Norges Høyesterett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Norges Høyesterett er landets øverste domstol og har hele landet som sin rettskrets. Det følger av Grunnlovens § 88 at «Høiesteret dømmer i sidste Instans» og Høyesterett begynte sin virksomhet i 1815. Høyesterett holder til i Høyesteretts hus (den gamle Justisbygningen) i Oslo. Domstolen ledes av en høyesterettsjustitiarius og har i tillegg 19 dommere. Nåværende høyesterettsjustitiarius er Tore Schei.

I den enkelte sak blir retten satt med fem dommere. Av hensyn til saksavviklingen arbeider Høyesterett i to parallelle avdelinger, en ordning som ble innført i 1927. Samtidig ble det innført en ordning med at særlig viktige saker skal behandles av Høyesterett i plenum, dvs. at alle dommerne deltar i avgjørelsen. Fordi dette er meget ressurskrevende, er det fra 2008 åpnet adgang til å behandle viktige saker i storkammer og da settes retten med elleve dommere, jamfør domstolloven §6.[1]. Men i særdeles viktige saker kan Høyesterett fremdeles settes i plenum. Dette skjer som regel 1-2 ganger i året. F.eks. da det i 2010 var spørsmål om juryordningen i Norge var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon ved at juryer i Norge ikke begrunner sin avgjørelse, kun svarer ja eller nei på skyldspørsmålet (Høyesterett svarte benektende på dette)[2]. Plenumsbehandling benyttes hovedsakelig hvis det skal avgjøres om nye lover strider mot grunnloven eller internasjonale traktater Norge er bundet av.

Høyesteretts ankeutvalg er en del av Høyesterett og alle saker som ankes inn for Høyesterett, blir først behandlet i ankeutvalget. Ankeutvalget er en silingsinstans ved anke over dommer, dvs. at ingen anke blir fremmet for Høyesterett uten ankeutvalgets samtykke. I tillegg avgjør ankeutvalget anker over kjennelser og beslutninger, det som tidligere ble kalt kjæremål. I ankeutvalget er det tre høyesterettsdommere og behandlingen er skriftlig, mens saker som behandles i en avdeling nesten uten unntak prosederes muntlig. Alle dommerne deltar både i avdeling og i ankeutvalget etter en skiftordning.

Alle Høyesteretts avgjørelser publiseres av Lovdata og de aller fleste trykkes i Norsk Retstidende som har vært utgitt siden 1836.

Høyesterett har 63 ansatte (i 2011)[3]

Saksområder[rediger | rediger kilde]

Høyesterett i Oslo, bygningen tegnet av Hans Jacob Sparre

Høyesterett er en ren ankedomstol som bare behandler anker over avgjørelser truffet av lagmannsrettene. I Norge har vi ingen egen forfatningsdomstol og Høyesterett må derfor også ta stilling til om lover og forskrifter er i strid med Grunnloven eller internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av.

Høyesterett behandler både sivile saker og straffesaker. Det er likevel slik at i straffesaker tar Høyesterett ikke stilling til skyldspørsmålet. I sivile saker kan Høyesterett prøve alle sider ved saken – også bevisbedømmelsen. Men det skjer ingen direkte bevisførsel (vitneforklaring m.m.) under den muntlige ankeforhandlingen i Høyesterett – her møter bare prosessfullmektigene som må være advokater med møterett for Høyesterett.

Høyesterettsdommere[rediger | rediger kilde]

For å kunne bli dommer i Høyesterett må man være fylt 30 år (Grunnloven § 91), oppfylle krav om statsborgerrett (i likhet med andre embedsmenn) og ha juridisk embedseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap (domstolloven § 54). I praksis kreves det både førsteklasses juridiske kunnskaper og en lengre yrkeserfaring for å bli utnevnt som høyesterettsdommer. Det er Kongen i statsråd som utnevner dommerne og som embetsmenn er de uavsettelige inntil de når obligatorisk pensjonsalder ved fylte 70 år. Høyesterett ønsker å rekruttere dommere fra alle de tre hovedområdene av juridisk virksomhet; det vil si dommere fra lavere rettsinstanser, jurister i offentlig administrasjon og advokater fra privat praksis.

