Patrick Thoresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Patrick Thoresen
Født7. nov. 1983Rediger på Wikidata (40 år)
Norges flagg Oslo, Norge
BeskjeftigelseIshockeyspiller Rediger på Wikidata
FarPetter Thoresen
SøskenSteffen Thoresen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserGullpucken (2012)
Gullpucken (2009)
Høyde1,82 m
PosisjonVenstre ving / senter
Klubbinformasjon
Spiller forStorhamar Hockey
LigaEHL
Draktnr.41
Ungdomsklubb
År Klubber
–1999 Storhamar Hockey
2001–2002 Moncton Wildcats
2002–2003 Baie-Comeau Drakkar
Klubber
År Klubber Liga
1999–2001​ Storhamar Hockey Eliteserien
2001–2002​ Moncton Wildcats QMJHL
2002–2003​ Baie-Comeau Drakkar QMJHL
2003–2004​ Baie-Comeau Drakkar Allsvenskan
2004–2006​ Djurgårdens IF Elitserien
2006​ EC Salzburg EBEL
2006–2008​ Edmonton Oilers NHL
2006–2008​ Springfield Falcons AHL
2008​ Philadelphia Flyers NHL
2008–2009​ HC Lugano NLA
2009–2011​ Salavat Julajev Ufa KHL
2011–2015​ SKA Skt. Petersburg KHL
2015–2016​ Djurgårdens IF SHL
2016–2017​ ZSC Lions NL
2018​ SKA Skt. Petersburg KHL
2017–​ Storhamar Hockey EHL
Landslag
År Lag Kamper (mål)
2000–2001  Norge U18 11 (7)
2001–2002  Norge U20 9 (5)
2004–2021  Norge 95 (39)
Patrick Thoresen på Commons

Patrick Thoresen (født 1983) er en norsk profesjonell ishockeyspiller som spiller for Storhamar Hockey i EHL. Han har tidligere spilt for Djurgården IF i svenske SHL, sveitsiske ZSC Lions og HC Lugano i sveitsiske NL, Edmonton Oilers og Philadelphia Flyers i National Hockey League (NHL) og for Salavat Julajev Ufa og SKA St. Petersburg i Kontinental Hockey League (KHL). Thoresen anses som en av tidenes beste norske ishockeyspillere.[1][2][3]

Han ble den femte nordmannen som spilte i National Hockey League (NHL) da han debuterte for Edmonton Oilers mot Calgary Flames 6. oktober 2006 etter å ha signert kontrakt med klubben den 1. juni samme år. Den 22. februar 2008 ble han hentet vederlagfritt til Philadelphia Flyers rett før overgangsvinduet stengte, og ble senere samme sesong den første nordmannen til å spille i NHL-sluttspillet. I 2009 ble han den første nordmannen som spilte i KHL i Russland da han signerte en to-årskontrakt for Salavat Julajev Ufa. I 2011 vant han sluttspillet, Gagarin Cup, for første gang og ble dermed den første nordmann som kan titulere seg som russisk mester i ishockey. Etter to sesonger i Salavat signerte Thoresen for SKA St. Petersburg som spiller i KHLs vestre avdeling. I februar 2013 forlenget han kontrakten med SKA med ett år, og i 2015 vant han Gagarin Cup for andre gang i sin karriere. Etter spill i Sverige og Sveits returnerte han til Norge og Storhamar foran 2017/18-sesongen.

Han var også en av de viktigste offensive spillere og senere en av lederskikkelsene på det norske landslaget. Han debuterte ved VM 2004 1. divisjon og representerte Norge i elleve VM-turneringer og tre Vinter-OL (Vinter-OL 2010, Vinter-OL 2014 og Vinter-OL 2018). Ved VM 2012 den første norske ishockeyspilleren i historien til å bli tatt ut på et all-star lag ved et VM og kom på en andreplass på poenglisten med 18 målpoeng.

Thoresen er sønn av tidligere ishockeyspiller og Storhamar trener Petter Thoresen og broren til ishockeyspilleren Steffen Thoresen.

Profesjonell klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Thoresen spilte på aldersbestemte lag i Storhamar frem til han som 15-åring ble tatt opp i A-stallen i 1999. Her ble han klubbens yngste debutant noen sinne, og dessuten yngste målskårer da han scoret i november samme år.[4] Han har også vunnet norgesmesterskapet med klubben.

