Folketelling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Folketelling foretas med jevne mellomrom av de fleste av verdens nasjonale eller binasjonale myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål.

Historie[rediger | rediger kilde]

De eldste kjente folketellingene ble foretatt i Babylon, Egypt og i Kina 2000–3000 f.Kr. Romerrikets folketellinger er kjent fra Bibelen, der de kalles «manntall». Fra middelalderen og fram til siste del av nyere tid var det svært få folketellinger.

I Europa begynte flere land med folketellinger på 1700-tallet, blant annet Island i 1701, Sverige i 1748 og Danmark-Norge i 1769. USA hadde sin første folketelling i 1790 mens England og Frankrike holdt sine første folketellinger i 1801.

I Norge er det gjennomført systematiske folketellinger siden 1769. Fra og med 1801 ble de gjennomført med navn. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.

Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet Folkeregisteret og GAB. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført 3. november 2001. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi boligadresse til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger. I 2011[1] gjennomførte SSB for første gang «folketelling» uten å sende ut spørreskjema til befolkningen. Tellingen bygger fra og med 2011 kun på administrative registre. Dette heter nå registerbasert telling.[2]

Manntall i Norge[rediger | rediger kilde]

Manntallet 16631666 var ingen folketelling, men et militært manntall som kom istand etter initiativ fra Titus Bülche. Det nevner ikke kvinner. Innbyggere i byene og Finnmark ble heller ikke tatt med. Hensikten var å registrere tjenestedyktige menn under en eventuell krig. I årene 16631665 omfattet manntallet menn (og gutter) som var eldre enn 12 år. I 1666 ble også 12 år gamle gutter inkludert.

Manntallet 1701 ble igangsatt etter kongelig befaling av 6. juli 1701, og omfattet landdistriktene i Norge sør for Finnmark. Manntallet omfattet ladesteder i landdistriktene, men ikke byer. I deler av Nord-Norge ble manntallet foretatt i februarapril 1702. Resten stammer fra høsten 1701. Store deler av manntallet er gått tapt. Med unntak av Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, Odal prestegjeld, Larvik grevskap og Nedenes futedømme, er hele det «sønnafjelske» Norge (Sør- og Østlandet) gått tapt. Manntallet i Jostedal prestegjeld, Stjørdal futedømme og Verdal futedømme, er også gått tapt.

Folketellinger i Norge[rediger | rediger kilde]

Den første folketellingen i Norge ble avholdt i 1769, den gav en summarisk oversikt over befolkningen i de ulike prestegjeldene og byene. Den neste ble avholdt i 1801 og var den første som var nominativ, dvs. alle personer ble ført opp på listene under fullt navn. De neste tellingene 1815-1855 var igjen summariske, mens det fra 1865 er gjeninnført nominative tellinger. Disse tok etterhvert med mer og mer informasjon om den enkelte, i tillegg til sivilstand, bosted og alder, så er det opplyst fødested, yrke, etnisitet og språk.

Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910 har blitt digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data, og er gjort søkbare på internett.[3]

Folketelling Riket Tettbygd Spredtbygd Tettbygd (%) Tetthet Anmerkninger
15. aug. 1769 723 618 64 747 658 871 8.9 2.4 Unntatt ca 4000 militære
1. feb. 1801 883 603 88 404 795 199 8.8 2.9
30. april 1815 885 431 86 604 798 827 9.8 2.9 Ufullstendig telling
27. nov. 1825 1 051 318 114 198 937 120 10.9 3.4
29. nov. 1835 1 194 827 129 002 1 065 825 10.8 3.9
31. des. 1845 1 328 471 206 338 1 122 133 15.6 4.3
31. des. 1855 1 490 047 252 308 1 237 739 16.9 4.9
31. des. 1865 1 701 756 333 485 1 368 271 19.6 5.5
31. des. 1875 1 813 424 440 273 1 366 627 24.4 5.9 Tilstedeværende folkemengde
1. jan. 1891 2 000 917 625 417 1 375 500 31.3 6.5
3. des. 1900 2 240 032 800 198 1 439 834 35.7 7.3
1. des. 1910 2 391 782 921 382 1 470 400 38.5 7.8
1. des. 1920 2 649 775 1 200 020 1 449 755 45.3 8.6
1. des. 1930 2 814 194 1 330 217 1 483 977 47.3 9.2
3. des. 1946 3 156 950 1 581 901 1 575 049 50.1 10.3
1. des. 1950 3 278 546 1 711 628 1 566 918 52.2 10.7
1. nov. 1960 3 591 234 2 052 634 1 538 600 57.2 11.7
1. nov. 1970 3 874 133 2 554 913 1 319 220 65.9 12.6
1. nov. 1980 4 091 132 2 874 990 1 200 190 70.3 13.3
1. nov. 1990 4 247 546 3 056 194 1 166 347 72.4 13.8
1. nov. 2000 4 520 947 3 459 591 1 018 639 76.5 14.8
19. nov. 2011 4 979 955 3 951 427 1 011 071 79.3 16.3

Husholdninger i Norge[rediger | rediger kilde]

  • 1845 – 266 913
  • 1855 – 304 822
  • 1865 – 346 061
  • 1876 – 389 611
  • 1891 – 443 317
  • 1900 – 514 608
  • 1910 – 549 253
  • 1920 – 574 463
  • 1930 – 653 071
  • 1946 – 911 472
  • 1950 – 963 552
  • 1960 – 1 077 169
  • 1970 – 1 296 734
  • 1980 – 1 523 508
  • 1990 – 1 751 363
  • 2001 – 1 961 548

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tellingsdag var 19. november 2011. Neste telling blir i 2021.
  2. ^ Statistisk sentralbyrå. Folke- og boligtelling 2011. Folketelling uten skjema (norsk). Besøkt 15. november 2011.
  3. ^ Søking i folketellingene for årene 1865, 1875,* 1900 og 1910. Registreringssentral for historiske data (RHD).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.