Lønn[rediger | rediger kilde]

Høyesterettsdommeres lønn fastsettes av Stortinget. Siden 1. oktober 2011 er lønnen 1 487 000 for dommere og 1 724 000 for justitiarius.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Rettssalen i Høyesterett ca. 1965.

Begynnelsen i 1815[rediger | rediger kilde]

Etter § 89 i Grunnloven av 17. mai 1814 skulle det så snart som mulig organiseres en høyesterett i Norge. Den skulle bestå av en justitiarius og seks andre dommere, og den skulle dømme i siste instans, det vil si være landets høyeste domsmyndighet. Høyesterett trådte i funksjon i første halvår 1815, etter provisorisk anordning fra Kongen, og avsa sin første kjennelse 30. juni samme år.

Muntlighet[rediger | rediger kilde]

I den første tid var det strid om hvorvidt rettsforhandlingene skulle foregå muntlig eller skriftlig. Blant annet på grunn av dette varte det helt til 12. september 1818 før en egen lov om Høyesterett ble sanksjonert. Etter denne loven skulle forhandlingene foregå muntlig, med unntak av i kompliserte regnskapssaker eller i saker hvor kun én av partene møtte.

Skriftlighet og kjæremålsutvalg[rediger | rediger kilde]

15. juli 1839 fikk man en ny lov om Høyesterett, som innførte en ordning med skriftlige utdrag i muntlige forhandlinger. Disse skulle være for sakens parter og rettens medlemmer. Denne ordningen varte frem til 4. februar 1905, da en lovendring åpnet for å sløyfe utdragene i relativt enkle saker. For å effektivisere saksbehandlingen i Høyesterett åpnet loven også for at retten kunne deles i to avdelinger når saksmengden gjorde dette ønskelig. Høyesteretts kjæremålsutvalg ble ikke innført før i 1887. Kjæremålsutvalget er nå erstattet av Høyesteretts ankeutvalg som i motsetning til kjæremålsutvalget ikke er en egen domstol.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Norges Høyesterett var ute av funksjon under store deler av annen verdenskrig. I innledningsfasen – etter at regjering og storting var flyktet – spilte Høyesterett en viktig rolle ved å opprette Administrasjonsrådet 15. april 1940. Så lenge dette rådet fungerte, kunne også Høyesterett fungere normalt fordi rådet holdt seg innenfor de grenser for en okkupasjonsmakts myndighetsområde som fulgte av Den fjerde Haag-konvensjon av 1907. Men da Josef Terbovens kommissariske statsråder tiltrådte, fikk de myndighet til å gi forordninger i strid med nevnte folkerettslige regler og Terboven hadde uttalt at gyldigheten av disse forordninger ikke kunne prøves av Høyesterett eller noen annen norsk domstol. Siden dette var i strid med norsk konstitusjonell rett, som gav alle domstoler rett og plikt til å prøve lovligheten, oppstod det strid mellom regjeringen og Høyesterett som ledet til et brev til Justisdepartementet av 12. desember 1940 der samtlige hyesterettsdommere uttalte: «Vi kan ikke følge det syn på domstolenes myndighet som Reichskommissars brev gir uttrykk for, uten å handle i strid med våre plikter som dommere i Norges Høyesterett. Vi finner derfor ikke å kunne fortsette i vår embeter.» Samtlige dommere fratrådte sine stillinger 21. desember 1940. I januar 1941 utnevnte regjeringen nye høyesterettsdommere som aksepterte okkupasjonsmaktens syn og denne domstol omtales gjerne som den kommissariske «høyesterett». Den ble ledet av Jacob Andreas Mohr som inntil da hadde vært dommer i Oslo byrett.

Etter frigjøringen 8. mai 1945 kom Høyesterett i virksomhet igjen allerede 14. mai 1945. Ved en provisorisk anordning av London-regjeringen, var regelen om høyesterettsdommeres aldersgrense blitt opphevet slik at retten bestod av de høyesterettsdommere som var utnevnt før den tyske okkupasjonen. Stortingets presidentskap rettet en forespørsel til Høyesterett, slik Grunnloven § 83 åpner for, om hvorvidt det 89. Storting, valgt i 1936, kunne sammenkalles etter valgperiodens utløp. Høyesterett besvarte spørsmålet bekreftende.