Da han var 17 år gammel reiste han til Canada og spill i Québec-provinsens Quebec Major Junior Hockey League (QMJHL), verdens beste juniorliga. Han noterte seg for 30 mål og 73 poeng på 60 kamper for Moncton (i provinsen New Brunswick) og 33 mål og 108 poeng på 71 kamper med Baie Comeau (i provinsen Québec). Etter to år reiste han til Sverige og Allsvenskan, nivå to i svensk ishockey, hvor han utmerket seg som en av de beste spillerne i Mörrum. Etter kun et halvt år i Mörrum ble han hentet av eliteserieklubben Djurgården, og var også her en av klubbens beste spillere gjennom to sesonger.

NHL (2006–2008)[rediger | rediger kilde]

Foran VM i ishockey i 2006 ble det bekreftet at Thoresen hadde fått tilbud om kontrakt fra NHL-klubben Tampa Bay Lightning. Dette ble imidlertid avslått som for dårlig. Etter godt spill i VM kom nye tilbud, og 1. juni 2006 var kontrakten mellom Thoresen og Edmonton Oilers formelt signert. På treningsleiren var han ansett som noe av en overraskelse, og spilte godt nok til at Oilers hovedtrener Craig MacTavish offentlig uttalte at han var godt nok for laget.

Han debuterte som NHL-spiller i sesongens første kamp 5. oktober 2006, der Edmonton Oilers vant 3–1 over Calgary Flames, og ble dermed den femte nordmannen som spilte i NHL (og den første norske NHL-spilleren som ikke var draftet). Thoresen scoret sitt første mål i NHL den 12. oktober 2006 mot San Jose Sharks. Målet kom 3.20 minutter inn i 1. periode etter forspill fra Steve Staios og Brad Winchester, og traff Thoresens ben og inn i mål via en Shark-spiller. I løpet av den første sesongen spilte han 68 kamper for Oilers, scoret fire mål og noterte seg for 12 målgivende pasninger. Han fikk 52 utvisningsminutter og endte opp med -1 på pluss/minusstatistikken.

Han spilte også fem kamper for Wilkes Barre Scranton Penguins i AHL i løpet av sesongen.

I sesongen 2007-2008 startet han sesongen for Edmonton Oilers' farmerlag Springfield Falcons i AHL, men ble 2. desember tatt opp i hovedstallen igjen og spilte sin første NHL-kamp for sesongen mot Anaheim Ducks. Senere samme sesong ble Patrick Thoresen sendt på den såkalte waivers-lista hvor han ble plukket opp av Philadelphia Flyers. Han debuterte for Flyers 23. februar hjemme mot Florida Panthers (tap 2-1 på overtid). 24. mars 2008 spilte han sin NHL-kamp nr 100 da han med Philadelphia Flyers slo New York Islanders 4-1.

Den 11. april 2008 ble han den første nordmannen som spilte i NHL-sluttspillet da Flyers tapte 5-4 til Washington Capitals. I sluttspillets første kamp ble han skadet etter å ha blokkert et slagskudd av Mike Green i undertallsspill med seks og et halvt minutt igjen av kampen.[5] Det som man innledningsvist fryktet var et skudd i skrittet og skadet testikkel viste seg å være en lyskeskade,[6] og han returnerte til sluttspillet 4 dager senere. I alt ble han notert for 2 målgivende pasninger på 14 kamper (henholdsvis i kamp 7 av conferencekvartfinalen mot Capitals og i kamp 1 av conferencesemifinalen mot Montreal Canadiens. Han spilte sin siste NHL-kamp til dato den 18. mai da Flyers tapte 0-6 til Pittsburgh Penguins i kamp 5 av conferencefinalen.

Sveits (2008–2009)[rediger | rediger kilde]

I 2008 sa Thoresen nei til Philadelphia Flyers' første kontraktforslag. Han reiste hjem til europeisk ishockey siden han ikke fikk innfridd sine krav. I juli 2008 signerte han en ettårskontrakt med den sveitsiske ishockeyklubben Lugano. I løpet av sesongen noterte han seg for flest målpoeng i Lugano og tredje flest i ligaen totalt (22 mål og 41 assists på 48 kamper). I sluttspillet ble det ett mål og sju målgivende på åtte kamper. Flere av scoringene var av en såpass spektakulær karakter at de havnet som høydepunkter på nettsteder som bla YouTube.

KHL (2009–2015)[rediger | rediger kilde]

Foran 2009-10-sesongen skrev han som første nordmann kontrakt med en KHL-klubb i Russland. Forrige sesongs seriemester Salavat Julajev Ufa ble neste stopp i karrieren. Etter en noe treg innledning på sesongen løsnet det poengmessig for Thoresen, og til slutt endte han på 57 målpoeng, sjetteplass totalt i KHLs poengliga. I sluttspillet fulgte han opp med 14 målpoeng på 15 kamper. I grunnserien toppet han +/- statistikken med 45 plusspoeng, noe som var ny KHL-rekord. I mars 2010 scoret han også det matchavgjørende målet i fire grunnseriekamper på rad for Salavat, også det var ny KHL-rekord. Han ble seriemester i KHL for første gang denne sesongen, men en seier i sluttspillet, Gagarin Cup, glapp etter å ha tapt 2-4 i kamper mot Ak Bars Kazan i avdelingsfinalen.

