Hedmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°N 11°Ø

Hedmark
Våpen Kart
Basisdata
Adm.senter Hamar
Areal 3&504&27397.86&27 397,86 km²
Befolkning 3&505&194433&194 433[a]
Internettside Internettside
Politikk
Fylkesordfører Dag Rønning (Sp) (2011)
Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen (Ap) (2012)
Regjeringspartier Ap og Sp
Fylkesmann Sylvia Brustad
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Befolkningsutvikling Hedmark fylke.svg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Hedmark

Hedmark ligger i Norge, nærmere bestemt på Østlandet. Hedmark grenser mot Sør-Trøndelag i nord, Oppland i vest og Akershus i sør. I øst grenser Hedmark til Värmland og Dalarna län i Sverige. Administrasjonsenteret er Hamar.

Hedmark ble under navnet Hedemarkens Amt skilt ut fra Oplandenes Amt i 1781. Samme år ble Solør (med Vinger) og Odalen inkludert i amtet. I 1919 skiftet den navn til det vi i dag kjenner som Hedmark fylke. Fylket består derfor av distriktene Hedmarken, Solør, Vinger, Østerdalen samt Odalen.

Etymologi og historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Hedmark kommer av norrønt Heiðmǫrk (heidenes skog) og var området mellom Hamar og Elverum.

Det er funnet rester av steinalderbosettinger over nesten hele fylket. Helleristninger av elg er funnet ved Mjøsa i Ringsaker. Det eldste bronsealderfunnet i Norge er også gjort i Ringsaker. Jernalderfunn er gjort over hele fylket, spesielt mange fra vikingtida. Gravhauger finnes fra bronsealder frem til kristen tid. Det er gjort arkeologiske funn fra førhistorisk tid på at germansk kultur nærmest mangler i merovingertida og at samene må ha dominert Østerdalen ihvertfall frem mot år 700 etter Kristus (Narmo 2000). Solør skal ha vært et mektig kongerike mellom 300 og 800 etter Ynglingesagaen å dømme. Ved Åker gård, tre kilometer øst for Hamar sentrum, utviklet det seg en bylignende struktur med marked, ting og tempel allerede på 500-tallet. I vikingtida flyttet dette senteret seg til Storhamar, som senere fikk oppført en domkirke på grunnen. På dette stedet kan det rundt 1050 være slått mynt. På samme sted ble det bispesete fra 1152. Fylket var involvert i samtlige av Norges og Danmark-Norges kriger. Svartedauden tok sin tributt i rikt monn, og var her som ellers en nedgangstid. Rett før reformasjonen forsvant Hamar som marked, og ved reformasjonen 1536 forsvant bispesetet. Viktige kamper mellom tyskere og nordmenn fant sted ved Midtskogen og Kongsvinger i april 1940. Tyske bombefly utslettet Elverum april 1940. Både kongen, kronprinsen og regjeringen flyktet først til Elverum og seinere til Nybergsund i Trysil da krigen brøt ut. Allerede under vikingtiden og nesten 1000 år fremover hørte Solør (med Vinger) inn under Raumafylke og senere Akershus len. Odalen hørte da til Øvre Romerike og gikk derfor også inn under Raumafylke og senere Akershus len. Ikke før langt inn på 1700-tallet kom Solør (med Vinger) og Odalen inn under det vi i dag kjenner som Hedmark fylke.

Geografi og topografi[rediger | rediger kilde]

Hedmarks geografi preges i stor grad av Glomma, som renner gjennom hele fylket fra nord til sør, og tilhørende vassdrag. Dalføret Glomma danner kalles Østerdalen fra Os til Elverum, og Glåmdalen fra Våler til den renner ut av fylket i Sør-Odal. Dalføret preges i mye mindre grad av fjell og fjellandskap enn de andre store dalførene på Østlandet, bare lengst i nord kan det kalles en fjelldal. Vest i Hedmark, ved Mjøsa, ligger de mest fruktbare jordbruksområdene i fylket. Her finner vi også den største befolkningskonsentrasjonen. I øst, i Trysil og Engerdal, drenerer mye av vassdragene til Sverige og Klarälven.

Over hele fylket finner man jordbruk og i enda større grad skogbruk. Barskog dominerer nesten fullstendig. Den eurasiatiske taigaen begynner i fylket mellom Hamar og Elverum, går videre til Sysslebäck og Malung i Sverige og fortsetter til Østersjøen og gjennom Finland og Russland til Stillehavet. Taigaen kjennetegnes av barskog med treslag som gran og furu på skogbunn av lyng og mose, med innslag av bjørk og rogn og av og til gressbevokst engbunn.