Kvinnelige dommere[rediger | rediger kilde]

I 1968 tok Lilly Bølviken sete som den første kvinnelige høyesterettsdommer. Dette medførte at man måtte endre på måten man tiltalte Høyesterett når man åpnet forhandlingene i en sak. Tidligere ville prosessfullmektigen åpne med: «Høyst ærverdige herrer, rikets øverste dommere.» Dette ble endret til den kjønnsnøytrale tiltaleformen man har i dag: «Høyst ærverdige rett, rikets øverste dommere.»

Høyesterett har i dag syv kvinnelige dommere. I september 2004 ble en sak i Høyesterett for første gang satt med fem kvinnelige dommere.[5]

Plenum og storkammer[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Kommentar: - trenger omskriving, mangler kilder, mangler opplysninger om plenum og om plenumsloven, inneholder personlig synspunkt.

Før tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008 ble Høyesterett satt med fem dommere i den enkelte sak, men i særlig viktige saker kunne retten settes i plenum, dvs. at alle dommerne deltok. Det gjaldt saker der to eller flere dommere ville fravike en tidligere høyesterettsdom, der to eller flere dommere ville bygge avgjørelsen på at en lov var i strid med Grunnloven, og også i andre tilfeller der særlige grunner gjorde plenumsbehandling ønskelig. Fordi en plenumssak legger beslag på store ressurser, diskuterte Tvistelovutvalget (NOU 2001:32) om man burde innføre en enklere ordning for å få avgjort viktige saker. Samtidig var det registrert at Høyesterett i avdeling med fem dommere, stadig oftere avsa dommer med dissens. Særlig der det var tre mot to dommere var det mulig at flertallets syn ikke var delt av flertallet av samtlige dommere, jf. NOU s. 372. For å kunne gi viktige avgjørelser større autoritet og samtidig unngå en ressurskrevende plenumsbehandling, foreslo utvalget det som i dag er ordningen med storkammer, jf. domstolloven § 5 fjerde ledd. Saker «av særlig viktighet» kan nå behandles i storkammer med elleve dommere, og slik behandling vil komme istedet for plenumsbehandling i en rekke tilfeller. Men fortsatt kan de viktigste sakene behandles i plenum og i perioden 2008-2012 har Høyesterett avsagt sju plenumsdommer, blant annet om manglende begrunnelse i jurysaker (Rt. 2009 s.750 og Rt.2009 s.773), om rederibeskatning og tilbakevirkningsforbudet i grunnloven (Rt. 2010 s. 143), om tilbakevirkning i straffesak mot krigsforbrytere (Rt. 2010 s. 1445), og to saker om utvisning og forholdet til barnekonvensjonen (Rt. 2012 s. 1985 og Rt. 2012 s. 2039).

Rettsendrende virksomhet[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Kommentar: - mangler kilder, en del er personlig synspunkt, trenger omskriving, se også artikkelen om prejudikat#Norsk prejudikatslære .

Høyesterett har gjennom sine avgjørelser bidratt til å endre lovfestet og ulovfestet rett (prejudikater). Innen mange rettsområder, særlig innen privatretten, er det opp gjennom årene blitt lagt grunnlag for mye ulovfestet rett. Blant annet har Høyesterett bidratt til å bringe rettstilstanden à jour med samfunnsutviklingen og den alminnelige rettsoppfatning, også i tilfeller der dette til en viss grad har vært i strid med gjeldende lovverk. Et eksempel på slik rettsendrende virksomhet er objektivt ansvar innenfor erstatningsretten. Slike endringer er i mange tilfeller blitt kodifisert av lovgiver i ettertid, mens andre er forblitt ulovfestet rett. Det er sikker rett i Norge at høyesterettsavgjørelser kan skape en presedens for rettstilstanden. Dette har gjort seg særlig gjeldende der lovgiver har overlatt det til domstolene å tolke innholdet av for eksempel en rimelighetsstandard.

Høyesteretts medlemmer[rediger | rediger kilde]

Pr. 23. november 2012 har Norges Høyesterett 20 faste dommere.

