Liste over Norges statsministre
Norges statsminister er regjeringssjef i Norge og utpekes av Kongen til å lede Norges regjering med parlamentarisk grunnlag. Statsministerens embedsbolig er Statsministerboligen.
Selv om tittelen statsminister ble introdusert i 1814, fikk den sitt nåværende innhold gjennom reformer i 1873 og 1884. I 1873 avskaffet Oscar II det hvilende stattholderembetet som en «morgengave» til det norske folk ved sin kongekroning, og rollen som førstestatsråd ble omformet til en aktiv regjeringsleder: statsministeren. Elleve år senere, i 1884, knesatte det norske Stortinget prinsippet om parlamentarisme, det at regjeringen skal utgå fra, eller ha støtte fra, et flertall i nasjonalforsamlingen.
Fra 1873 til 2010 har Norge hatt 34 statsministre. Elleve av dem[1] har vært jurister, fire var lærere, fire var arbeidere, fire var agronomutdannet, tre var skipsredere, tre var økonomer, et par var bønder. Dertil kommer en kjøpmann, en offiser, en lensmann, en revisor, en lege og en teolog.
Innhold |
Stattholdere i dansketiden [rediger]
Stattholderembetet i Norge ble opprettet i 1572 og besto fram til 1739, med avbrudd for årene 1583-88. Embetet ble gjenopprettet i 1750 og avskaffet i 1771. Embetet ble igjen gjenopprettet under Napoleonskrigene.[2] Stattholderen var normalt samtidig lensherre over Akershus, og han var ifølge tradisjonell oppfatning også den høyeste myndighet i Norge. Men sammenlignet med andre lensherrer og (etter 1660) amtmenn synes han å ha vært den første blant likemenn snarere enn en overordnet. Stattholderembetets innflytelse varierte imidlertid med innehaverne.[3] Det er flere opphold i kontinuiteten i stattholderembetet. Det kan delvis forklares med at oppgavene i embetet var færre i de tidligste tidene, og at det derfor var mindre behov for en kontinuerlig «jourhavende». Dessuten kunne Kongen avvente utnevnelse, eller nedlegge embetet, dersom han syntes det tjente ham bedre å ikke ha en selvstendig, pro-norsk aktør i Norge.
- Povel Huitfeldt (1572–1577)
- Ludvig Ludvigsson Munk (1577–1583)
- Axel Gyldenstjerne (1588–1601)
- Jørgen Friis (1601–1608)
- Enevold Kruse (1608–1618)
- Jens Juel (1618–1629)
- Christoffer Urne (1629–1642)
- Hannibal Sehested (1642–1651)
- Gregers Krabbe (1651–1655)
- Niels Trolle (1656–1661)
- Iver Krabbe (1661–1664)
- Ulrik Fredrik Gyldenløve (1664–1699)
- Ove Juel (visestattholder) (1669–1674)
- Erik Banner (visestattholder) (1679–1681)
- Just Høeg (visestattholder) (1682–1694)
- Frederik Gabel (visestattholder) (1699–1708)
- Johan Vibe (visestattholder) (1708–1710)
- Waldemar Løvendal (1710–1712)
- Claus Henrik Vieregg (visestattholder) (1712–1713)
- Frederik Krag (visestattholder) (1714–1721)
- Ditlev Vibe (1721–1731)
- Christian Rantzau (1731–1739)
- Embetet nedlagt 1739–50
- Jacob Benzon (visestattholder) (1750–1770)
- Karl av Hessen (titulær stattholder) (1766–1770)
- Jacob Benzon (1770–1771)
- Embetet nedlagt 1771–1809
- Christian August (1809–1810)
- Frederik av Hessen (1810–1813)
- Christian Frederik (1813–1814)
Perioden fra 1814 til 1873 [rediger]
I det meste av tiden Norge var i union med Sverige, var det ansvaret som i dag tilligger statsministeren fordelt på flere roller. Kongens representant i landet, og regjeringens leder, var stattholderen. Denne ble titulert visekonge dersom det var en kongelig som innehadde embetet. En av statsrådene hadde i tillegg til sitt eget departement rollen som førstestatsråd eller regjeringens formann.[4] Førstestatsråd var regjeringens leder i de periodene stattholderembetet var ledig. Tittelen statsminister ble i den samme perioden brukt om den norske regjeringens representant i Stockholm, og denne – som satt nær kongen – hadde rang foran sin kollega i Christiania.
Stillingene som statsråd var i utgangspunktet embetsstillinger, og for den første delen av perioden blir de fleste statsrådstillingene, også som førstestatsråd og som statsminister i Stockholm, ansett som avansementsstillinger for embetsverket. Det skjedde, særlig mellom 1860 og 1884, en glidende overgang fra embetsstillinger til politiske utnevnelser.[5]
Stattholderstriden mellom Stortinget og dobbelmonarken var årsak til at embetet fra 1856 var ubesatt. Etter at Oscar II i 1873 avskaffet embetet, gikk tittelen statsminister over til å gjelde for regjeringens leder i Norge.
