Hedmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Hedmark

Basisdata

27 388 km²

189 289 (2008)

Internettside

Fylkesordfører

Arnfinn Nergård (Sp) (2007)

Fylkesmann

Sigbjørn Johnsen

Hedmark på Commons

Hedmark fylke ligger i Norge, nærmere bestemt på Østlandet. Hedmark grenser mot Sør-Trøndelag i nord, Oppland i vest og Akershus i sør. I øst grenser Hedmark til Värmland og Dalarna län i Sverige. Administrasjonsenteret er Hamar.

Hedmark ble under navnet Hedemarkens Amt skilt ut fra Oplandenes Amt i 1781. Fylket består av distriktene Hedmarken, Glåmdalen og Østerdalen.

Innhold

1 Geografi og topografi
2 Etymologi og historie
- 2.1 Historiske folketall
3 Fylkesvåpen
4 Kultur
5 Politisk styring
6 Se også

[rediger] Geografi og topografi

Hedmarks geografi preges i stor grad av Glomma, som renner gjennom hele fylket fra nord til sør, og tilhørende vassdrag. Dalføret Glomma danner kalles Østerdalen fra Os til Elverum, og Glåmdalen fra Våler til den renner ut av fylket i Sør-Odal. Dalføret preges i mye mindre grad av fjell og fjellandskap enn de andre store dalførene på Østlandet, bare lengst i nord kan det kalles en fjelldal. Vest i Hedmark, ved Mjøsa, ligger de mest fruktbare jordbruksområdene i fylket. Her finner vi også den største befolkningskonsentrasjonen. I øst, i Trysil og Engerdal, drenerer mye av vassdragene til Sverige og Klarälven.

Over hele fylket finner man jordbruk og i enda større grad skogbruk. Barskog dominerer nesten fullstendig. Den eurasiatiske taigaen begynner i fylket mellom Hamar og Elverum, går videre til Sysslebäck og Malung i Sverige og fortsetter til Østersjøen og gjennom Finland og Russland til Stillehavet. Taigaen kjennetegnes av barskog med treslag som gran og furu på skogbunn av lyng og mose, med innslag av bjørk og rogn og av og til gressbevokst engbunn.

Fylkets høyeste fjell er Rondeslottet på 2178 moh.. Grensen til Oppland fylke går over denne toppen, akkurat som samme grense deler Norges største innsjø Mjøsa mellom fylkene. Ellers er mye av fylket lavland, med unntak av de nordlige delene. Spesielt kommunene i Nord-Østerdal og Engerdal regnes som fjellbygder, og Folldal har landets høyest beliggende kommunesenter. Fjellområder som Rondane, Sylene og Femundsmarka ligger innenfor Hedmark sine grenser. Fra Sylene er det høyland store deler av strekningen sørover langs svenskegrensen helt til Finnskogen i Grue og Kongsvinger.

[rediger] Etymologi og historie

Navnet Hedmark kommer av norrønt Heiðmork (heidenes skogmark) og var området mellom Hamar og Elverum.

Det er funnet rester av steinalderbosettinger over nesten hele fylket. Helleristninger av elg er funnet ved Mjøsa i Ringsaker. Det eldste bronsealderfunnet i Norge er gjort på Nes på Hedemarken. Jernalderfunn er gjort over hele fylket, spesielt mange fra vikingtida. Gravhauger finnes fra bronsealder frem til kristen tid. Det er gjort arkeologiske funn fra førhistorisk tid på at germansk kultur nærmest mangler i merovingertida og at samene må ha dominert Østerdalen ivertfall frem mot år 700 e.kr (Narmo 2000). Solør skal ha vært et mektig kongerike mellom 300 og 800 etter Ynglingesagaen å dømme. I Hamar-området utviklet det seg en bylignende struktur med marked, ting og tempel på Åker i Vang allerede på 500-tallet. I vikingtid flyttet dette senteret til den odden i Mjøsa som senere fikk en domkirke (Domkirkeodden). På dette stedet kan det rundt 1050 være slått mynt. På samme sted ble det bispesete fra 1152. Fylket var involvert i samtlige av Norges og Danmark-Norges kriger. Svartedauden tok sin tributt i rikt monn, og var her som ellers en nedgangstid. Rett før reformasjonen forsvant Hamar som marked , og ved reformasjonen 1536 forsvant bispesetet. Viktige kamper mellom tyskere og nordmenn fant sted ved Midtskogen gård og Kongsvinger i april 1940. Tyske bombefly utslettet Elverum april 1940. Både kongen, kronprinsen og regjeringen flyktet først til Elverum og seinere til Nybergsund i Trysil når krigen brøt ut. Den mest kjente hedmarking er uten tvil Edvard Munch som ble født i Løten 12. desember 1863. Andre kjente hedmarkinger er Rolf Jacobsen, Ingeborg Refling Hagen, Hans Børli, Alf Prøysen og Kirsten Flagstad.

[rediger] Historiske folketall

Hedmark fylkeshus i Hamar.

1645: ca. 12 000
1665: 19 760
1769: 48 389
1801: 61 389
1815: 60 529
1865: ca. 120 000
1890: 118 587
1910: 133 965
1930: 157 372
1950: 172 467
1976: 183 655
2006: 188 511

[rediger] Fylkesvåpen

Våpenet ble vedtatt ved kongelig resolusjon 6. februar 1987. Motivet er tre barkespader på grønn bakgrunn, dette fordi fylket er landets mest betydelige skogfylke.

[rediger] Kultur

Fylkeskommunen deler årlig ut Hedmark fylkeskommunes kulturpris.

[rediger] Politisk styring

Det øverste politiske organet i Hedmark Fylkeskommune er fylkestinget, som ledes av fylkesordfører Arnfinn Nergård. Hedmark Fylkeskommune er styrt etter en parlamentarisk modell, og det utøvende organet fylkesrådet (fylkesregjeringen) er satt sammen av Arbeiderpartiet, SV og Sp som oppnådde flertall i fylkestinget etter valget i 2007.

Hedmarks fylkesråd er slik sammensatt:

Siv Tørudbakken (Ap), fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang (Sp), nestleder i fylkesrådet

Svein Borkhus (Ap)

Christian Haugen (SV)