Hamar Arbeiderblad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hamar Arbeiderblad
Type Dagsavis
Format Tabloid
Grunnlagt 1925
Pris 15 kroner
Eiere Hamar Media
Ansvarlig redaktør Carsten Bleness
Språk norsk
Opplag 23 231 (2013)
Hovedkvarter Grønnegata, Hamar
Nettsted http://www.h-a.no

Hamar Arbeiderblad (HA) er ei avis som utkommer på Hamar i Hedmark. Avisas redaktører i 2011 er Carsten Bleness. Hamar Arbeiderblad eies av Hamar Media.

Avisas nettavis koster penger for dem som ikke er helårsabonnenter, og HA var en av de første avisene som startet med dette. Prisen for nettavisen er den samme som den vanlige avisen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det første nummeret av Hamar Arbeiderblad utkom den 30. mars 1925 med et opplag på 1 200 eksemplarer. Bak starten sto Arbeiderpartiets foreninger i Hamar, Vang, Stange, Romedal, Løten, Ringsaker og Nes. Bakgrunnen for etableringa var at Hamar og omland trengte ei egen avis. Avisas første redaktør var Nils Hønsvald. To år etter fikk avisa sitt eget trykkeri.

Hamar Arbeiderblads spredningsområde omfatta de første åra kommunene på Hedmarken. I 1932 ble avisdistriktet utvida til både Hedmarken og Østerdalen.

Fra å være en ganske enkel trykksak de første åra, har avisa vokst og er i dag Hedmarks største avis. Redaksjonelt har avisa utvikla seg fra å være et partiorgan til ei partipolitisk uavhengig distriktsavis, men navnet har den likevel beholdt.

I 1985 starta en investeringsperiode som medførte at nytt presseutstyr og produksjonsbygg kunne tas i bruk i mai 1987. Fra januar 1988 gikk HA gradvis over til tabloidformat, som ble innført fullstendig fra og med 12. april 1991.

Da Ham-Kam rykka opp i 2003, kom HA med et 20-siders opprykksbilag 3. november. Siden 2005 har avisa kommet ut med et featurepreget lørdagsmagasin som heter HA Pluss.

Hamar Arbeiderblad under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Hamar Arbeiderblad hadde under andre verdenskrig kontorer i Grønnegata 32 og gikk under navnet «Hedmark»

9. april 1940 gikk HA voldsomt ut mot tyskerne. Fra 15. til 18. april slo avisen seg sammen med Hamar Stiftstidende, og de skiftet på hvilket trykkeri avisen ble trykket i, før det ble et opphold hvor man vurderte den videre driften. 3. mai kom HA ut igjen. Håkon Hoff var redaktør. HA mente det var på grunn av Frankrike og England at krigen kom til Norge, men gikk også ut mot Nasjonal Samling («… den støyende opptreden av de småpartier som ikke har noe mandat til å tale på vegne av norske interesser …» 26. juni).

25. september ble kontorene på Hamar og i Elverum stengt av tysk politi, styret ble avsatt og Hoff fikk, ifølge et telegram fra Politidepartementet, ikke lov til å jobbe i avisa lenger. Senere samme dag fikk han vite at det var en misforståelse. Avisa kom i gang igjen etter ei uke, men NS-propagandaen ble større etter dette. I mars 1941 ble journalist Sigmund Stafne avsatt av Pressedirektoratet, mens Arthur Martinsen slutta. Begge to endte opp i Sverige. 12. juli 1941 gikk Hoff av. «En avis plikter å bygge på realiteter, om de er aldri så harde og ubehagelige,» skrev han i sin avskjedsartikkel. Hoff ble etter hvert redaktør for ei illegal avis. Oddvar Røst tok over som redaktør.

25. september 1941 fikk avisene beskjed om å kommentere at det var ett år siden Terboven hadde utnevnt statsråder, men Røst skrev ikke det tyskerne forventet. Nordmenn ville aldri «oppgi drømmen om et fritt Norge så lenge en annen nasjons soldater står på Norges grunn». Samme dag måtte Røst gjennomgå et seks timer langt forhør av Gestapo-sjefen på Lillehammer, og han fikk skriveforbud, men fikk ikke lov til å slutte i avisa. Han gikk likevel av 31. januar 1942. NS-medlemmet Bernhard Dippner tok over. Han ble senere arrestert, anklaga for å være kommunist. Bjørn Wentzel og Arthur Lodding var også redaktører før avisa ble stoppa.

25. oktober 1940 foreslo Kultur- og folkeopplysningsdepartementet at HA skulle slås sammen med Hamar Stiftstidende, uten at noe skjedde. I 1943 ble planene gjennomført. 1. februar 1943 endret myndighetene navnet på HA til «Hedmark». 1. juli stoppet Pressedirektoratet begge avisene, og starta i stedet Dagbladet Hedmark, som ble trykt i Stiftstidendes lokaler.

Redaktører[rediger | rediger kilde]

Opplag[rediger | rediger kilde]

Opplagsutviklingen til Hamar Arbeiderblad
År Opplag
1925
  
1 200
1929
  
3 000
1935
  
7 000
1940
  
8 000
1945
  
13 100
1950
  
15 075
1955
  
17 182
1960
  
18 607
1965
  
20 403
1970
  
24 494
1975
  
25 821
1980
  
26 297
1985
  
26 611
1990
  
27 317
1995
  
28 034
2000
  
28 765
2001
  
28 731
2002
  
28 396
2003
  
28 490
2004
  
28 459
2005
  
28 118
2006
  
27 632
2007
  
27 363
2008
  
26 677
2009
  
25 843
2010
  
25 275
2011
  
24 915
2012
  
24 093
2013
  
23 231
Hvert femte år fra 1925; hvert år fra 2000.[1]

Opplag for innlandsavisene[rediger | rediger kilde]

Innlanddsavisenes opplagstall 1950-2009
Grafen viser opplagstallene for innlandsavisene fra 1950 til 2009. Den røde linjen er Hamar Arbeiderblads opplagsutvikling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kilde: Opplag- og lesertall for MBLs medlemsaviser 1950-2009. Besøkt 16. mars 2010

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]