Neste sesong endte Thoresen på andreplass i antall scorede mål (29), tredjeplass i antall assists (36) og andreplass i poeng med 65 totalt på 54 grunnseriekamper i KHL. I sluttspillet endte han på fjerdeplass i KHLs poengliga med tre mål og 15 målgivende. Det var best på Salavat, sammen med Alexander Radulov. Salavat vant også Gagarin Cup for første gang. Thoresen ble dermed den første nordmann som kan titulere seg som russisk mester i ishockey.[7]

Etter to sesonger i Salavat signerte Thoresen i foran 2011-12-sesongen for SKA St. Petersburg i KHLs vestre avdeling. Her fikk han en ny rolle som senter på lagets førsterekke, og sanket dermed ikke like mange poeng som i Salavat.[8]. Til tross for dette sanket han i alt 42 målpoeng og SKA ble avdelingsmester med 113 poeng, kun ett poeng bak seriemester Traktor Tsjeljabinsk. Av den grunn var det store forhåpninger om at SKA skulle vinne sluttspillet, men røk ut i avdelingsfinalen mot HK Dinamo Moskva etter 4 kamper. I sluttspillet hadde Thoresen 6 målpoeng på 15 kamper.

Sesongen etter ble preget av en rekke milepæler for Thoresen samt lockouten i NHL. Sammen med NHL-stjerner som Ilja Kovaltsjuk var Thoresen en av lederskikkelsene både offensivt og defensivt, og endte sesongen med 51 målpoeng på 52 kamper. Den 5. november fikk han Gullpucken for andre gang i karrieren og ved Idrettsgallaen 2013 ble han som første ishockeyspiller noensinne kåret til årets lagspiller.[9][10] Den 30. januar 2013 ble Thoresen historisk da han med et mål og en assist i en kamp mot Metallurg Magnitogorsk ble den første utlendingen til å nå 250 målpoeng i KHLs historie, en kamp som forøvrig var historisk da dette var første KHL-kamp mellom 2 norske spillere (Thoresens SKA mot Mats Zuccarello Aasens Metallurg).[11] To dager senere ble han også seriemester i KHL for andre gang i karrieren.[12][13][14] Dagen etter forlenget Thoresen kontrakten med SKA med ett år.[15]

Førsterekken bestående av Tony Mårtensson−Roman Červenka−Thoresen ville være essensielle for mye av SKAs suksess i starten av sesongen, og Thoresen selv stod for 19 målpoeng (8 mål og 11 assist) på 25 kamper. Men fra november begynte problemene å hope seg opp i takt med at spillerne pådro seg skader. Først var han ute med en leddbåndsskade i tre uker, og kamper etter returen pådro han seg to brudd i høyre fot i en kamp mot Atlant Mytisjtsji den 29. november, hvilket satte ham ut av spill inntil midten av januar.[16][17][18] Med skader på spillere som Thoresen og Mårtensson sviktet også resultatene, og selv stjernen Kovaltsjuk var ikke nok for å demme opp for tapet.[19][20] Den 15. januar 2014 var han endelig tilbake etter skade, og gjenforeningen av Mårtensson−Červenka−Thoresen-rekken viste umiddelbart resultater da SKA slo erkerivalen Dynamo Moskva 6-3, en kamp hvor Thoresen noterte 2 assists og hans rekkekammeratet brøt deres respektive 12- og 14-kampers måltørke.[21] Med sine 105 poeng kom SKA på andreplassen i den vestre avdelingen, og slo ut CSKA Moskva etter 4-0 i kamper i den første runden av Gagarin Cup-sluttspillet. SKA røk dog ut i conference-semifinalen etter å ha tapt 2-4 til Lokomotiv Jaroslavl.[22]

Den 9. april 2014 forlenget Thoresen kontrakten med SKA med en ettårsavtale, med en årslønn på over 20 millioner NOK.[23][24] I løpet av sesongen noterte Thoresen seg for 37 poeng (17 mål og 20 assist) på 48 kamper, og igjen endte SKA på andreplassen i den vestre avdelingen med sine 123 poeng.

