Hedmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Hedmark
Våpen Kart
Basisdata
Adm.senter Hamar
Areal 27 399,61 km²
Befolkning 190 094[a]
Internettside Internettside
Fylkesordfører Arnfinn Nergård (Sp) (2007)
Fylkesmann Sigbjørn Johnsen
Befolkningsutvikling 1951–2008
Befolkningsutvikling Hedmark fylke.svg
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2009)
Hedmark

Hedmark fylke ligger i Norge, nærmere bestemt på Østlandet. Hedmark grenser mot Sør-Trøndelag i nord, Oppland i vest og Akershus i sør. I øst grenser Hedmark til Värmland og Dalarna län i Sverige. Administrasjonsenteret er Hamar.

Hedmark ble under navnet Hedemarkens Amt skilt ut fra Oplandenes Amt i 1781. Fylket består av distriktene Hedmarken, Glåmdalen og Østerdalen.

Innhold

[rediger] Administrative inndelinger

[rediger] Tidligere Fogderier

[rediger] Regionråd

[rediger] Prostier

Under Hamar bispedømme i Den norske kirke:

[rediger] Tingretter

Under Eidsivating lagdømme:

[rediger] Politidistrikt

[rediger] Helsedistrikt

Under Helseregion Sør-Øst:

  • Helse Innlandet: hele fylket, samt hele Oppland fylke.

[rediger] Veidistrikter

Under Veiregion Øst:

  • Hedmarken og Østerdalen veidistrikt: Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Hamar, Løten, Os, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Åmot.
  • Glåmdal veidistrikt: Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes.

[rediger] Geografi og topografi

Hedmarks geografi preges i stor grad av Glåma, som renner gjennom hele fylket fra nord til sør, og tilhørende vassdrag. Dalføret Glåma danner kalles Østerdalen fra Os til Elverum, og Glåmdalen fra Våler til den renner ut av fylket i Sør-Odal. Dalføret preges i mye mindre grad av fjell og fjellandskap enn de andre store dalførene på Østlandet, bare lengst i nord kan det kalles en fjelldal. Vest i Hedmark, ved Mjøsa, ligger de mest fruktbare jordbruksområdene i fylket. Her finner vi også den største befolkningskonsentrasjonen. I øst, i Trysil og Engerdal, drenerer mye av vassdragene til Sverige og Klarälven.

Over hele fylket finner man jordbruk og i enda større grad skogbruk. Barskog dominerer nesten fullstendig. Den eurasiatiske taigaen begynner i fylket mellom Hamar og Elverum, går videre til Sysslebäck og Malung i Sverige og fortsetter til Østersjøen og gjennom Finland og Russland til Stillehavet. Taigaen kjennetegnes av barskog med treslag som gran og furu på skogbunn av lyng og mose, med innslag av bjørk og rogn og av og til gressbevokst engbunn.

Fylkets høyeste fjell er Rondeslottet på 2178 moh. Grensen til Oppland fylke går over denne toppen, akkurat som samme grense deler Norges største innsjø Mjøsa mellom fylkene. Ellers er mye av fylket lavland, med unntak av de nordlige delene. Spesielt kommunene i Nord-Østerdal og Engerdal regnes som fjellbygder, og Folldal har landets høyest beliggende kommunesenter. Fjellområder som Rondane, Sylene og Femundsmarka ligger innenfor Hedmark sine grenser. Fra Sylene er det høyland store deler av strekningen sørover langs svenskegrensen helt til Finnskogen i Grue og Kongsvinger.

[rediger] Etymologi og historie

Navnet Hedmark kommer av norrønt Heiðmǫrk (heidenes skog) og var området mellom Hamar og Elverum.

Det er funnet rester av steinalderbosettinger over nesten hele fylket. Helleristninger av elg er funnet ved Mjøsa i Ringsaker. Det eldste bronsealderfunnet i Norge er gjort på Nes på Hedmarken. Jernalderfunn er gjort over hele fylket, spesielt mange fra vikingtida. Gravhauger finnes fra bronsealder frem til kristen tid. Det er gjort arkeologiske funn fra førhistorisk tid på at germansk kultur nærmest mangler i merovingertida og at samene må ha dominert Østerdalen ivertfall frem mot år 700 e.kr (Narmo 2000). Solør skal ha vært et mektig kongerike mellom 300 og 800 etter Ynglingesagaen å dømme. I Hamar-området utviklet det seg en bylignende struktur med marked, ting og tempel på Åker i Vang allerede på 500-tallet. I vikingtid flyttet dette senteret til den odden i Mjøsa som senere fikk en domkirke (Domkirkeodden). På dette stedet kan det rundt 1050 være slått mynt. På samme sted ble det bispesete fra 1152. Fylket var involvert i samtlige av Norges og Danmark-Norges kriger. Svartedauden tok sin tributt i rikt monn, og var her som ellers en nedgangstid. Rett før reformasjonen forsvant Hamar som marked, og ved reformasjonen 1536 forsvant bispesetet. Viktige kamper mellom tyskere og nordmenn fant sted ved Midtskogen gård og Kongsvinger i april 1940. Tyske bombefly utslettet Elverum april 1940. Både kongen, kronprinsen og regjeringen flyktet først til Elverum og seinere til Nybergsund i Trysil da krigen brøt ut.