Dommere[rediger | rediger kilde]

Navn Fødselsår Tiltrådte som dommer Obligatorisk pensjonsalder Reference
Schei, ToreTore Schei (Høyesterettsjustitiarius) 1946 1986 (2002) 2016 [6]
Gjølstad, LivLiv Gjølstad 1945 1988 2015
Tjomsland, SteinarSteinar Tjomsland 1948 1991 2018
Matningsdal, MagnusMagnus Matningsdal 1951 1997 2021
Skoghøy, Jens Edvin A.Jens Edvin A. Skoghøy 1955 1998 2025
Utgård, Karl ArneKarl Arne Utgård 1951 1999 2021
Stabel, IngseIngse Stabel 1946 2001 2016
Øie, Toril MarieToril Marie Øie 1960 2003 2030
Tønder, BårdBård Tønder 1948 2006 2018
Endresen, ClementClement Endresen 1949 2006 2019
Indreberg, HildeHilde Indreberg 1957 2007 2027
Bårdsen, ArnfinnArnfinn Bårdsen 1966 2008 2036
Webster, BergljotBergljot Webster 1966 2009 2036
Matheson, WilhelmWilhelm Matheson 1955 2009 2025
Falkanger, Aage ThorAage Thor Falkanger 1965 2010 2035
Normann, KristinKristin Normann 1954 2010 2024
Noer, RagnhildRagnhild Noer 1959 2010 2029
Bull, HenrikHenrik Bull 1957 2011 2027
Kallerud, Knut H.Knut H. Kallerud 1956 2011 2026
Bergsjø, Per ErikPer Erik Bergsjø 1958 2012 2028

Tidligere dommere[rediger | rediger kilde]

† markerer at personen døde i embetet.

