Ja, vi elsker dette landet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ja, vi elsker dette landet
Ja, vi elsker.svg
Noter for Ja vi elsker i E-dur for mannskor.

De facto nasjonalsang for
Norge Norge
Også kjent som Ja, vi elsker
Tekst Bjørnstjerne Bjørnson, 1859
Musikk Rikard Nordraak, 1863
Innført Aldri offisielt innført, men i bruk fra 1864
Multimedia

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

«Ja, vi elsker dette landet» er en patriotisk sang skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og tonesatt av Rikard Nordraak (1842–66). Fra midten av 1860-tallet til begynnelsen av 1900-tallet overtok denne sangen gradvis som den mest anerkjente norske nasjonalsangen. Sangen har aldri blitt vedtatt som nasjonalsang; tidligere har flere andre sanger vært regnet som nasjonalsanger i Norge og på det meste av 1800-tallet var det andre sanger som var mest anerkjent, først og fremst «Norges Skaal» og «Sønner av Norge».

Første versjon av teksten ble trykt anonymt i Aftenbladet 1. oktober 1859 under overskriften «Norsk Fædrelandssang». Den var tilegnet kong Carl IV. i anledning Stortingets åpning. I 1863 ble en omarbeidet versjon trykt i Illustreret Nyhedsblad. Da er den signert og kong Carl ute av bildet både i tilegnelsen og i selve diktet. Den utforming diktet fikk i Bjørnsons diktsamling Digte og Sange fra 1870, er blitt stående som den endelige. Den har da åtte strofer og heter rett og slett «Ja, vi elsker». Bjørnstjerne Bjørnsons fetter Rikard Nordraak tonesatte «Ja, vi elsker» for mannskor, 21 år gammel. Melodien ble antakelig til høsten 1863 mens Nordraak studerte i Berlin.

Den 17. mai 1864 ble sangen sunget offentlig for første gang av 24 mannsangere på Eidsvoll i forbindelse med grunnlovens 50-årsjubileum: 12 sangere fra Norges eldste kor, Den norske Studentersangforening[1], 8 fra Handelsstandens Sangforening og 4 fra Kristiania Haandverker Sangforening. Senere samme dag ble den gjentatt i Christiania av et mannskor på vel 200 sangere. Dermed var tradisjonen med korsang fra hovedtrappa foran universitetet i hovedstaden på 17. mai innledet. Konserten skal ha hatt flere tusen tilhørere.

Frem til tidlig på 1900-tallet ble både «Sønner av Norge» og «Ja, vi elsker dette landet» brukt som nasjonalsang, men «Sønner av Norge» ble brukt i offisielle sammenhenger.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Minnetavle ved Wernersholm i Bergen til minne om at Bjørnstjerne Bjørnson skrev Ja, vi elsker her.
Gerhard Gran skriver: «Dette digt, som er blevet den norske nationalsang, indeholder i sterk forkortning hele Bjørnsons politiske og nationale program, hans ømme kjærlighed til fædrelandet, hans beundring for landets historie – et helt lidet 'anegalleri' til patriotismens opbyggelse, hans frihetsbegeistring, ja endogsaa hans skandinavisme er med.»[3]
Wernersholm

Bjørnstjerne Bjørnsons fedrelandsdikt ble til i flere trinn, i takt med utviklingen av norsk nasjonal- og selvstendighetsfølelse i løpet av 1800-tallet. Den tidligste versjonen av diktet fra 1859, sprang ut av en krise i forholdet mellom Norge og unionspartneren Sverige. Det rådet usikkerhet rundt den norsk-svenske kong Carl 15.s utnevning av ny stattholder for Norge. Nordmennene ønsket ikke noe slikt embete, som de mente understreket Norges underlegenhet i unionen.

Bjørnson var på denne tid politisk redaktør av den liberale avisen Aftenbladet. Da unionskongen Carl 15. høsten 1859 kom til hovedstaden Christiania for å åpne det nyvalgte Stortinget, publiserte Bjørnson anonymt 1. oktober på avisens første side diktet «Norsk Fædrelandssang tilegnet Norges Konge Hans Majestæt Kong Karl». Han sier altså ikke Norges og Sveriges konge, noe som understreket dikterens syn på fedrelandets selvstendighet. I denne form inneholdt diktet en strofe der Bjørnson bad kongen om å verne norsk selvstendighet innenfor unionen.