[rediger] Kjente personer

Den mest kjente hedmarking er kanskje Edvard Munch som ble født i Løten 12. desember 1863. Andre kjente hedmarkinger er Bjørnstjerne Bjørnson, Halldis Moren Vesaas, Sigurd Hoel, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Åsta Holth, Jacob Breda Bull, Kjell Aukrust, Rolf Jacobsen, Ingeborg Refling Hagen, Hans Børli, Anne Cath. Vestly, Halvor Floden, Sven Moren, Vidar Sandbeck, Alf Prøysen, Einar Skjæraasen, Egil Storbekken, Dagny Juel, Henriette Schønberg Erken, Hanna Winsnes, Hulda Garborg, Nicolai Ramm Østgaard, Ivar Mortensson-Egnund, Marie Hamsun, Kristian Schjelderup, Ingrid Bjerkås, Alexander Johnson og ikke minst Kirsten Flagstad.

Nålevende kjente kulturpersonligheter er Ole Edvard Antonsen, trompetist, dirigent og komponist; Håvard Gimse, pianist; Knut Faldbakken, forfatter; Einar Øverenget, filosof; Roy Lønhøiden, artist; Levi Henriksen, forfatter; Øystein Sunde, artist; Kåre Tveter, kunstmaler; Tone Hulbækmo, sanger, artist og komponist; William Kristoffersen, artist og komponist; Gaute Ormåsen, artist og Rosemarie Køhn, tidligere biskop.

Store sportsikoner fra Hedmark er Bjørn Dæhlie gullgrossist, Egil Danielsen med OL gull i spydkast i 1956, Hallgeir Brenden dobbel olympisk mester, Hilde Gjermundshaug Pedersen verdensmester i langrenn, Olav Jordet, Verdensmester i skiskyting i 1965, Sverre Strandli verdensrekord i sleggekast, Gjermund Eggen, Verdensmester på 3 langrennsøvelser i 1966, Ole Ellefsæter med OL gull i langrenn i 1968, Dag Fornæss, Europa- og Verdensmester på skøyter (1969/ 71), Amund Sjøbrend, Europa- og Verdensmester på skøyter (1981), Oddbjørn Hagen verdensmester i kombinert, Annar Ryen verdensmester i langrenn og og Ståle Solbakken fotball, utøver og trener på høyt nivå. Mest kjente politiker fra Hedmark er Odvar Nordli fra Tangen.

[rediger] Historiske folketall

Hedmark fylkeshus i Hamar.

[rediger] Fylkesvåpen

Våpenet ble vedtatt ved kongelig resolusjon 6. februar 1987. Motivet er tre barkespader på grønn bakgrunn, dette fordi fylket er landets mest betydelige skogfylke.

[rediger] Kultur

Fylkeskommunen deler årlig ut Hedmark fylkeskommunes kulturpris.

[rediger] Politisk styring

Det øverste politiske organet i Hedmark fylkeskommune er fylkestinget, som ledes av fylkesordfører Arnfinn Nergård. Hedmark fylkeskommune er styrt etter en parlamentarisk modell, og det utøvende organet fylkesrådet (fylkesregjeringen) er satt sammen av Arbeiderpartiet, SV og Sp, som oppnådde flertall i fylkestinget ved valget i 2007.

Hedmarks fylkesråd er slik sammensatt:

[rediger] Stortingsrepresentanter

Ved Stortingsvalget i 2009 ble følgende åtte representanter valgt inn på Hedmarksbenken i Stortinget for perioden 2009–2013:

Thor Lillehovde møter som representant i den tiden Knut Storberget er medlem av regjeringen.

[rediger] Se også


Hedmark
Hedmark

Alvdal | Eidskog | Elverum | Engerdal | Folldal | Grue | Hamar | Kongsvinger | Løten | Nord-Odal | Os | Rendalen | Ringsaker | Stange | Stor-Elvdal | Sør-Odal | Tolga | Trysil | Tynset | Våler | Åmot | Åsnes

Norge
Norges fylker

Akershus • Aust-Agder • Buskerud • Finnmark • Hedmark • Hordaland • Møre og Romsdal • Nordland • Nord-Trøndelag • Oppland • Oslo • Rogaland • Sogn og Fjordane • Sør-Trøndelag • Telemark • Troms • Vest-Agder • Vestfold • Østfold

Andre deler av landet
Svalbard • Jan Mayen • Bouvetøya • Dronning Maud Land • Peter I Øy

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Hedmark»