I sluttspillet skulle Thoresen vise seg å være en viktig brikke i SKAs suksess. I de to første rundene mot henholdsvist Torpedo Nizjnij Novgorod og Dynamo Moskva noterte han seg for åtte poeng på ni kamper.[25] Conferencefinalen mot rivalen CSKA Moskva – også kjent som «hærens derby» – skulle vise seg å være en vanskelig affære, og etter tre kamper lå SKA under med 0–3 i kamper.[26] Thoresen ville nå få en sentral rolle i å snu 0–3 til 4–3. I den sjette conferencefinalen scoret han det avgjørende 2–1-målet 9 minutter og 1 sekund inn i den første overtidsperioden.[27][28]

To dager senere avgjorde Thoresen kamp syv da han scoret det avgjørende målet med kort tid igjen av tredje periode, og fullførte dermed snuoperasjonen mot CSKA.[29] I finalen møtte de Ak Bars, som de slo 4–1 i kamper. Den 19. april slo de Ak Bars 6–1 på bortebane, og SKA kunne nå løfte Gagarin Cup-pokalen for første gang siden klubbens opprettelse i 1946, og Thoresen for andre gang i karrieren.[30][31][32][33]

Retur til Sverige og Sveits (2015–2017)[rediger | rediger kilde]

I løpet av mars 2015 fortalte Thoresen til TV2 at han på grunn av familien ville forlate KHL etter at hans kontrakt med SKA St. Petersburg gikk ut senere samme år. «Jeg begynner å bli litt mett på all reisingen, og det er jo klart at man er mye bort fra familien. Jeg går jo glipp av mye oppfølging av barna mine, der alt blir overlatt til kona mi.»[34] Han fortalte også at han etter han ikke fikk tilbud fra SKA etter 2013/14-sesongen, og heller så mot Sverige og Sveits.

Den 22. april 2015 offentliggjorde Djurgårdens IF at Thoresen hadde signert en to-årskontrakt med klubben.[35] Returen ble dog preget av lyskeproblemer, hvilket hemmet ham gjennom store deler av sesongen og holdt ham ute fra to landslagssamlinger.[36] Til tross for dette hadde Thoresen en poengrik sesong for Djurgården, med 17 målpoeng på 13 kamper i 2016 og i alt 42 målpoeng (13 mål og 29 målgivende pasninger) på 40 kamper, kun ett målpoeng bak Frölunda HCs Ryan Lasch i poengligaen.[37]

Tilbake til Norge (2017–)[rediger | rediger kilde]

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Ishockey
Verdensmesterskap
Gull2005 Ungarn Divisjon I Gruppe A
Bronse2004 Norge Divisjon I Gruppe A

Thoresen har i flere år vært en av de viktigste lederskikkelsene og offensive spillere på det norske landslaget, og har i alt spilt 65 offisielle landskamper for Norge (VM- og OL-kamper).[38]

Han debuterte på landslaget i 2004 på hjemmebane under VM divisjon 1 mot Nederland da Norge vant 8-0.[39] Under VM divisjon 1 i 2005 bidro han til at Norge rykket opp til elitedivisjonen med fire mål og fire assists på fem kamper.

I februar 2009 var han toneangivende da Norge på hjemmebane kvalifiserte seg for OL i Vancouver i Canada. På tre kamper scoret han fire mål og noterte seg for seks poeng totalt.[40] Under Vinter-OL i Vancouver spilte han i den eksplosive førsterekken sammen med Mats Zuccarello Aasen og landslagsveteranen Tore Vikingstad, og noterte selv for 5 assists på 4 kamper. Under VM i Tyskland i 2010 noterte han 8 målpoeng (2 mål og 4 assist), inkludert 2 assist i Norges historiske seier over stormakten (og de senere verdensmesterne) Tsjekkia. Han sto over VM i Slovakia i 2011 for å prioritere tid med familien etter to år i Salavat Julajev Ufa.

Etter et års fravær var han tilbake på landslaget under VM i 2012, hvor han endte med å bli en av de beste spillerne i turneringen. Med sine 18 målpoeng (7 mål og 11 assist), inkludert et hat trick i 12-4-seieren over Tyskland, ble Thoresen hyllet for sin lederrolle og sitt offensive spill.[41][42][43] Han avsluttet turneringen på 2.-plass på poengligaen, kun slått av NHL-stjernen Jevgenij Malkin med sine 19 poeng. Han ble dessuten den første norske ishockeyspilleren i historien til å bli tatt ut på et all-star lag ved VM.[44]

