Oslo Børs
Koordinater: 59°54′31,799″N 10°44′51,864″Ø
| Oslo Børs | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Lokalisering | |||
| Navn | Oslo Børs | ||
| Adresse | Tollbugata 2 | ||
| Strøk | Bjørvika | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Børsvirksomhet | ||
| Eier | Oslo Børs VPS Holding ASA | ||
| Arkitekt(er) | Christian Heinrich Grosch | ||
| Stilretning | Klassisistisk arkitektur | ||
| Påbegynt | 1827 | ||
| Ferdigstilt | 1829 | ||
| Restaurert | 1911, 1987, m.m | ||
- Dette er en artikkel om verdipapiromsetningsvirksomheten Oslo Børs. For det norske punk-bandet ved samme navn, se Oslo Børs (band).
Oslo Børs er Norges eneste regulerte markedsplass for omsetning av aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer, som derivater og obligasjoner.
Innhold |
[rediger] Markedsplassen Oslo Børs
Oslo Børs er i dag en elektronisk markedsplass hvor all handel skjer gjennom datanettverk. Handelen starter klokken 09.00 og avsluttes klokken 17.30 lokal tid (CET).
[rediger] Oslo Børs historie
Oslo Børs ble etablert ved egen lov av 18. september 1818. Handelen på Oslo Børs startet den 15. april 1819.
I 1881 ble Oslo Børs en fondsbørs, det vil si at verdipapirer ble tatt opp til notering. Den første kursnotering av verdipapirer inneholdt 16 obligasjonsserier og 23 aksjer, Norges Bank inkludert.
Oslo Børs var den første norske børsen som ble etablert, etterfulgt av lokale børser i Trondheim (1819), Bergen (1837), Kristiansand (1837), Drammen (1839), Stavanger (1878), Kristiansund (1894), Skien (1895), Ålesund (1905) Sandefjord (1912), Haugesund (1914) og Fredrikstad (1921). Oslo Børs hadde hele tiden hovedmarkedet for noterte aksjer og obligasjoner, de lokale børsene drev vanligvis med valutanoteringer og vareomsetning, selv om de også hadde en viss fondsbørsvirksomhet. Etter første verdenskrig ble Oslo Børs den eneste børsen som hadde noe aksjeomsetning av betydning.
Tidligere skjedde handel på Oslo Børs gjennom auksjon på børsen. I dag skjer all omsetning på Oslo Børs elektronisk.
Børsen ble privatisert i 2001. Aksjene i Oslo Børs er selv notert på Oslo Børs. Største eier er forretningsbanken DNB ASA. Virksomheten reguleres av børsloven og er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet.
[rediger] Børsbygningen
Børsbygningen (Tollbugata 2) ble oppført i årene 1827–1829 etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch (1801–1865). Børsen søkte i 1822 staten om å få bygge på Grønningen (i dag kalt Børshagen), den første og eneste offentlige park i datidens Christiania. Grosch måtte i 1827 forlate stillingen som assistent for slottsarkitekt H.D.F.Linstow fordi Stortinget nektet å bevilge penger til byggingen av Slottet, og var dermed ledig for sitt første oppdrag i hovedstaden.
Hans børsbygning, som bare utgjør en tredjepart av den nåværende, ble reist i én etasje på en høy kjeller for fremvisning og omsetning av varepartier. Fasaden mot Tollbugata domineres av en bred midtgavl båret av fire doriske søyler mellom anter. I dette tidlige verket fulgte Grosch de klassisistiske idealene som ble forfektet av hans læremester under studiene ved Akademiet i København, professor Christian Frederik Hansen. Børssalen ble brukt som møtelokale for bystyret i Kristiania til 1880.
Mellom 1909 og 1911 ble børsbygningen utvidet etter tegninger av arkitekt Carl Michalsen. Det ble oppført to sidefløyer og en tverrfløy, slik at anlegget kom til å oppta nesten hele parkkvartalet. Tilbygget ble reist i oppsluttende stil. Det omsluttet en gårdshage med fontene og Merkur-statue. Ved en ombygging i 1987 ble hagen overbygget og tatt i bruk som ny børssal.
I dag skjer all handel på Oslo Børs elektronisk, bygningen inneholder ikke lenger den fysiske markedsplassen for verdipapirer, Børssalen er i dag kontorer.
[rediger] Aktiva som omsettes på Børsen
[rediger] Aksjer
I Norge kan et allmennaksjeselskap (ASA) noteres på Oslo Børs. Det er opp til selskapet selv å søke om å bli tatt opp til notering, men selskapet må oppfylle gjeldende krav som blant annet omfatter antall eiere (spredning), antall aksjer, markedsverdi og historie. For å være notert stiller Børsen blant annet strenge krav om behandling av konfidensiell informasjon.
Selskaper som tilfredsstiller kravene til notering, vil mye lettere få tilgang til kapital gjennom emisjoner. Mange investorer investerer utelukkende i verdipapirer som er notert på en børs. Slike papirer er lettere å selge.
[rediger] Obligasjoner
[rediger] Derivater
Derivater ble første gang notert på Oslo Børs 22 mai 1990.
[rediger] Valuta
Bestemmelse av valutakurser var tidligere en viktig oppgave for børsen. Det er i dag ingen omsetning av valuta på Oslo Børs
[rediger] Skatteparadis på Oslo Børs
Ti prosent av selskapene på Oslo Børs har kontorer i skatteparadis ifølge Aftenposten[1].
[rediger] Børskommisærer
Den administrative leder av børsen kalles børskommisær[trenger referanse] – begrepet «børsdirektør»[2] blir brukt per 2011.
- H Wang (1819-1822)
- L N Kraft (1822-1834)
- Jacob Smith(1835-1857)
- A Ingemann (1857-1865)
- M P Paulsen (konstituert 1866-1867)
- Axel Winge (1868-1893)
- Reidar Due (1904-1937)
- Asbjørn Mjerskaug (1937-1963)
- Hans Arnessen (1963-1977)
- Erik Jarve (1977-1994)
- Kjell Frønsdal (1995-1999)
- Sven Arild Andersen (2000-2005)
- Bente A. Landsnes (2006-)
[rediger] Se også
- Oversikt over selskaper notert på Oslo Børs
- OBX-indeksen, de 25 mest omsatte selskapene
- Hovedlisten
- OSESX-indeksen
- Oslo Axess
- Selskaper notert på Oslo børs
[rediger] Litteratur
- Kapitalkilde for Næringslivet. Oslo Børs gjennom 175 år. Utgitt i tilknytning til Oslo Børs' 175 års jubileum 15 april 1994. Bedriftsøkonomens Forlag, ISBN 82-7037-827-5
- Seip, Elisabeth: Arkitekt og klassisist. I: Seip, Elisabeth (red.): Chr. H. Grosch - Arkitekten som ga form til det nye Norge, Oslo 2001. ISBN 82-92238-01-8
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ Snakker ikke høyt om skatteparadiser
- ^ Dagens Næringsliv, 2011-08-22 side 3-Økonomi
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
