Oslo Børs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′31,799″N 10°44′51,864″Ø

Dette er en artikkel om verdipapiromsetningsvirksomheten Oslo Børs. For det norske punk-bandet ved samme navn, se Oslo Børs (band).
Oslo Børs ASA
Oslo Børs ASA
Oslo Børs i 2011
Organisasjonsform Allmennaksjeselskap
Nøkkelopplysninger 983268633
Etablert 1819
Privatisert: 25. april 2001
Morselskap Oslo Børs VPS Holding ASA
Hovedkontor Tollbugata 2, Oslo
Styreleder Benedicte Schilbred Fasmer[1]
Adm. dir. Bente Avnung Landsnes[2]
Nettside www.oslobors.no

Oslo Børs ASA er Norges eneste regulerte markedsplass for omsetning av aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer, som derivater og obligasjoner. Oslo Børs er den eneste selvstendige børs i Norden.

Som markedsplass[rediger | rediger kilde]

Oslo Børs er i dag en elektronisk markedsplass hvor all handel skjer gjennom datanettverk. Handelen starter klokken 09.00 og avsluttes klokken 16.30 lokal tid (CET).

Det er tre markedsplasser for notering og handel på Oslo Børs: Oslo Børs er den største markedsplassen hvor det noteres og handles i aksjer, egenkapitalbevis, ETPer (børshandlede fond og notes), derivater og renter. Oslo Axess ble etablert i mai 2007 som et alternativ til Oslo Børs for notering av, og handel i aksjer. Nordic ABM ble etablert i juni 2005 som en alternativ markedsplass for renter.

Aksjer[rediger | rediger kilde]

I Norge kan et allmennaksjeselskap (ASA) noteres på Oslo Børs. Det er opp til selskapet selv å søke om å bli tatt opp til notering, men selskapet må oppfylle gjeldende krav som blant annet omfatter antall eiere (spredning), antall aksjer, markedsverdi og historie. For å være notert stiller Børsen blant annet strenge krav om behandling av konfidensiell informasjon.

Selskaper som tilfredsstiller kravene til notering, vil mye lettere få tilgang til kapital gjennom emisjoner. Mange investorer investerer utelukkende i verdipapirer som er notert på en børs. Slike papirer er lettere å selge.

OBX – indeksen består av de 25 mest omsatte aksjene notert på Oslo Børs. OBX-indeksen er handlebar, det vil si at du kan kjøpe og selge børsnoterte futures og opsjoner på indeksen. Sagt på en annen måte kan du få samme eksponering ved å kjøpe et indeksprodukt som om du kjøper alle aksjene (vektet) som inngår i indeksen. Rangeringen baseres på en seks måneders omsetningsperiode. Indeksen justeres hver tredje fredag i juni og desember.

OSEBX – Oslo Børs Benchmark Index skal være en investerbar indeks som inneholder et representativt utvalg av alle noterte aksjer på Oslo Børs. OSEBX revideres på halvårlig basis og endringene implementeres 1. desember og 1. juni. Det lages også en rekke andre indekser.

Derivater[rediger | rediger kilde]

Derivater ble første gang notert på Oslo Børs 22 mai 1990.

Valuta[rediger | rediger kilde]

Frem til 1991 var det valutaveksling på Oslo Børs, i dag foregår omsetning av valuta hos Norges Bank.

Ledende sektorer[rediger | rediger kilde]

Oslo Børs har en unik posisjon internasjonalt knyttet til næringene energi, shipping og sjømat. Børsen er ledende og størst/blant de største i verden innen disse sektorene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Oslo Børs ble etablert ved egen lov av 18. september 1818. Handelen på Oslo Børs startet den 15. april 1819.

I 1881 ble Oslo Børs en fondsbørs, det vil si at verdipapirer ble tatt opp til notering. Den første kursnotering av verdipapirer inneholdt 16 obligasjonsserier og 23 aksjer, Norges Bank inkludert.

Oslo Børs var den første norske børsen som ble etablert, etterfulgt av lokale børser i Trondheim (1819), Bergen (1837), Kristiansand (1837), Drammen (1839), Stavanger (1878), Kristiansund (1894), Skien (1895), Ålesund (1905) Sandefjord (1912), Haugesund (1914) og Fredrikstad (1921). Oslo Børs hadde hele tiden hovedmarkedet for noterte aksjer og obligasjoner, de lokale børsene drev vanligvis med valutanoteringer og vareomsetning, selv om de også hadde en viss fondsbørsvirksomhet. Etter første verdenskrig ble Oslo Børs den eneste børsen som hadde noe aksjeomsetning av betydning.