I 2014 deltok han i sin andre OL-turnering, hvor han noterte seg for 1 mål og 2 assist på 4 kamper.[45] Ved Ishockey-VM i Tsjekkia var Thoresen tilbake, og noterte seg for 7 målpoeng (4 mål og 3 målgivende pasninger) på 7 kamper.[46]

I oktober 2015 var det usikkert om Thoresen kunne spille i VM i Moskva i 2016 grunnet idrettsbrokk.[47][48] [36]


Høsten 2021 ble Thoresen tatt ut til landslagstroppen som skulle spille OL-kvalifisering på hjemmebane og uttrykte interesse i å spille både OL og VM i 2022.[49] Men i en treningskamp mot Latvia pådro han seg en skade som gjorde at han måtte stå over de to første OL-kvalifiseringskampene mot Sør-Korea og Slovenia.[50] Han ble friskmeldt til gruppefinalen mot Danmark men gikk poengløs ut av kampen som endte med et 0–2-tap til Danmark.[51]

Den 28. april 2022 meldte Thoresen at han stoppet sin landslagskarriere. Thoresen begrunnet avgjørelsen med at «det går mye på ork og motivasjon og kjenne min egen kropp. Jeg kjenner det er noe jeg rett og slett ikke kommer til å orke. Jeg vet hvor høyt nivået ligger og hvor store forberedelser som kreves». Han tilføyde at han «har ikke spilt sluttspill på et par år og jeg kjenner det har skjedd mye fra jeg var 36 til 38 år. Å spille syv kamper på 11 dager i et VM er ikke ideelt. Jeg er redd jeg sitter igjen med en vond følelse. Jeg kunne sikkert bidratt med mye annet, som en ledertype, men men det holder ikke for meg. Skal jeg være med må jeg kunne gi alt. Da må man lytte til kroppen og være ærlig med seg selv».[52]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Patrick er gift med Monica Thoresen og sammen har de barna Mathilde og Fabian. Patrick er sønn av tidligere ishockeyspiller og Stavanger Oilers-trener Petter Thoresen og broren til ishockeyspilleren Steffen Thoresen.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

KHL[rediger | rediger kilde]

Utmerkelse År
Gagarin Cup-mester Gagarin Cup-mester med Salavat Julajev 2011
Gagarin Cup-mester Gagarin Cup-mester med SKA St. Petersburg 2015
Bronsemedalje med SKA St. Petersburg i 2013. Bronsemedalje 2013 (med SKA St. Petersburg)
Seriemester (Continental Cup) 2010, 2013
Flest assists i KHL-sluttspillet 2011 (15)
Beste Pluss/Minus-balanse i KHL-sluttspillet 2011
Beste Pluss/Minus-balanse i KHL 2010
Første utlending til å nå 250 målpoeng i KHL 2013
KHL All-Star kamp 2010, 2011

Norge[rediger | rediger kilde]

Utmerkelse År
Vinner av NM i ishockey 2000. Norgesmester med Storhamar Dragons 2000, 2024
Gullpucken 2009, 2012
Årets lagspiller på Idrettsgallaen 2013
Nominasjoner til årets lagspiller på Idrettsgallaen 2007, 2009, 2010, 2011, 2012

Andre[rediger | rediger kilde]

Utmerkelse År
National League A (Sveits)
NLA All-Star lag 2009
QMJHL
Trophée Frank J. Selke (fair play) 2003
Flest assists i QMJHL 2003
CHL Top Prospects kamp 2002

Landslag[rediger | rediger kilde]

Utmerkelse År
Ishockey-VM (IIHF)
All-Star lag ved ishockey-VM 2012
Opprykk fra ishockey-VM (divisjon I) 2005
Andreplass i ishockey-VM (divisjon I) 2004
En av landslagets 3 beste spillere
i turneringen 		2010, 2012