Få år senere blusset den gamle konflikten mellom Danmark og Tyskland om de danske hertugdømmene Slesvig og Holsten opp på ny. Bjørnson omarbeidet nå diktet og gjorde det til et innlegg i striden. Han fjernet blant annet strofen om Kong Carl, endret tittelen til «Fædrelandssang» og la til to nye strofer om betydningen av skandinavisk samhold, forlik og forsoning. Diktet ble 20. desember 1863 trykt i Illustreret Nyhedsblad, der man kunne lese at «nu vi staa tre Brødre sammen / og skal saadan staa!» Med det siktet Bjørnson til at de tre skandinaviske land måtte stå samlet og støtte hverandre. Manuskriptet som ligger til grunn for denne versjonen, er det eneste vi kjenner til vår nasjonalsang. Det tilhører i dag Gunnerusbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Enda en gang omarbeidet dikteren sin fedrelandshyllest. I løpet av 1860-årene hadde konflikten innenfor den norsk-svenske unionen blusset opp på ny, knyttet til både svenske og norske forsøk på revisjon av den norske grunnloven i mer unionsvennlig retning. Bjørnsons protest mot slike tendenser kom blant annet i diktets form. Da han i 1870 utgav sin eneste diktsamling Digte og Sange, inneholdt boken også det tidligere fedrelandsdiktet i ny versjon, nå under tittelen «Sang for Norge». Her understreker Bjørnson på ny nordmennenes vilje til forsvar av landets fred og frihet, samtidig som han sier at «vi heller landet brænte, / end det kom til fald». Det er denne tredje hovedversjon av diktet, med åtte strofer, som er blitt stående som Norges nasjonalsang.

Moderne perspektiver på teksten[rediger | rediger kilde]

Teksten har vært gjenstand for ulike tolkninger. En omfattende presentasjon av tekst og musikk foreligger i boka Historien om ja, vi elsker[4]. Teksten handler om norsk historie frem til 1864, men har også et framtidsperspektiv.

Andre syn på teksten er fremmet av bl.a. førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap Roger Lockertsen. I følge ham formidler teksten «et gammeldags innhold med et totalt utdatert kvinnesyn, og syn på krig og fred». Han bruker bl.a. som eksempel uttrykket «også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir», som «handler om å lage en militærleir. Det høres fredelig ut, men er det ikke». Som eksempel på sangens kvinnesyn trekker han frem linjene «alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett» og «kvinner selv sto opp og strede som de var menn». Lockertsen peker på at sangen i dag svært sjelden synges i sin helhet, og uttaler at «jeg tror ikke folk vet hva sangen handler om».[5]

Forfatteren Tore Renberg mener sangen er «pompøs nasjonalforherligelse og dårlig poesi» og kaller sangen «den pinligste og mest selvgode av en rekke dårlige sanger» som «representerer en ekkel og farlig nasjonalisme».[6]

Det går tydeligvis an å lese teksten på flere måter. I boka Bjørnsons sangskatt leser vi følgende, som også rommer moderne perspektiv på sangen: «Forbilder finnes selvsagt i andre nordiske nasjonalsanger, men "Ja, vi elsker" skiller seg ut gjennom sine pregnante bilder, sitt enkle ordvalg og sin prunkløshet. De tre første strofene uttrykker kjærlighet til land og folk og minner om hvordan historiens konger og hærførere, og likedan menige kvinner og menn i bygd og by har beskyttet sitt fedreland. Ikke bare vinnerne er i fokus, men like mye, eller mer, de mange fra de "tusen hjem". Det er disse som har bidratt til å bygge Norge, også med sine tårer.Selv om krise og krig danner bakteppe for de ulike tekstversjonene av "Ja, vi elsker", betoner de åtte strofene etiske verdier som ansvarlighet, samhold, trofasthet, historisk bevissthet, fredsvilje, forlik, utholdenhet, tillitsfullhet, forsakelse, skamfølelse og gudstro. Det må være unikt at en nasjonalsang nevner ordet skam og streifer tanken om at man kan ha sviktet noen. Å spore internasjonal empati i en nasjonalsang er usedvanlig.» [7]

