Sametinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også se Sametinget i Sverige og Sametinget i Finland.
Sametingets parlamentsbygning i Karasjok, åpnet høsten 2000.
Spesialbiblioteket i Sametingsbygningen.

Sametinget (nordsamisk: Sámediggi, lulesamisk: Sámedigge, sørsamisk: Saemiedigkie) er en nasjonal, representativ folkevalgt forsamling for samer i Norge. Sametinget styres til daglig av Sametingsrådet, som ledes av sametingspresidenten. Sametingets parlamentsbygning og hovedadministrasjon ligger i Karasjok.

Sametinget styres etter det parlamentariske prinsipp, hvor det sittende Sametingsrådet baserer sin virksomhet på tillit i plenum. Sametinget er et politisk redskap som skal styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av det samiske folket.

Valg[rediger | rediger kilde]

Antall i valgmanntallet

Alle som er registrert i Sametingets valgmanntall er valgbare og kan avgi stemme i sametingsvalget. Sametingsvalget og det norske stortingsvalget skjer på samme dag, hvert fjerde år.

Sametinget valgmanntall 1989 – 2009

  • 1989: 5 505 innmeldte
  • 1997: 8 665 innmeldte
  • 2001: 9 921 innmeldte
  • 2005: 12 538 innmeldte
  • 2009: 13 890 innmeldte
  • 2013: 15 005 stemmeberettigete[1]

Ved Sametingsvalgene fra 1989 til 2009 var det 13 valgkretser og 39 mandater. I valgperioden 2005-2009 var det i tillegg 4 utjevningsmandater. Til Sametingsvalget 2009 ble det innført en ny valgordning. Hovedendringene gikk ut på at antallet valgkretser ble redusert fra 13 til 7 og antall representanter ble redusert fra 43 til 39, uten utjevningsmandater. I tillegg blir mandatfordelingen i valgkretsene basert på antall innførte i valgmanntallet, det er kun forhåndsstemming i kommuner med mindre en 30 innførte i manntallet og velgerne fikk adgang til å endre rekkefølge på stemmeseddelen.

Samtidig skjedde det også en politisk omorganisering i 2010, da Sametingsrådet gikk ut av plenum. Sametingsrådet består av president og 4 rådsmedlemmer, og deres vararepresentanter har rykket opp og fått fast plass i plenum.

Historikk[rediger | rediger kilde]

I 1978 vedtok Stortinget å demme opp Alta-Kautokeinovassdraget og bygge en kraftstasjon. Dette førte til omfattende protester, aksjoner og demonstrasjoner både fra samene og fra miljøpolitisk hold, den såkalte Alta-konflikten. Samenes kamp mot kraftstasjonen og for sine urfolksrettigheter fikk mye oppmerksomhet både i Norge og i utlandet. Myndighetene nedsatte Samerettsutvalget og Samekulturutvalget for å komme samenes krav i møte.

Allerede i 1984 kom Samerettsutvalget med sin første delinnstilling, «Om samenes rettstilling» (NOU 23:1984), og den la grunnlaget for Stortingets vedtak 12. juni 1987 om Sameloven (Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold) og dermed opprettelsen av Sametinget. Denne loven sier at det skal være direkte valg til Sametinget, og at valgene skal avholdes samtidig med stortingsvalg.

Det første sametingsvalget ble avholdt høsten 1989 og det første offisielle Sameting ble åpnet 9. oktober 1989 i Karasjok av H.M. Kong Olav V. Ole Henrik Magga fra Norske Samers Riksforbund ble den første presidenten i Sametinget.

Inntil 1989 og etableringen av Sametinget ble en svært begrenset samisk selvbestemmelse forvaltet av Norsk Sameråd.

2. november 2000 ble Sametingets nye parlamentsbygg åpnet av Harald V. Bygget er tegnet av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, og har et areal på 5 300 m². Den sentrale møtehallen har form som en lávvu, og bygningen rommer også Samisk spesialbibliotek. Bygget ble i 2001 tildelt Statens byggeskikkpris, og i 2002 Nordnorsk arkitekturpris.[2]

Sametingets plenum[rediger | rediger kilde]

Sametingets valgkretser:

██ Nuortaguovllu válgabiire/Østre valgkrets

██ Ávjovári válgabiire/Ávjovári valgkrets

██ Davveguovllu válgabiire/Nordre valgkrets

██ Gáiseguovllu válgabiire/Gáisi valgkrets

██ Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire/Vesthavet valgkrets

██  Åarjel-Saepmie/Sørsamisk valgkrets veeljemegievlie

██ Lulli-Norgga válgabiire/Sør-Norge valgkrets

Det sitter 39 representanter i Sametinget fra sju valgkretser.

Sametinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i sameloven og Sametingets egen arbeidsorden. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Plenum fastsetter arbeidsorden og utformer regler og retningslinjer for all virksomhet i regi av Sametinget. Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året.

Møtelederskapet innkaller til og leder plenumsmøtene. Møtelederskapet består av plenumsleder, nestleder og tre medlemmer valgt ved forholdstallsvalg. For perioden 2009–2013 er Jarle Jonassen fra Norske Samers Riksforbund valgt som plenumsleder.

Den politiske sammensetningen i plenum er som følger: Norske Samers Riksforbund (NSR) har 11 representanter, Det Norske Arbeiderparti (Ap) har 10, Árja har 4, Fremskrittspartiet (FrP) har 2, Høyre (H) har 1, Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste (NSR-SáB) har 2, Johttisápmelaccaid listu har 1, Nordkalottfolket har 3, Samer sørpå (SS) har 1 og Åarjel-Saemiej Gïelh (ÅaSG) har 2 representanter.

Politisk sammensetning (2013-2017)[rediger | rediger kilde]

Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet (Ap) er de største partiene representert i Sametinget, med henholdsvis 13 og 10 av totalt 39 representanter.

Aili Keskitalo (NSR) ble i 2013 valgt til ny Sametingspresident. For perioden 2013 – 2017 består Sametingsrådet av president Aili Keskitalo, samt de fire rådsmedlemmene Henrik Olsen, Ann-Mari Thomassen, Silje Muotka og Thomas Åhrén – alle fra NSR.

Parti[rediger | rediger kilde]

Ved sametingsvalget 2009 ble stilt i alt 54 lister ved valget, fordelt på 19 partier/grupperinger. Tallene i parentes viser til hvilke valgkretser de ulike listene stilte i.

Dessuten ble det i valgkrets 1 stilt fellesliste mellom NSR og Samefolkets Parti (Norgga Sámiid Riikkasearvvi ja Sámeálbmot Bellodaga oktasašlista – NSR/Sfp).

Senterpartiet fikk underkjent sitt listeforslag for valgkrets 7.

Sametingspresidenter[rediger | rediger kilde]

Sven-Roald Nystø, Aili Keskitalo og Ole Henrik Magga, tre sametingspresidenter fra NSR

Fagkomiteer[rediger | rediger kilde]

Sametinget har fire fagkomiteer. Fagkomiteene er opprettet for å utnytte den samlede samepolitiske kunnskap som finnes blant Sametingets representanter, samtidig som man legger til rette for at representantene involveres mer i forberedelsene av saker til behandling i Sametingets plenum. Komiteene fremmer på bakgrunn av et forslag fra sametingsrådet, eventuelt møtelederskapet, innstilling til plenum i de sakene møtelederskapet oversender komiteene. Komitémøtene avholdes vanligvis fire ganger i året i forkant av plenumsmøtene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sametingsvalet, 2013, Statistisk sentralbyrå.
  2. ^ Sametingsbygningen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sami Parliament of Norway – bilder, video eller lyd