Statsministre 1873–1945 [rediger]
1940–45: Andre verdenskrig [rediger]
- Statsminister og leder for London-regjeringen i eksil 1940–1945: Johan Nygaardsvold
- Statsminister: Vidkun Quisling, (NS) (9.–15. april 1940)
- Formann for Administrasjonsrådet: Ingolf Elster Christensen (15. april–25. september 1940)
- Kommissariske statsråder (1940–1942)
- Ministerpresident: Vidkun Quisling, (NS): (1942–1945)
Statsministre siden 1945 [rediger]
| Norske statsministere etter 1945 | |
 |
| Navn | Fra | Til | Parti | Regjering |
|---|---|---|---|---|
| Johan Nygaardsvold | 1945 | 1945 | Ap | Nygaardsvold (Ap) |
| Einar Gerhardsen | 1945 | 1951 | Ap | Gerhardsen I (Saml.) Gerhardsen II (Ap) |
| Oscar Torp | 1951 | 1955 | Ap | Torp (Ap) |
| Einar Gerhardsen | 1955 | 1963 | Ap | Gerhardsen III (Ap) |
| John Lyng | 1963 | 1963 | H | Lyng (H, Sp, V, KrF) |
| Einar Gerhardsen | 1963 | 1965 | Ap | Gerhardsen IV (Ap) |
| Per Borten | 1965 | 1971 | Sp | Borten (Sp, H, V, KrF) |
| Trygve Bratteli | 1971 | 1972 | Ap | Bratteli I (Ap) |
| Lars Korvald | 1972 | 1973 | KrF | Korvald (KrF, Sp, V) |
| Trygve Bratteli | 1973 | 1976 | Ap | Bratteli II (Ap) |
| Odvar Nordli | 1976 | 1981 | Ap | Nordli (Ap) |
| Gro Harlem Brundtland | 1981 | 1981 | Ap | Brundtland I (Ap) |
| Kåre Willoch | 1981 | 1986 | H | Willoch (H; fra 1983 H, KrF, Sp)[12] |
| Gro Harlem Brundtland | 1986 | 1989 | Ap | Brundtland II (Ap) |
| Jan P. Syse | 1989 | 1990 | H | Syse (H, KrF, Sp) |
| Gro Harlem Brundtland | 1990 | 1996 | Ap | Brundtland III (Ap) |
| Thorbjørn Jagland | 1996 | 1997 | Ap | Jagland (Ap) |
| Kjell Magne Bondevik[13] | 1997 | 2000 | KrF | Bondevik I (KrF, Sp, V) |
| Jens Stoltenberg | 2000 | 2001 | Ap | Stoltenberg I (Ap) |
| Kjell Magne Bondevik | 2001 | 2005 | KrF | Bondevik II (KrF, H, V) |
| Jens Stoltenberg | 2005 | nå | Ap | Stoltenberg II (Ap, Sp, SV) |
Se også [rediger]
- Norges statsminister
- Norges statsminister i Stockholm
- Norges regjeringer
- Liste over de lengstsittende norske statsministre
Referanser [rediger]
- ^ Tallene er fra Kjølås, s 7
- ^ Sitat fra Nagel
- ^ To setninger er sitater fra Arkivverket Statholderembetet 1572-1771 fra Arkivverket/arkivert utgave
- ^ Den følgende listen over førstestatsråder viser at dette var et kontinuerlig embete, selv om oversikten ovenfor viser at rollen som regjeringens leder i perioder ble fylt av en stattholder:
1814: Frederik Haxthausen
1814–1815: Marcus Gjøe Rosenkrantz
1815–1822: Mathias Sommerhielm
1822–1836: Jonas Collett
1836–1855: Nicolay Johan Krog
1855–1858: Jørgen Herman Vogt
1858–1861: Hans Christian Petersen
1861–1873: Frederik Stang - ^ resonnementet er hentet fra regjeringen.no
- ^ Christian Bretteville var konstituert som statsminister i Stockholm fra 16. desember 1858 til juni 1859, i perioden fra Georg Sibbern ble utnevnt til han tiltrådte. Bretteville var også konstituert 30. november-17. desember 1861, i en periode mellom to ministerier, begge med Sibbern som statsminister i Stockholm
- ^ I overgangen mellom regjeringene Selmer og Schweigaard var Ole Bachke konstituert statsminister 11.-29. mars; og Niels Rye konstituert statsminister 29. mars-3. april 1884. Disse to medtas sjelden i vanlige oversikter, men er nevnt i oversikten på regjeringen.no
- ^ Sofus Arctander, (Venstre), var fungerende statsminister 31. august 1905–23. september 1905
- ^ Christian Fredrik Michelet, (Høyre), var fungerende statsminister 24. mars 1923–30. mai 1923
- ^ Kolstad fikk sykepermisjon den 1. februar 1932, og døde 5. mars samme år. Birger Braadland, (Bondepartiet), var fungerende statsminister 1. februar 1932–29. februar 1932 og 10. mars 1932–12. mars 1932. Nils Trædal, (Bondepartiet), var fungerende statsminister 29. februar 1932–10. mars 1932
- ^ Trygve Lie, (Arbeiderpartiet), var fungerende statsminister 16. april 1942–7. juli 1942. Oscar Torp, (Arbeiderpartiet), var formann for Regjeringsdelegasjonen 14. mai 1945–31. mai 1945
- ^ Svenn Stray (H) var fungerende statsminister 17. april 1984–juni 1984
- ^ Mens Bondevik var sykemeldt 31. august 1998–24. september 1998 var Anne Enger Lahnstein fungerende statsminister
Litteratur [rediger]
- Harald Kjølås. Norske statsministrar. Samlaget, 1999. ISBN 82-521-5490-5
- Anne-Hilde Nagel. «Oversikter, årstall, tabeller» I: Norges historie; bd 15. Cappelen, 1980 ISBN 82-02-03451-5
- Odd Inge Skjævesland. Ministerhotellet: unionens glemte maktarena. Arneberg forlag, 2005 ISBN 82-91614-24-5
Eksterne lenker [rediger]
- riksarkivet.no: Statholderembetet – Arkivert utgave
- regjeringen.no: Førstestatsråd 1814–1873
 |
Commons: Category:Prime ministers of Norway – bilder, video eller lyd |
|
||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