Erik Hillestad har skrevet en alternativ tekst til Nordraaks melodi, som imidlertid lett kan oppfattes som satire[8]. Ole Paus' sang «Mitt lille land» fikk en sentral funksjon ved minnemarkeringene etter terrorangrepene i Norge og ble omtalt som «den nye nasjonalhymnen». På 17. mai i 2012 åpnet NRK sin sending med «Mitt lille land».[9]

Selv om kritiske tolkninger av nasjonalsangen er blitt presentert, og "Ja vi elsker" ikke er offisiellt vedtatt nasjonalsang, har ingen så langt foreslått alternative sanger som har vært i nærheten av å oppnå samme status.

Nordraaks komposisjon[rediger | rediger kilde]

Rikard Nordraaks renskrevne manuskript til «Norsk Fædrelandssang» med tilføyelser av J.D. Behrens.

Teksten ble tonesatt for mannskor av Bjørnsons 21-årige fetter, Rikard Nordraak. Nordraaks renskrevne manuskript tilhører Nasjonalbiblioteket og stammer trolig fra høsten 1863. Komponisten har brukt den opprinnelige tekstversjonen fra 1859 som grunnlag. Sangen lød første gang offentlig 17. mai 1864 ved femtiårsjubileet for den norske grunnloven av 1814. 24 sangere fra hovedstadens tre største og eldste mannskor, Den norske Studentersangforening, Kristiania Haandverker Sangforening og Handelsstandens Sangforening, fremførte den på Eidsvoll hvor grunnloven var undertegnet. Senere på dagen lød sangen i reprise i Christiania fra et utvidet kor på 200 sangere, nå også fra turnernes sangforening. Sangen slo straks an og ble allerede fra høsten 1864 av brukt ved offentlige markeringer og omtalt som selve fedrelandssangen. Både dikt og melodi kom raskt inn i allsangbøker og skolesanghefter. Da de første lydopptak ble gjort tidlig på 1900-tallet, ble sangen spilt inn, både her til lands og i utlandet.

Utgitt som mannskorsang i 1864[rediger | rediger kilde]

Mannskordirigenten Johan Diederich Behrens har eid musikkmanuskriptet og har notert i det både med penn og blyant. I andre halvdel av 1800-tallet ga Behrens ut serier med mannskorsanger, de fleste publisert i hans Samling af flerstemmige Mandssange for større og mindre Sangforeninger. «Ja, vi elsker» (med tittelen Fædrelandssang) var den første av Nordraaks mannskorsanger som ble trykt i denne samlingen, som utkom heftevis. Det skjedde høsten 1864.

Behrens la Nordraaks manuskript til grunn, tok delvis hensyn til Bjørnsons tekstrevisjon fra 1863 og lot endringer han selv innførte i manuskriptets notebilde, komme med i den trykte utgaven.

Nordraak har ikke gitt «Ja, vi elsker» noen tempo- eller karakterbetegnelse. Det var Behrens som la inn anvisning om et marsjpreg i Nordraaks manuskript og i den første trykte versjon av melodien. Bjørnson selv kalte sin fedrelandssang en hymne, og skal flere ganger ha protestert mot en hurtig fremføring. De små retningslinjer vi har fra Nordraak selv om foredraget, tyder på at han ønsket at sangen ikke skulle synges for hurtig og bastant. Det kan tyde på at komponisten har villet understreke ettertanke snarere enn selvhevdelse.[4]

Tekst[rediger | rediger kilde]

Postkort med oppfordring til å stemme for oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige 13. august 1905.
Propagandistisk og nasjonalistisk postkort fra hundreårsjubileet for den norske grunnloven 1914 med utdrag fra Ja, vi elsker!. Motivet viser ellers Fredriksten festning og en norsk kavalerist.
Patriotisk postkort fra grunnlovsjubileet 1914 med utdrag fra Ja, vi elsker! (sjuende vers).