Navn Fødselsår Tiltrådte Fratrådte Reference
Collett, PeterPeter Collett 1766 1814 1830 [7]
Debes, Jens PeterJens Peter Debes 1776 1814 1832† [8]
Kiønig, Andreas AagaardAndreas Aagaard Kiønig 1831 1814 1837 [9]
Omsen, Christopher FrimannChristopher Frimann Omsen 1761 1815 1829† [10]
Arntzen, AndreasAndreas Arntzen 1777 1824 1837† [11]
Lange, LorentzLorentz Lange 1781 1825 1858 [12]
Schmidt, Olaus MichaelOlaus Michael Schmidt 1784 1829  ? [13]
Bjerregaard, Henrik AnkerHenrik Anker Bjerregaard 1792 1838 1842† [14]
Motzfeldt, Ulrik AntonUlrik Anton Motzfeldt 1807 1842
1852
1847
1865†
[15]
Hjelm, Claus WinterClaus Winter Hjelm 1797 1843  ? [16]
Løvenskiold, Otto JoachimOtto Joachim Løvenskiold 1811 1854 1882† [17]
Andresen, Christian WilhelmChristian Wilhelm Andresen 1811 1855  ? [18]
Platou, Frederik Christian StoudFrederik Christian Stoud Platou 1811 1862 1864 [19]
Hallager, Georg FrederikGeorg Frederik Hallager 1816 1864 1876† [20]
Hansteen, ChristopherChristopher Hansteen 1822 1867 1905 [21]
Hansteen, Philip HenrikPhilip Henrik Hansteen 1817  ?  ? [22]
Thoresen, Johan HermanJohan Herman Thoresen 1833  ? 1914†
Bachke, Ole AndreasOle Andreas Bachke 1830 1884 1890† [23]
Gram, Gregers Winther WulfsbergGregers Winther Wulfsberg Gram 1846 1884  ? [24]
Reimers, Herman Johan FossHerman Johan Foss Reimers 1843 1884  ? [25]
Roll, Ferdinand NicolaiFerdinand Nicolai Roll 1831 1888 1912 [26]
Andersen, Jacob RolsdorphJacob Rolsdorph Andersen 1828 1890 1901 [22]
Bull, Edvard HagerupEdvard Hagerup Bull 1855 1893 1918 [27]
Stang, EmilEmil Stang 1834 1901 1904 [28]
Skattebøl, Ole LarsenOle Larsen Skattebøl 1844 1904 1918 [29]
Mejdell, Glør ThorvaldGlør Thorvald Mejdell 1851 1909 1921 [30]
Hambro, Edward IsakEdward Isak Hambro 1851 1910 1921 [31]
Christiansen, Ditlef HvistendahlDitlef Hvistendahl Christiansen 1865 1911 1936 [32]
Lie, Johan HermanJohan Herman Lie 1869 1918  ? [33]
Paulsen, Paul IvarPaul Ivar Paulsen 1868 1918  ? [34]
Hazeland, ArnoldArnold Hazeland 1859 1919 1929 [35]
Andersen, EyvindEyvind Andersen 1874 1921  ? [36]
Breien, Haakon HasbergHaakon Hasberg Breien 1864 1921 1930 [37]
Boye, ThorvaldThorvald Boye 1871 1922  ? [38]
Castberg, JohanJohan Castberg 1862 1924 1926† [39]
Bang, HansHans Bang 1863  ?  ? [40]
Backer, Marius CathrinusMarius Cathrinus Backer 1866  ?  ? [41]
Dahl, Karl FrimannKarl Frimann Dahl 1868  ?  ? [42]
Rivertz, Johan AlbrightJohan Albright Rivertz 1874  ?  ? [43]
Broch, ErlingErling Broch 1875  ?  ? [44]
Fougner, SigurdSigurd Fougner 1878  ?  ? [45]
Alten, EdvinEdvin Alten 1876 1925 1948 [46]
Schjelderup, FerdinandFerdinand Schjelderup 1885 1928 1952 [47]
Klæstad, HelgeHelge Klæstad 1885 1929 1946 [48]
Sunde, ArneArne Sunde 1883 1935 1936 [49]
Arnholm, Carl JacobCarl Jacob Arnholm (konstituert) 1899 1935 1939 [50]
Solem, ErikErik Solem 1877 1938 1958 [51]
Holmboe, Anton Cathinco StubAnton Cathinco Stub Holmboe 1892 1945 1962 [52]
Skau, ReidarReidar Skau 1893 1945 1963 [53]
Bahr, HenrikHenrik Bahr 1902 1945  ? [54]
Berger, BentBent Berger 1898 1945 1968 [55]
Eckhoff, Ernst FredrikErnst Fredrik Eckhoff 1905 1945 1975 [56]
Soelseth, AsmundAsmund Soelseth 1886 1945 1956 [57]
Sejersted, Fredrik Christian SteffensFredrik Christian Steffens Sejersted (konstituert) 1901 1946 1947 [58]
Gaarder, KarstenKarsten Gaarder 1902 1946  ? [59]
Kruse-Jensen, CarlCarl Kruse-Jensen 1889 1946 1959 [60]
Schei, AndreasAndreas Schei 1902 1946 1962 [61]
Thrap, Jørgen BernerJørgen Berner Thrap 1898 1946 1968 [62]
Jensen, GulbrandGulbrand Jensen (konstituert) 1885 1947
1954
1947
1954
[63]
Rognlien, BjarneBjarne Rognlien (konstituert) 1891 1948 1949 [64]
Nygaard, MariusMarius Nygaard 1912 1949 1972 [65]
Helgesen, OttoOtto Helgesen 1898 1950 1968 [66]
Bendiksby, TrygveTrygve Bendiksby 1907 1952 1977 [67]
Heiberg, AxelAxel Heiberg 1908 1952 1978 [68]
Gundersen, Oscar ChristianOscar Christian Gundersen 1908 1953
1967
1958
1977
[69]
Hiorthøy, FinnFinn Hiorthøy 1903 1955 1973 [70]
Rode, Carl FridtjofCarl Fridtjof Rode 1897 1956 1967 [71]
Breien, ThorThor Breien (konstituert) 1899 1957 1957 [72]
Roll-Matthiesen, AtleAtle Roll-Matthiesen 1906 1958  ? [73]
Leivestad, TrygveTrygve Leivestad 1907 1958  ? [74]
Endresen, AndreasAndreas Endresen 1908 1959 1978 [75]
Anker, Per LykkePer Lykke Anker 1900 1962 1970 [76]
Stabel, Carl LudovicoCarl Ludovico Stabel 1912 1963 1982 [77]
Andersen, KristenKristen Andersen (konstituert) 1907 1965 1965 [78]
Andenæs, JohannesJohannes Andenæs (konstituert) 1912  ?  ? [79]
Blom, KnutKnut Blom 1916 1968 1986 [80]
Bølviken, LillyLilly Bølviken 1914 1968 1984 [81]
Mellbye, Jens ChristianJens Christian Mellbye 1914 1968 1992 [82]
Ryssdal, RolvRolv Ryssdal 1914 1969 1984 [83]
Tønseth, PerPer Tønseth 1914 1969 1984 [84]
Selmer, Elisabeth SchweigaardElisabeth Schweigaard Selmer 1923 1971 1990 [85]
Lorentzen, SigurdSigurd Lorentzen 1916 1972 1979† [86]
Michelsen, Hans MethlieHans Methlie Michelsen 1920 1972 1990 [87]
Elstad, Harald MagneHarald Magne Elstad 1913 1973 1983 [88]
Christiansen, ArneArne Christiansen 1926 1974 1996 [89]
Røstad, HelgeHelge Røstad 1923 1976 1993 [90]
Endresen, EgilEgil Endresen 1920 1977 1988 [91][92]
Sinding-Larsen, ToreTore Sinding-Larsen 1929 1977 1997 [93]
Løchen, EinarEinar Løchen 1918 1977 1985 [94]
Skåre, JanJan Skåre 1929 1978 1998 [95]
Hellesylt, RolvRolv Hellesylt 1927 1979 1997 [96]
Aasland, GunnarGunnar Aasland 1936 1979 2006 [97]
Bugge, JensJens Bugge 1930 1982 2000 [98]
Halvorsen, Jan FrøysteinJan Frøystein Halvorsen 1928 1983 1995 [99]