Fylkets høyeste fjell er Rondeslottet på 2178 moh. Grensen til Oppland fylke går over denne toppen, akkurat som samme grense deler Norges største innsjø Mjøsa mellom fylkene. Ellers er mye av fylket lavland, med unntak av de nordlige delene. Spesielt kommunene i Nord-Østerdal og Engerdal regnes som fjellbygder, og Folldal har landets høyest beliggende kommunesenter. Fjellområder som Rondane og Femundsmarka ligger innenfor Hedmark sine grenser. Fra Sylene er det høyland store deler av strekningen sørover langs svenskegrensen helt til Finnskogen i Grue og Kongsvinger. Fylkets areal utgjør 7,1 % av arealet av Kongeriket Norge.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Kommuner i Hedmark

Hedmark er inndelt i 22 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
0402
Kongsvinger kommune
Kongsvinger komm.svg Kongsvinger Kongsvinger 3&504&17825&17 825 3&503&1036.46&1 036,46 Bokmål Glåmdalen
0403
Hamar kommune
Hamar komm.svg Hamar Hamar 3&504&29520&29 520 3&502&350.94&350,94 Nøytral Hedmarken
0412
Ringsaker kommune
Ringsaker komm.svg Ringsaker Brumunddal 3&504&33463&33 463 3&503&1281.08&1 281,08 Bokmål Hedmarken
0415
Løten kommune
Løten komm.svg Løten Løten 3&503&7546&7 546 3&502&369.45&369,45 Bokmål Hedmarken
0417
Stange kommune
Stange komm.svg Stange Stange 3&504&19737&19 737 3&502&724.22&724,22 Bokmål Hedmarken
0418
Nord-Odal kommune
Nord-Odal komm.svg Nord-Odal Sand 3&503&5118&5 118 3&502&508.13&508,13 Bokmål Glåmdalen
0419
Sør-Odal kommune
Sør-Odal komm.svg Sør-Odal Skarnes 3&503&7847&7 847 3&502&516.76&516,76 Bokmål Glåmdalen
0420
Eidskog kommune
Eidskog komm.svg Eidskog Skotterud 3&503&6253&6 253 3&502&640.39&640,39 Bokmål Glåmdalen
0423
Grue kommune
Grue komm.svg Grue Kirkenær 3&503&4948&4 948 3&502&837.17&837,17 Bokmål Glåmdalen
0425
Åsnes kommune
Åsnes komm.svg Åsnes Flisa 3&503&7544&7 544 3&503&1040.98&1 040,98 Bokmål Glåmdalen
0426
Våler kommune
Våler Hedmark komm.svg Våler Våler 3&503&3783&3 783 3&502&705.26&705,26 Bokmål Glåmdalen
0427
Elverum kommune
Elverum komm.svg Elverum Elverum 3&504&20563&20 563 3&503&1229.33&1 229,33 Nøytral Sør-Østerdal
0428
Trysil kommune
Trysil komm.svg Trysil Innbygda 3&503&6621&6 621 3&503&3014.43&3 014,43 Bokmål Sør-Østerdal
0429
Åmot kommune
Åmot komm.svg Åmot Rena 3&503&4455&4 455 3&503&1339.85&1 339,85 Bokmål Sør-Østerdal
0430
Stor-Elvdal kommune
Stor-Elvdal komm.svg Stor-Elvdal Koppang 3&503&2699&2 699 3&503&2165.93&2 165,93 Bokmål Sør-Østerdal
0432
Rendalen kommune
Rendalen komm.svg Rendalen Bergset 3&503&1883&1 883 3&503&3179.56&3 179,56 Bokmål Nord-Østerdal
0434
Engerdal kommune
Engerdal komm.svg Engerdal Engerdal 3&503&1345&1 345 3&503&2196.61&2 196,61 Bokmål Nord-Østerdal
0436
Tolga kommune
Tolga komm.svg Tolga Tolga 3&503&1658&1 658 3&503&1122.63&1 122,63 Nøytral Nord-Østerdal
0437
Tynset kommune
Tynset komm.svg Tynset Tynset 3&503&5549&5 549 3&503&1879.63&1 879,63 Nøytral Nord-Østerdal
0438
Alvdal kommune
Alvdal komm.svg Alvdal Alvdal 3&503&2432&2 432 3&502&942.55&942,55 Nøytral Nord-Østerdal
0439
Folldal kommune
Folldal komm.svg Folldal Folldal 3&503&1631&1 631 3&503&1277.77&1 277,77 Nøytral Nord-Østerdal
0441
Os kommune
Os Hedmark komm.svg Os Os 3&503&2013&2 013 3&503&1040.48&1 040,48 Nøytral Nord-Østerdal
04
Hedmark
Hedmark våpen.svg Hedmark Hamar 3&505&194433&194 433 27 397,86 Nøytral Østlandet