Bjørnson skrev diktet med datidens norsk som fortsatt var påvirket av dansk. Moderne versjoner vil derfor være en avveining av å følge Bjørnsons stavemåte og rim og rytme i diktet eller å gjøre det om til nåtidens bokmål og vår tids "normale" uttale. Typesettingen varierer også litt mellom de forskjellige utgivelsene, hovedsakelig bruken av tankestrek, komma og punktum. Samlet betyr dette at det finnes mange "forskjellige" versjoner av diktet, spesielt vers 1, 7 og 8 som blir sunget og reprodusert mest.

Ved synging gjentas de to siste linjene, og ved andre repetisjon gjentas også ett eller to av ordene. Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, melodi: Rikard Nordraak.

Delvis modernisert tekst[a]

1.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,[b]
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.

2.
Dette landet Harald berget[c]
med sin kjemperad,[d]
dette landet Håkon verget,[e]
medens Øyvind kvad;[f]
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,[g]
fra dets høye[h] Sverre talet
Roma midt imod.[i]

3.
Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;[j]
Tordenskiold langs kysten lynte,[k]
så den lystes hjem.[l]
Kvinner selv stod opp og strede[m]
som de vare menn;
andre kunne bare grede,[n]
men det kom igjen![o]

4.
Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente[p]
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!



5.
Hårde tider har vi døyet,[q]
ble til sist forstøtt;[r]
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.[s]
Det gav faderkraft[t] å bære
hungersnød og krig,[u]
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlig.[v]

6.
Fienden sitt våpen kastet,[w]
opp visiret[x] fór,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.[y]
Drevne frem på stand[z] av skammen
gikk vi søderpå;[aa]
nå vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

7.
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,[ab]
så vi vant vår rett.[ac]

8.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet[ad]
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.[ae]

Bjørnsons første versjon av diktet inneholdt, som tidligere nevnt, seks vers: de fem ovenstående vers 1-4 og 7. Det sjette verset som Bjørnson senere fjernet kom mellom ovenstående vers 4 og 7.

Nu gror bare Aks i Vejen
for hin Ufredsmand,
Frihed svinger glad fra Hejen
mod vort Naboland!
Kongen selv staar stærk og aaben
som vor Grænsevagt,
og hans allerbedste Vaaben
er vor Broderpagt.

Fotnoter til teksten[4][10][rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tekst, staving og punktsetting følger «Bjørnstjerne Bjørnson, Samlede verker, Bind IV» side 278-280, ISBN 82-05-23483-3, hvor språket er sparsomt revidert fra Bjørnsons originale tekst.
  2. ^ Norges furete og værbitte landskap som sett fra havet stiger opp over horisonten.
  3. ^ Slaget i Hafrsfjord og samlingen av Norge.
  4. ^ rad: fylking av krigere.
  5. ^ Håkons gjentatte forsvar av Norge mot sine danske slektninger.
  6. ^ Hákonarmál.
  7. ^ Olavs blodige kristning av Norge.
  8. ^ høye: høyder, høydedrag.
  9. ^ Sverres konflikt med Paven i Roma hvor han sier Kongen bestemmer over Kirken, ikke omvendt.
  10. ^ Bøndenes angrep i slaget ved Kringen og deres stans av «Skottetoget».
  11. ^ Peter Wessels mange angrep på svenske krigsskip, bl.a. slaget i Dynekilen.
  12. ^ «Den» referer til «en hær» som blir slått tilbake og sendt hjem.
  13. ^ strede (å stride): kjempet. – De mange bidrag gjort av kvinnene under de Dansk-Norske krigene. Bl.a. med varsling av skottehæren ved slaget ved Kringen og av Anna Colbjørnsdatter ved slaget på Norderhov.
  14. ^ grede: gråte.
  15. ^ det kom igjen: det var ikke forgjeves.
  16. ^ Slaget om Halden og innbyggerne som satte fyr på byen for å jage bort svenskene.
  17. ^ døye: lide, gjennomgå, tåle. – Engelsk blokkade av norskekysten under Napoleonskrigene, kombinert med dårlige avlinger.
  18. ^ Kielfreden hvor Norge blir gitt fra Danmark til Sverige.
  19. ^ Opprettelsen av Grunnloven i 1814 og Norges korte tid som uavhengig nasjon.
  20. ^ Eidsvollsmennene.
  21. ^ Krigen med Sverige 1814.
  22. ^ Våpenhvilen 14. august 1814.
  23. ^ Krigen i 1814 er den siste krigen som Sverige har vært krigførende.
  24. ^ visir: hjelmgitter til å slå ned foran ansiktet på en rustning.
  25. ^ Sverige, «söta bror».
  26. ^ på stand: straks.
  27. ^ De mange møtene, bl.a. studentsamlingene, med svensker og dansker i sørlige byer. Bjørnson mente også at Norge og Sverige burde støtte Danmark i den andre slesvigske krig og stå sammen som brødre.
  28. ^ lempe: mildne, tilpasse, ordne.
  29. ^ Norge som en fri, selvstendig og uavhengig nasjon.
  30. ^ heve: løfte opp.
  31. ^ slå leir: lage (soldat)leir. – Om nødvendig kjempe eller gå i krig for å bevare freden og Norges frihet.

