets fred slår lejr.

Innspillinger (i utvalg)

• 2:den Brigades Musikkorps. Innspilt i 1907. Utgitt på den akustiske 78-platen Zonophone 70039.
• 2nden Divisions Musikkorps. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 7-280143, Gramophone X 97 og på His Master's Voice A.L. 327.
• Halfdan Rode. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 2-82806.
• Herman Ivarson med akk. (trp., vln. og hammondorgel). Arr.: Herman Ivarson. Utgitt på 78-platen Victor V-15066 i 1941.
• Sangselskapet «A Capella» Dir.: Hans Solum. Innspilt i Oslo 26. mars 1943. Utgitt på 78-platen Telefunken T-8476.
• Bjølsen Ungdomskorps Dir.: Musikkløytnant Lorang Andresen. Unnspilt i Oslo i april i 1949. Utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 2989.
• Den norske studentersangforening Dir.: Sigurd Torkildsen. Utgitt på 78-platen Musica A 3085.
• Akademisk korforening. Dirigent: A. Hegstad. Innspilt i Universitetets aula, Oslo, 18. mars 1956. Utgitt på 78-platen His Master's Voice AL 6013 og på EP-platen HMV 7EGN 2.
• Kampen Janitsjar. Innspilt 22. april 1968. Utgitt på EP-platen RCA REP 414.
• Det Norske Solistkor. Dirigent Grete Pedersen. Innspilt i Oslo rådhus 29. november 2005. Brukes av NRK og TV2 etter nyttårstalene. Opptak tilgjengelig på YouTube.

Litteratur

• Jon Gunnar Jørgensen, Anne Jorunn Kydland Lysdahl og Vigdis Ystad, 2002: Historien om Ja, vi elsker. ISBN 82-530-2376-6

Se også

• Sønner av Norge
• Norges Skaal

Eksterne lenker

Wikikilden: Ja, vi elsker dette landet – originaltekst

• Teksten er oversatt til engelsk, tysk og andre språk; noen av lenkene øverst til venstre inneholder oversettelser.
• Instrumental versjon
• [1]
• Versjon med sang og strykekvintett