Dolva, TrondTrond Dolva 1934 1984 2004 [100]
Langvand, Nils PederNils Peder Langvand 1929 1984 1996 [101]
Backer, FinnFinn Backer 1927 1985 1997 [102]
Lund, KetilKetil Lund 1939 1990 2009
Gussgard, KarenanneKarenanne Gussgard 1940 1990 2010 [103]
Lødrup, PeterPeter Lødrup (konstituert) 1932 1991 1998 [104]
Eldring, LeifLeif Eldring 1933 1994 1994† [105]
Aarbakke, MagnusMagnus Aarbakke 1934 1994 2002 [106]
Haug, Agnes NygaardAgnes Nygaard Haug (konstituert) 1933 1994 1995 [107]
Coward, KirstiKirsti Coward 1940 1994 2010
Lund, Eilert StangEilert Stang Lund 1939 1995 2009
Broch, Lars OftedalLars Oftedal Broch 1939 1996 2009
Flock, HansHans Flock 1940 1996 2010 [108]
Rieber-Mohn, Georg FredrikGeorg Fredrik Rieber-Mohn 1945 1997 2007 [109]
Bruzelius, Karin MariaKarin Maria Bruzelius 1941 1997 2011
Pedersen, Odd JarlOdd Jarl Pedersen (konstituert) 1944 1998 1998 [110]
Frisak, NinaNina Frisak 1950 2000 2001 [111]
Mitsem, SverreSverre Mitsem 1944 2002 2005† [112]
Støle, Ole BjørnOle Bjørn Støle 1950 2002 2010† [113]
Zimmer, FrederikFrederik Zimmer (konstituert) 1944 2002 2003 [114]
Sverdrup, ToneTone Sverdrup (konstituert) 1951 2006 2009 [115]
Sandberg, KirstenKirsten Sandberg (konstituert) 1954 2010 2011 [116]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Tidsskrift for rettsvitenskap 1945: «Norges Høyesterett 21. desember og 14. mai 1945»
  • Nils Rune Langeland: Siste ord. Høgsterett i norsk historie 1814–1965. Bind I, 1814–1905, Cappelen, Oslo 2005
  • Erling Sandmo: Siste ord. Høyesterett i norsk historie 1814–1965. Bind II, 1905–1965, Cappelen, Oslo 2005