Innspillinger (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 2:den Brigades Musikkorps. Innspilt i 1907. Utgitt på den akustiske 78-platen Zonophone 70039.
  • 2nden Divisions Musikkorps. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 7-280143, Gramophone X 97 og på His Master's Voice A.L. 327.
  • Halfdan Rode. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 2-82806.
  • Herman Ivarson med akk. (trp., vln. og hammondorgel). Arr.: Herman Ivarson. Utgitt på 78-platen Victor V-15066 i 1941.
  • Sangselskapet «A Capella» Dir.: Hans Solum. Innspilt i Oslo 26. mars 1943. Utgitt på 78-platen Telefunken T-8476.
  • Bjølsen Ungdomskorps Dir.: Musikkløytnant Lorang Andresen. Unnspilt i Oslo i april i 1949. Utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 2989.
  • Den norske Studentersangforening Dir.: Sigurd Torkildsen. Utgitt på 78-platen Musica A 3085.
  • Akademisk korforening. Dirigent: A. Hegstad. Innspilt i Universitetets aula, Oslo, 18. mars 1956. Utgitt på 78-platen His Master's Voice AL 6013 og på EP-platen HMV 7EGN 2.
  • Kampen Janitsjar. Innspilt 22. april 1968. Utgitt på EP-platen RCA REP 414.
  • Det Norske Solistkor. Dirigent Grete Pedersen. Innspilt i Oslo rådhus 29. november 2005. Brukes av NRK og TV2 etter nyttårstalene.[11] Opptak tilgjengelig på YouTube.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jon Gunnar Jørgensen, Anne Jorunn Kydland Lysdahl og Vigdis Ystad, 2002: Historien om Ja, vi elsker. ISBN 82-530-2376-6

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.studentersangforeningen.no/ja-vi-elsker-dette-landet/
  2. ^ Bjørnson2010 – Månedens sang: mai. Av Anne Jorunn Kydland og Vigdis Ystad
  3. ^ Normænd i det 19 de Aarhundre b. III, s. 120.
  4. ^ a b c Jørgensen, Kydland Lysdal og Ystad. Historien om «Ja, vi elsker» Pax forlag, 2002
  5. ^ - Nasjonalsangen er utdatert, NRK
  6. ^ Nasjonalsangen er pompøs i NRK
  7. ^ S. 277-78 i Bjørnsons sangskatt : 15 bjørnsonsanger : tekstene og de mest brukte melodiene / Anne Jorunn Kydland, Øyvind Norheim, Vigdis Ystad. Utg. 2010
  8. ^ Samlesangen
  9. ^ http://www.svd.se/nyheter/utrikes/norsk-festyra-fick-ny-dimension_7209020.svd
  10. ^ En blodig historietime. NRK (18. mai 2011).
  11. ^ «Ja, vi elsker» fornyes på TV, Aftenposten 30. november 2005

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Ja, vi elsker dette landet – originaltekst