Folketelling
Folketelling foretas med jevne mellomrom av de fleste av verdens nasjonale eller binasjonale myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål.
Innhold |
Historie[rediger]
De eldste kjente folketellingene ble foretatt i Babylon, Egypt og i Kina 2000–3000 f.Kr. Romerrikets folketellinger er kjent fra Bibelen, der de kalles «manntall». Fra middelalderen og fram til siste del av nyere tid var det svært få folketellinger.
I Europa begynte flere land med folketellinger på 1700-tallet, blant annet Island i 1701, Sverige i 1748 og Danmark-Norge i 1769. USA hadde sin første folketelling i 1790 mens England og Frankrike holdt sine første folketellinger i 1801.
I Norge er det gjennomført systematiske folketellinger siden 1769. Fra og med 1801 ble de gjennomført med navn. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.
Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet Folkeregisteret og GAB. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført 3. november 2001. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi boligadresse til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger. I 2011[1] gjennomførte SSB for første gang «folketelling» uten å sende ut spørreskjema til befolkningen. Tellingen bygger fra og med 2011 kun på administrative registre. Dette heter nå registerbasert telling.[2]
Manntall i Norge[rediger]
Manntallet 1663−1666 var ingen folketelling, men et militært manntall som kom istand etter initiativ fra Titus Bülche. Det nevner ikke kvinner. Innbyggere i byene og Finnmark ble heller ikke tatt med. Hensikten var å registrere tjenestedyktige menn under en eventuell krig. I årene 1663−1665 omfattet manntallet menn (og gutter) som var eldre enn 12 år. I 1666 ble også 12 år gamle gutter inkludert.
Manntallet 1701 ble igangsatt etter kongelig befaling av 6. juli 1701, og omfattet landdistriktene i Norge sør for Finnmark. Manntallet omfattet ladesteder i landdistriktene, men ikke byer. I deler av Nord-Norge ble manntallet foretatt i februar−april 1702. Resten stammer fra høsten 1701. Store deler av manntallet er gått tapt. Med unntak av Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, Odal prestegjeld, Larvik grevskap og Nedenes futedømme, er hele det «sønnafjelske» Norge (Sør- og Østlandet) gått tapt. Manntallet i Jostedal prestegjeld, Stjørdal futedømme og Verdal futedømme, er også gått tapt.
Folketellinger i Norge[rediger]
Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910 har blitt digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data, og er gjort søkbare på internett.[3]
- Folketellingen 1769–723 618 innbyggere
- Folketellingen 1801–883 487 innbyggere
- Folketellingen 1815–885 431 innbyggere
- Folketellingen 1825–1 051 318 innbyggere
- Folketellingen 1835–1 194 827 innbyggere
- Folketellingen 1845–1 328 471 innbyggere
- Folketellingen 1855–1 490 047 innbyggere
- Folketellingen 1865–1 701 756 innbyggere
- Folketellingen 1875–1 813 424 innbyggere
- Folketellingen 1891–2 000 917 innbyggere
- Folketellingen 1900–2 240 032 innbyggere
- Folketellingen 1910–2 391 782 innbyggere
- Folketellingen 1920–2 649 775 innbyggere
- Folketellingen 1930–2 814 194 innbyggere
- Folketellingen 1946–3 156 950 innbyggere
- Folketellingen 1960–3 591 234 innbyggere
- Folketellingen 1970–3 874 133 innbyggere
- Folketellingen 1980–4 091 132 innbyggere
- Folketellingen 1990–4 247 546 innbyggere
- Folketellingen 2001–4 520 947 innbyggere
Husholdninger i Norge[rediger]
- 1845 – 266 913
- 1855 – 304 822
- 1865 – 346 061
- 1876 – 389 611
- 1891 – 443 317
- 1900 – 514 608
- 1910 – 549 253
- 1920 – 574 463
- 1930 – 653 071
- 1946 – 911 472
- 1950 – 963 552
- 1960 – 1 077 169
- 1970 – 1 296 734
- 1980 – 1 523 508
- 1990 – 1 751 363
- 2001 – 1 961 548
Se også[rediger]
Referanser[rediger]
- ^ Tellingsdag var 19. november 2011. Neste telling blir i 2021.
- ^ . Folke- og boligtelling 2011. Folketelling uten skjema (norsk). Besøkt 15. november 2011.
- ^ Søking i folketellingene for årene 1865, 1875,* 1900 og 1910. Registreringssentral for historiske data (RHD).
Eksterne lenker[rediger]
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