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

    Grunnserie   Sluttspill
Sesong Klubb Liga KS M A P PIM KS M A P PIM
1999–00 Storhamar Dragons Eliteserien 25 7 8 15 4 7 0 0 0 0
2000–01 Storhamar Dragons Eliteserien 40 18 27 45 24 3 0 0 0 0
2001–02 Moncton Wildcats QMJHL 60 30 43 73 50 — — — — —
2002–03 Baie-Comeau Drakkar QMJHL 71 33 75 108 57 12 2 8 10 8
2003–04 Mörrums GoIS Allsvenskan 38 19 22 41 40 — — — — —
Djurgårdens IF SHL 3 0 0 0 2 — — — — —
2004–05 Djurgårdens IF SHL 30 10 7 17 33 12 2 2 4 29
2005–06 Djurgårdens IF SHL 50 17 19 36 44 — — — — —
EC Red Bull Salzburg EBEL — — — — — 9 4 7 11 12
2006–07 Edmonton Oilers NHL 68 4 12 16 42 — — — — —
Wilkes-Barre/Scranton Penguins AHL 5 1 5 6 4 — — — — —
2007–08 Springfield Falcons AHL 29 13 13 26 13 — — — — —
Edmonton Oilers NHL 17 2 1 3 6 — — — — —
Philadelphia Flyers NHL 21 0 5 5 8 14 0 2 2 4
2008–09 Lugano NLA 48 22 41 63 83 7 1 7 8 0
2009–10 Salavat Julajev Ufa KHL 56 24 33 57 71 15 5 9 14 37
2010–11 Salavat Julajev Ufa KHL 54 29 36 65 30 21 3 15 18 16
2011–12 SKA St. Petersburg KHL 45 15 27 42 34 15 2 4 6 10
2012–13 SKA St. Petersburg KHL 52 21 30 51 49 15 3 10 13 10
2013–14 SKA St. Petersburg KHL 37 11 19 30 44 6 10 5 8 13
2014–15 SKA St. Petersburg KHL 48 17 20 37 28 17 7 7 14 12
2015–16 Djurgårdens IF SHL 49 15 33 48 34 8 3 6 9 31
2016–17 ZSC Lions NLA 59 18 27 45 36 4 1 3 4 4
2017–18 Storhamar Hockey 23 7 17 24 18 0 0 0 0 0
2017–18 SKA St. Petersburg KHL 2 0 2 0 0 0 0 0 0 0
2018-19 Storhamar Hockey GET-ligaen 45 26 39 17 18 13 5 12 30 4
I alt i Eliteserien 133 58 91 101 64 23 5 12 30 4
I alt i QMJHL 131 63 118 181 107 12 2 8 10 8
I alt i Allsvenskan 38 19 22 41 40 0 0 0 0 0
I alt i SHL 132 42 59 101 113 20 5 8 13 60
I alt i NLA 98 40 68 108 119 11 2 10 12 6
I alt i NHL 106 6 18 24 66 14 0 2 2 4
I alt i KHL 294 117 167 282 256 98 27 55 82 38
Klubbturneringer
    Grunnserie   Sluttspill
Sesong Klubb Liga KS M A P PIM KS M A P PIM
2015–16 Djurgårdens IF Champions Hockey League 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0
2016–17 ZSC Lions Champions Hockey League 7 2 0 2 4 0 0 0 0 0
I alt i CHL 8 2 0 2 4 0 0 0 0 0

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

År Landslag Turnering Plassering   KS M A P PIM
2000 Norges flagg Norge U18 U18-VM (B-VM) Opprykk til U18-elitedivisjonen 5 3 2 5 6
2001 Norges flagg Norge U18 U18-VM 9.-plass 6 2 4 6 2
Norges flagg Norge U20 U20-VM (1. divisjon) 14.-plass 4 1 4 5 4
2002 Norges flagg Norge U20 U20-VM (1. divisjon) 13.-plass 5 4 4 8 0
2004  Norge Ishockey-VM (divisjon I) 20.-plass 5 4 5 9 2
Norges flagg Norge OL-førkvalifisering Kvalifisert til endelig turnering 3 3 4 7 4
2005 Norges flagg Norge Ishockey-VM (divisjon I) Opprykk til elitedivisjonen 5 4 4 8 2
Norges flagg Norge OL-kvalifisering Ikke kvalifisert 3 0 1 1 0
2006 Norges flagg Norge Ishockey-VM 11.-plass 5 2 0 2 6
2007 Norges flagg Norge Ishockey-VM 14.-plass 6 1 4 5 2
2009 Norges flagg Norge OL-kvalifisering Kvalifisert til OL 3 4 2 6 2
Norges flagg Norge Ishockey-VM 11.-plass 6 3 0 3 8
2010 Norges flagg Norge Vinter-OL 10.-plass 4 0 5 5 0
Norges flagg Norge Ishockey-VM 9.-plass 6 2 4 6 2
2012 Norges flagg Norge Ishockey-VM 8.-plass 8 7 11 18 4
2013 Norges flagg Norge Ishockey-VM 10.-plass 7 1 1 2 16
2014 Norges flagg Norge Vinter-OL 12.-plass 4 1 1 2 2
2015 Norges flagg Norge Ishockey-VM 11.-plass 7 4 3 7 6
2016 Norges flagg Norge OL-kvalifisering Kvalifisert til OL 3 0 4 4
2017 Norges flagg Norge Ishockey-VM 11.-plass 7 3 4 7 2
I alt for U18-landslaget 11 5 6 11 8
I alt for U20-landslaget 9 5 8 13 4
I alt for A-landslaget 99 38 67 105 64