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.lovdata.no/all/hl-19150813-005.html#6
  2. ^ http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=21291&epslanguage=NO
  3. ^ Antall ansatte i følge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes forvaltningsdatabase
  4. ^ http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=52821
  5. ^ Hege Lyngved Odinsen (21. september 2004). «Historisk i Høyesterett». VG Nett. Besøkt 2. februar 2007. 
  6. ^ «Justices». Norwegian National Courts Administration. Besøkt 25. november 2010. 
  7. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Peter Collett – høyesterettsassessor». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  8. ^ Keilhau, Wollert (1926). «Debes, Jens Peter». I Bull, Edvard; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon (Norwegian), 3 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 286–287. 
  9. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Andreas Aagaard Kiønig». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  10. ^ Storsveen, Odd Arvid. «Christopher Frimann Omsen». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  11. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Andreas Arntzen». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  12. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Lorentz Lange». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  13. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Olaus Michael Schmidt». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  14. ^ Moi, Morten. «Henrik Anker Bjerregaard». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  15. ^ Thyness, Paul. «Ulrik Motzfeldt». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (Norwegian) (2nd utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  16. ^ «Claus Winter Hjelm». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2007. 
  17. ^ Gjerløw, Olaf (1938). «Løvenskiold, Otto Joachim». I Brøgger, A. W.; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon (Norwegian), 8 (1st utg.). Oslo: Aschehoug. s. 597–600. 
  18. ^ Helle, Knut (red.). «Nicolai Andresen». Norsk biografisk leksikon (Norwegian) (2nd utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  19. ^ Østlid, Henry (1952). «Platou, Frederik Christian Stoud». I Brøgger, A. W.; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon (Norwegian), 11 (1st utg.). Oslo: Aschehoug. s. 119–121. 
  20. ^ «Georg Frederik Hallager». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2007. 
  21. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Christopher Hansteen – norsk jurist og dommer». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  22. ^ a b Norwegian National Courts Administration. «Glåmdal tingrett. Historikk» (Norwegian). Besøkt 18. desember 2009. 
  23. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Ole Andreas Bachke». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  24. ^ Thyness, Paul. «Gregers Gram». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (Norwegian) (2nd utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  25. ^ «Herman Johan Foss Reimers». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  26. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Ferdinand Roll». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  27. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Edvard Hagerup Bull – jurist og politiker». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  28. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Emil Stang – den eldre». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  29. ^ «Ole Larsen Skattebøl». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2007. 
  30. ^ Ebbell, Chr. (1940). «Mejdell, Glør Thorvald». I Brøgger, A. W.; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon (Norwegian), 9 (1st utg.). Oslo: Aschehoug. s. 137–140. 
  31. ^ Lindvik, Adolf (1929). «Hambro, Edvard Isak». I Bull, Edvard; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon (Norwegian), 4 (1st utg.). Oslo: Aschehoug. s. 307–308. 
  32. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0107.html
  33. ^ Friis, Jakob; Hegna, Trond; Juel, Dagfin, red. (1935). «Lie, Johan Herman». Arbeidernes Leksikon (Norwegian), 5. Oslo: Arbeidermagasinets Forlag. s. 47. 
  34. ^ Friis, Jakob; Hegna, Trond; Juel, Dagfin, red. (1935). «Paulsen, Paul Ivar». Arbeidernes Leksikon (Norwegian), 5. Oslo: Arbeidermagasinets Forlag. s. 880. 
  35. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0172.html
  36. ^ http://runeberg.org/merkbio/0098.html
  37. ^ http://runeberg.org/merkbio/0177.html
  38. ^ http://runeberg.org/merkbio/0172.html
  39. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Johan Castberg». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  40. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0038.html
  41. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0035.html
  42. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0114.html
  43. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0462.html
  44. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0081.html
  45. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0147.html
  46. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Edvin Alten». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  47. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Ferdinand Schjelderup». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  48. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Helge Klæstad». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  49. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Arne Sunde». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  50. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0027.html
  51. ^ «Erik Solem». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2007. 
  52. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0250.html
  53. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0506.html
  54. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0036.html
  55. ^ Eckhoff, E.F (9. mai 1985). «Bent Berger (nekrolog)». Aftenposten (Norwegian). s. 15. 
  56. ^ Ryssdal, Rolv (22. september 1997). «E. F. Eckhoff (nekrolog)». Aftenposten (Norwegian). s. 11. 
  57. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0517.html