Oslo Børs samarbeider om blant annet handelssystemer med London Stock Exchange. Børsen har også et samarbeid med børsene i Singapore og Toronto (Canada) om sekundærnotering av selskaper.

Børsen ble privatisert i 2001, og er etter fusjonen i 2007 100% eid av Oslo Børs VPS Holding ASA.

Børsbygningen[rediger | rediger kilde]

Oslo Børs
Oslo Børs Foto: Erik Storm / StockLink iMarkedet
Oslo Børs
Beliggenhet
Navn Oslo Børs
Adresse Tollbugata 2
Strøk Kvadraturen
Kommune Oslo
Historiske fakta
Formål Børsvirksomhet
Eier Oslo Børs VPS Holding ASA
Arkitekt(er) Christian Heinrich Grosch
Stilretning Klassisistisk arkitektur
Påbegynt 1827
Ferdigstilt 1829
Restaurert 1911, 1987, m.m
Børsen før ombyggningen i 1909/1911. Foto: Marthinius Skøien / Nasjonalbiblioteket

Børsbygningen (Tollbugata 2) ble oppført i årene 1827–1829 etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch (1801–1865). Børsen søkte i 1822 staten om å få bygge på Grønningen (i dag kalt Børshagen), den første og eneste offentlige park i datidens Christiania. Grosch måtte i 1827 forlate stillingen som assistent for slottsarkitekt H.D.F.Linstow fordi Stortinget nektet å bevilge penger til byggingen av Slottet, og var dermed ledig for sitt første oppdrag i hovedstaden.

Hans børsbygning, som bare utgjør en tredjepart av den nåværende, ble reist i én etasje på en høy kjeller for fremvisning og omsetning av varepartier. Fasaden mot Tollbugata domineres av en bred midtgavl båret av fire doriske søyler mellom anter. I dette tidlige verket fulgte Grosch de klassisistiske idealene som ble forfektet av hans læremester under studiene ved Akademiet i København, professor Christian Frederik Hansen. Børssalen ble brukt som møtelokale for bystyret i Kristiania til 1880.

Mellom 1909 og 1911 ble børsbygningen utvidet etter tegninger av arkitekt Carl Michalsen. Det ble oppført to sidefløyer og en tverrfløy, slik at anlegget kom til å oppta nesten hele parkkvartalet. Tilbygget ble reist i oppsluttende stil. Det omsluttet en gårdshage med fontene og Merkur-statue. Ved en ombygging i 1987 ble hagen overbygget og tatt i bruk som ny børssal.

I dag skjer all handel på Oslo Børs elektronisk, bygningen inneholder ikke lenger den fysiske markedsplassen for verdipapirer, Børssalen er i dag kontorer.

Børskommisærer[rediger | rediger kilde]

Den administrative leder av børsen kalles børskommisær[trenger referanse] – begrepet «børsdirektør»[3] blir brukt per 2011.

  • H Wang (1819–1822)
  • L N Kraft (1822–1834)
  • Jacob Smith(1835–1857)
  • A Ingemann (1857–1865)
  • M P Paulsen (konstituert 1866-1867)
  • Axel Winge (1868–1893)
  • Reidar Due (1904–1937)
  • Asbjørn Mjerskaug (1937–1963)
  • Hans Arnessen (1963–1977)
  • Erik Jarve (1977–1994)
  • Kjell Frønsdal (1995–1999)
  • Sven Arild Andersen (2000–2005)
  • Bente A. Landsnes (2006–)

Skatteparadis[rediger | rediger kilde]

Ti prosent av selskapene på Oslo Børs har kontorer i skatteparadis ifølge Aftenposten.[4]


Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kapitalkilde for Næringslivet. Oslo Børs gjennom 175 år. Utgitt i tilknytning til Oslo Børs' 175 års jubileum 15 april 1994. Bedriftsøkonomens Forlag, ISBN 82-7037-827-5
  • Seip, Elisabeth: Arkitekt og klassisist. I: Seip, Elisabeth (red.): Chr. H. Grosch – Arkitekten som ga form til det nye Norge, Oslo 2001. ISBN 82-92238-01-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]