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Tidligere Fogderier[rediger | rediger kilde]

Regionråd[rediger | rediger kilde]

Prostier[rediger | rediger kilde]

Under Hamar bispedømme i Den norske kirke:

Tingretter[rediger | rediger kilde]

Under Eidsivating lagdømme:

Politidistrikt[rediger | rediger kilde]

Helsedistrikt[rediger | rediger kilde]

Under Helseregion Sør-Øst:

  • Sykehuset Innlandet HF: hele fylket med unntak av Os kommune, samt hele Oppland fylke.
  • St. Olavs Hospital HF: Os kommune

Veidistrikter[rediger | rediger kilde]

Under Veiregion Øst:

  • Hedmarken og Østerdalen veidistrikt: Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Hamar, Løten, Os, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Åmot.
  • Glåmdal veidistrikt: Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Den mest kjente hedmarking er kanskje Edvard Munch som ble født i Løten 12. desember 1863. Andre kjente hedmarkinger er Bjørnstjerne Bjørnson, Halldis Moren Vesaas, Sigurd Hoel, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Åsta Holth, Jacob Breda Bull, Kjell Aukrust, Rolf Jacobsen, Ingeborg Refling Hagen, Hans Børli, Anne Cath. Vestly, Halvor Floden, Sven Moren, Vidar Sandbeck, Alf Prøysen, Einar Skjæraasen, Egil Storbekken, Dagny Juel, Henriette Schønberg Erken, Hanna Winsnes, Hulda Garborg, Nicolai Ramm Østgaard, Ivar Mortensson-Egnund, Marie Hamsun, Kristian Schjelderup, Ingrid Bjerkås, Alexander Johnson, Kåre Tveter og ikke minst Kirsten Flagstad.

Nålevende kjente kulturpersonligheter er Ole Edvard Antonsen, trompetist, dirigent og komponist; Håvard Gimse, pianist; Knut Faldbakken, forfatter; Einar Øverenget, filosof; Roy Lønhøiden, artist; Levi Henriksen, forfatter; Øystein Sunde, artist; Tone Hulbækmo, sanger, artist og komponist;Tore Reppe,sanger, komponist,artist, musiker;William Kristoffersen, artist og komponist; Gaute Ormåsen, artist og Rosemarie Køhn, tidligere biskop.

Store sportsikoner fra Hedmark er Bjørn Dæhlie gullgrossist, Egil Danielsen med OL gull i spydkast i 1956, Hallgeir Brenden dobbel olympisk mester, Hilde Gjermundshaug Pedersen verdensmester i langrenn, Olav Jordet, Verdensmester i skiskyting i 1965, Sverre Strandli verdensrekord i sleggekast, Gjermund Eggen, Verdensmester på 3 langrennsøvelser i 1966, Ole Ellefsæter med OL gull i langrenn i 1968, Dag Fornæss, Europa- og Verdensmester på skøyter (1969/ 71), Amund Sjøbrend, Europa- og Verdensmester på skøyter (1981), Oddbjørn Hagen verdensmester i kombinert, Annar Ryen verdensmester i langrenn og Ståle Solbakken fotball, utøver og trener på høyt nivå. Mest kjente politiker fra Hedmark er Odvar Nordli fra Tangen.

Historiske folketall[rediger | rediger kilde]

Hedmark fylkeshus i Hamar.

Største tettsteder[rediger | rediger kilde]

Største tettsteder rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[1]

Fylkesvåpen[rediger | rediger kilde]

Våpenet ble vedtatt ved kongelig resolusjon 6. februar 1987. Motivet er tre barkespader på grønn bakgrunn, dette fordi fylket er landets mest betydelige skogfylke.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen deler årlig ut Hedmark fylkeskommunes kulturpris.

Politisk styring[rediger | rediger kilde]

Det øverste politiske organet i Hedmark fylkeskommune er fylkestinget, som ledes av fylkesordfører Dag Rønning (Sp). Hedmark fylkeskommune er styrt etter en parlamentarisk modell, og det utøvende organet fylkesrådet (fylkesregjeringen) er satt sammen av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som oppnådde flertall i fylkestinget ved valget i 2011.

Hedmarks fylkesråd er slik sammensatt:

Fylkestinget 2011–2015[rediger | rediger kilde]

Dag Rønning (Sp) er fylkesordfører og Gunn Randi Fjæstad (Ap) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Arbeiderpartiet 15
Høyre 6
Senterpartiet 4
Fremskrittspartiet 3
Venstre 2
Sosialistisk Venstreparti 1
Kristelig Folkeparti 1
Pensjonistpartiet 1

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget i 2013 ble følgende syv representanter valgt inn på Hedmarksbenken i Stortinget for perioden 2013–2017:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]