  58. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0495.html
  59. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0197.html
  60. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0322.html
  61. ^ Torgersen, Rolf Normann. «Andreas Schei». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  62. ^ Leivestad, Trygve (11. mai 1990). «Jørgen B. Thrap (nekrolog)». Aftenposten (Norwegian). s. 15. 
  63. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0282.html
  64. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0465.html
  65. ^ Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Nygaard, Marius». Hvem er hvem? (Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 422. 
  66. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0230.html
  67. ^ Michelsen, Hans M (11. mai 1992). «Trygve Bendiksby (nekrolog)». Aftenposten (Norwegian). s. 11. 
  68. ^ Blom, Knut (24. mai 1988). «Axel Heiberg (nekrolog)». Aftenposten (Norwegian). s. 17. 
  69. ^ «Oscar Christian Gundersen». Stortinget.no. 
  70. ^ Sandene, Erling (27. januar 1991). «Finn Hiorthøy (nekrolog)». Aftenposten (Norwegian). s. 18. 
  71. ^ «C. F. Rode (nekrolog)». Aftenposten (Norwegian). 7. august 1984. s. 11. 
  72. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0077.html
  73. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0467.html
  74. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0338.html
  75. ^ Stabel, Carl (18. mars 1985). «Andreas Endresen (nekrolog)». Aftenposten (Norwegian). s. 13. 
  76. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0023.html
  77. ^ Gundersen, O. C. «Carl Stabel (nekrolog)». Aftenposten (Norwegian) (7 November 1988). s. 11. 
  78. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0020.html
  79. ^ Lassen, Birger Stuevold. «Carl Jacob Arnholm». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  80. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Knut Blom». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  81. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Lilly Helena Bølviken». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  82. ^ Michelsen, Hans M. «Jens Christian Mellbye». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  83. ^ http://no.wikipedia.org/wiki/Rolv_Ryssdal
  84. ^ Michelsen, Hans M (25. november 1993). «Per Tønseth (nekrolog)». Aftenposten (Norwegian). s. 11. 
  85. ^ «Elisabeth Schweigaard Selmer». Stortinget.no. 
  86. ^ Lie, Einar (1995). Ambisjon og tradisjon. Finansdepartementet 1945–1965 (Norwegian). Oslo: Universitetsforlaget. s. 455. 
  87. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Hans Methlie Michelsen». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  88. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Harald Magne Elstad». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  89. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Arne Christiansen». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  90. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Helge Røstad». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  91. ^ «Egil Endresen». Stortinget.no. 
  92. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Vera Louise Holmøy». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  93. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Tore Sinding-Larsen». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  94. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Einar Løchen». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  95. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Jan Rasmus Skåre». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  96. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Rolv Hellesylt». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  97. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Gunnar Aasland». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  98. ^ «Jens Bugge». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2007. 
  99. ^ «Jan Frøystein Halvorsen». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2007. 
  100. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Trond Dolva». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  101. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Nils Peder Langvand». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  102. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Finn Backer». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  103. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Karenanne Gussgard». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  104. ^ Smith, Lucy. «Peter Lødrup». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  105. ^ Faremo, Grete; Smith, Carsten (5. september 1994). «Leif Eldring». Aftenposten (Norwegian). s. 11. 
  106. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Magnus Aarbakke». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  107. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Agnes Nygaard Haug». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  108. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Hans Flock». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  109. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Georg Fredrik Rieber-Mohn». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  110. ^ Groseth, Torolv; Eidesen, Arild O. (6. september 2011). «Odd Jarl Pedersen (nekrolog)». Aftenposten (Norwegian). 
  111. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Nina Frisak». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  112. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Sverre Mitsem – jurist». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  113. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Ole Bjørn Støle». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  114. ^ «Sakkyndig komité» (PDF) (Norwegian). Norwegian Agency for Quality Assurance in Education. s. 31. Besøkt 21. september 2010. 
  115. ^ «Tone Sverdrup, konstituert Høyesterettsdommer» (Norwegian). Norwegian National Courts Administration. 8. oktober 2009. Besøkt 3. desember 2010. 
  116. ^ «Kirsten Sandberg, kst. høyesterettsdommer» (Norwegian). Norwegian National Courts Administration. 18. november 2010. Besøkt 17. februar 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]