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Øystein Jarlsbo (27. mars 2020). «Patrick Thoresen (36) vil satse mot 2022-OL» (norsk). VG.no. Besøkt 3. mai 2022. 
  2. ^ Stein-Erik Stormoen (16. april 2011). «VG rangerer Thoresen som tidenes beste» (norsk). VG.no. Besøkt 3. mai 2022. 
  3. ^ Lucas Aykroyd (4. mai 2020). «All-Time Norway Team» (norsk). IIHF.com. Besøkt 3. mai 2022. 
  4. ^ Klubbrekorder Storhamar Dragons[død lenke] dragons.no, 2009-11-27
  5. ^ «Patrick fikk en puck midt i skrittet - suspen sprakk» (norsk). Dagbladet. 12. april 2008. Besøkt 27. februar 2012. 
  6. ^ «- Jeg kan ikke gå ordentlig nå» (norsk). Dagbladet. 13. april 2008. Besøkt 27. februar 2012. 
  7. ^ Stein-Erik Stormoen (6. februar 2013). «Hockeyekspert: - Det største av en norsk spiller» (norsk). VG.no. Besøkt 3. mai 2022. 
  8. ^ «Patrick Thoresen i ny rolle: - Moro å spille senter» (norsk). VG. 3. mars 2012. Besøkt 18. februar 2013. 
  9. ^ «Patrick Thoresen fikk Gullpucken» (norsk). Aftenposten. 5. november 2012. Arkivert fra originalen 7. november 2012. Besøkt 18. februar 2013. 
  10. ^ «Johansen: - Viktig at Patrick ble «Årets lagspiller»» (norsk). VG. 13. januar 2013. Besøkt 18. februar 2013. 
  11. ^ «Thoresen helt mot Zucca foran hundrevis av norske fans» (norsk). VG. 30. januar 2013. Besøkt 18. februar 2013. 
  12. ^ «Thoresen seriemester i KHL for andre gang» (norsk). VG. 1. februar 2013. Besøkt 18. februar 2013. 
  13. ^ «Patrick Thoresen became first foreign player in KHL history to earn 250 points» (engelsk). SKA St. Petersburgs offisielle nettside. 31. januar 2013. Besøkt 18. februar 2013. [død lenke]
  14. ^ «SKA wins Continent Cup!» (engelsk). SKA St. Petersburgs offisielle nettside. 1. februar 2013. Besøkt 18. februar 2013. [død lenke]
  15. ^ «SKA extended contract with Patrick Thoresen!» (engelsk). SKA St. Petersburgs offisielle nettside. 2. februar 2013. Besøkt 18. februar 2013. [død lenke]
  16. ^ «Patrick Thoresen har spilt med skade i to uker» (norsk). VG. 1. november 2013. Besøkt 17. januar 2014. 
  17. ^ «Thoresen leddbåndsskadet» (norsk). VG. 2. november 2013. Besøkt 17. januar 2014. 
  18. ^ «Thoresen ute i seks uker med to brudd i foten» (norsk). VG. 2. desember 2013. Besøkt 17. januar 2014. 
  19. ^ «St. Petersburg taper uten Patrick Thoresen» (norsk). VG. 15. desember 2013. Besøkt 17. januar 2014. 
  20. ^ ««Ulykkes» klubben SKA» (norsk). Hockeynytt. 11. januar 2014. Besøkt 17. januar 2014. [død lenke]
  21. ^ «I playoff blir det «andre boller»» (norsk). Hockeynytt. 16. januar 2014. Besøkt 17. januar 2014. [død lenke]
  22. ^ «Thoresen og SKA slått ut» (norsk). Icing.no. 28. mars 2014. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 22. april 2015. 
  23. ^ «Ny avtale for Thoresen verdt godt over 20 millioner» (norsk). NRK. 9. april 2014. Besøkt 22. april 2015. 
  24. ^ «Patrick Thoresen: jeg gjorde det riktige valget» (norsk). Icing.no. 10. april 2014. Besøkt 22. april 2015. [død lenke]
  25. ^ «Patrick Thoresen blomstrer i sluttspillet: – Jeg elsker å krige» (norsk). VG. 16. mars 2015. Besøkt 22. april 2015. 
  26. ^ «Nordmann sentral i hærens derby» (norsk). Aftenposten. 29. mars 2015. Besøkt 22. april 2015. 
  27. ^ «Thoresen avgjorde for SKA» (norsk). Icing.no. 6. april 2015. Arkivert fra originalen 10. april 2015. Besøkt 22. april 2015. 
  28. ^ «Thoresen: – Snuoperasjonen er ikke ferdig ennå» (norsk). VG. 6. april 2015. Besøkt 22. april 2015. 
  29. ^ «Patrick Thoresen sendte SKA til historisk finale» (norsk). Icing.no. 7. april 2015. Arkivert fra originalen 15. april 2015. Besøkt 22. april 2015. 
  30. ^ «Thoresen løftet KHL-pokalen: – Ubeskrivelig» (norsk). VG. 19. april 2015. Besøkt 22. april 2015. 
  31. ^ «Perfekt avslutning på Russlands-oppholdet for Thoresen» (norsk). TV2. 19. april 2015. Besøkt 22. april 2015. 
  32. ^ «VG-kommentar: Thoresens Russland-suksess er nesten ikke til å forstå» (norsk). VG. 19. april 2015. Besøkt 22. april 2015. 
  33. ^ «SKA storms to Gagarin Cup glory» (engelsk). KHL.ru. 19. april 2015. Besøkt 22. april 2015. 
  34. ^ «Thoresen bekrefter: – Jeg er ferdig med Russland» (norsk). TV2. 26. mars 2015. Besøkt 22. april 2015. 
  35. ^ «KHL-mästaren Thoresen återvänder till DIF» (svensk). DIF Hockey. 22. april 2015. Besøkt 17. januar 2014. 
  36. ^ a b «Ikke kvitt lyskeproblemene - usikker på VM-spill» (norsk). Hamar Arbeiderblad. 23. februar 2016. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 3. mars 2016. 
  37. ^ «17 målpoeng på 13 kamper i 2016» (norsk). Hamar Arbeiderblad. 18. februar 2016. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 3. mars 2016. 
  38. ^ «Adelskalender for det norske ishockeylandslaget» (PDF) (norsk). Norges ishockeyforbunds offisielle nettside. Arkivert fra originalen (PDF) 4. januar 2015. Besøkt 22. april 2015. 
  39. ^ Offisielle landskamper for Norge[død lenke] hockey.no, 2009-11-27
  40. ^ Statistikk fra OL-kvalifisering 2009 Pointstreak.com, 2009-11-27
  41. ^ «Thoresen's finest game ever» (engelsk). IIHF. 15. mai 2012. Besøkt 20. mai 2012. 
  42. ^ Bill Meltzer (15. mai 2012). «Worlds: Thoresen leads Norway's explosive attack» (engelsk). National Hockey League (NHL). Besøkt 18. februar 2013. 
  43. ^ «Amerikansk ekspert hyller norske VM-helter» (norsk). Aftenposten. 17. mai 2012. Arkivert fra originalen 21. juni 2012. Besøkt 18. februar 2013. 
  44. ^ «Thoresen på stjernelaget: – Folk skjønner ikke hvor stort dette er» (norsk). NRK. 20. mai 2012. Besøkt 18. februar 2013. 
  45. ^ «Thoresen dropper VM: - Ikke 25 år lenger» (norsk). VG. 15. april 2014. Besøkt 22. april 2015. 
  46. ^ «I fjor takket han nei. I år lover Patrick Thoresen å spille VM for Norge» (norsk). Dagbladet. 10. april 2014. Besøkt 22. april 2015. 
  47. ^ «Landslagsstjernen Thoresen vurderer VM-nei» (norsk). VG. 21. oktober 2015. Besøkt 3. mars 2016. 
  48. ^ «Thoresen tilbake på hockeylandslaget» (norsk). VG. 4. desember 2015. Besøkt 3. mars 2016. 
  49. ^ Øystein Jarlsbo (19. august 2021). «Klar melding fra Hockey-Thoresen (37): – Spiller VM neste år» (norsk). VG.no. Besøkt 29. april 2022. 
  50. ^ Erlend Borren Kristoffersen (26. august 2021). «Landslagstreneren med dyster beskjed om stjernespilleren: – Det er ganske alvorlig» (norsk). TV2.no. Besøkt 29. april 2022. 
  51. ^ «OL-drømmen brast for Norge - danskene kunne juble» (norsk). TV2.no. 29. august 2021. Besøkt 29. august 2021. 
  52. ^ «Patrick Thoresen gir seg på landslaget: – Det går på ork og motivasjon» (norsk). TV2.no. 28. april 2022. Besøkt 28. april 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Mats Trygg 		Gullpucken
 Neste mottaker:
Mats Zuccarello Aasen
Forrige mottaker:
Anders Bastiansen 		Gullpucken
 Neste mottaker:
Lars Haugen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Patrick_Thoresen&oldid=24413106»