Sør-Aurdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°49′21″N 9°32′54″Ø

Sør-Aurdal

Våpen

Kart over Sør-Aurdal

Land Norge Norge
Fylke Oppland
Status Kommune
Adm. senter Bagn
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1108.97&1 108,97 km²
3&503&1076.36&1 076,36 km²
3&501&32.61&32,61 km²
Befolkning 3&503&3 133&3 133[a]
Kommunenr. 0540
Målform Nøytral
Nynorskandel 49,48% (2012)
Internettside www.sor-aurdal.kommune.no
Politikk
Ordfører Kåre Helland (Sp) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Sør-Aurdal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Utsikt over Bagn

Sør-Aurdal er en kommune i Oppland fylke. Den grenser i nord mot Nord-Aurdal og Etnedal, i nordøst mot Nordre Land, i øst mot Søndre Land, i sør mot Ringerike og Flå, og i vest mot Nes og Gol. Den er også et prestegjeld i Valdres prosti av Hamar bispedømme.

Kommunen ligger i landskapet Valdres, som er et større dalføre i det sentrale Sør-Norge, mellom landskapene Hallingdalen og nordre del av Land og Ringerike. Kommunens våpenskjold viser en stilisert relikvieskrin, etter modell av skrinet i Hedalen stavkirke.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Folketallet (3 194 innb.) har vært synkende siden den andre verdenskrig, da kommunen hadde nesten 4 200 innbyggere.

Sør-Aurdal er oppdelt i fem sokn: Bagn (1 534 innb.), Reinli (433 innb.), Leirskogen (174 innb.), Begnadalen (526 innb.) og Hedalen (751 innb.), i alt 3 418 innbyggere. Folk fra disse bygdene kalles henholdsvis begninger, reinlinger, skoginger, begnadøler og hedøler eller hedølinger.

Eneste tettsted og kommunesenter er Bagn (609 innb.).

Språk[rediger | rediger kilde]

Fra gammelt av går det en tydelig språkgrense mellom de nordlige og sørlige bygdene i Sør-Aurdal: I Bagn og Reinli snakkes det valdresmål (som er et midtlandsk målføre), og i hovedsak også på Leirskogen, og i kirken og skolen er målformen nynorsk. I Hedalen og Begnadalen derimot snakkes det en dialekt som likner mer på ringeriksmål og andre flatbygdemål, og der blir bokmål brukt i kirke og skole. I tradisjonell dialekt sies det i nordre del av kommunen e, mø, boke, gutatn, jentutn, bjødn, ikkji, mens det i den sørlige delen heter je, vi, boka, guta, jent'n, bjønn, itte (jeg, vi, boka, guttene, jentene, ikke). Men språket i den ytre delen (og delvis Nes i Ådal) har også trekk som skiller det fra Ytre Ådal og Ringerike: I Hedalen og Begnadalen heter det (i tradisjonell dialekt) kjemm, søv, stuggu, ho, kvit, veg, mens det i ringeriksmålet heter kommer, sover, stue, hu, vit, vei.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Det ligger flere store innsjøer i kommunen, de største er Aurdalsfjorden (delt med Flå), Nevlingen (delt med Flå) og Strøen (delt med Nes) i Vassfaret, Hølervatnet og Høvren (delt med Nes og Gol) i Vassfaret og Søre Buvatnet i Buvassfaret. Fra Aurdalsfjorden renner Aurdøla ned i Urula som kommer ned bygda Hedalen. Urula renner ut i Sperillen. Fra Hølervatnet renner Hølera ned til Begna ved tettstedet Hølera. Litt lenger mot nordøst i kommunen renner Reina (elv) ned i Begna nord for Bagn.

Elva Hølera, og dalførene Vassfaret og Buvassfaret er varig vernet mot kraftutbygging.

Kommunen og grunneierne ønsker å bygge ut Hølera og NVA har sagt ja til utbygging av den vernede elva uten konsesjonsbehandling.[1]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Aurdal er trolig et sammensatt naturnavn, oppstått fra den norrøne forstavelsen aurr og endingen dalr. Aurr kan ha flere betydninger, men henspeiler mest sannsynlig til enten væske, fuktighet eller grus, som alle nok har med ei elv å gjøre. Kan hende ble Begna kalt Aura (Gruselva) langt tilbake i tid. Isåfall kan Aurdal bety Grusdalen.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den 29. november 1805 ble Aurdal prestegjeld ved reskript delt i to gjeld, med virkning fra samme dag, Nord-Aurdal prestegjeld og Sør-Aurdal prestegjeld. Aurdal hadde da bestått av flere sogn siden middelalderen. For Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn kirke hovedkirke, mens Reinli, Bruflat og Hedalen ble annekskirker. Da Norge senere (i 1837) ble inndelt i kommuner ble grensene for prestegjeld og kommune som oftest identiske, og slik ble det også for de to gjeldene i Aurdal i Valdres.

Ved kgl. res. av 21. desember 1893 og med virkning fra 1. januar 1894 ble Etnedal oppretta som eget prestegjeld og kommune, da de to tidligere sognene Bruflat i Sør-Aurdal og Nord-Etnedal i Nord-Aurdal ble skilt ut og slått sammen til en felles administrativ enhet. Siden har grensene stort sett vært uendra, men i 1984 ble også en ubebodd del av Sør-Aurdal (Makalausfjellet) overført til Nord-Aurdal.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Bagnsmoen med Vangen og Ulekjørketomta. Bagnsmoen ligger i nærheten av Bagn kirke og Begna elv. På Bagnsmoen er det en intakt butikk fra 1881, som i sin tid skal ha vært den største forretningen i Valdres. Denne butikken er åpen i sommerferien og før jul. I første etasje er det peisestue, kjøkken og historielagsrommet. I andre etasje finnes husflidslagsrommet og blårommet, i tillegg til et galleri.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Det har vært vanlig å datere stavkirken til siste halvdel av 1200-tallet eller på begynnelsen av 1300-tallet mens en nyere åringsdatering av deler av kirken indikerer etter 1326. Under en arkeologisk utgraving under kirkegulvet ble det i 1971/1972 funnet spor etter det som kan være to tidligere kirker. Det ble også funnet mynter fra Håkon Håkonssons regjeringstid 12501263.

Stilhistorisk er stavkirken datert til rundt år 1165. Senere årringdatering viser at tømmeret ble hugget vinteren 11611162. Kirken bestod opprinnelig kun av det som nå er den vestre delen av skipet.

Flere severdigheter

Kjente personer fra Sør-Aurdal[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mæland, Eivor; Planlegger å bygge vasskraftverk i Hølera, Avisa Valdres (2009 1. august) side 4
  2. ^ O. Rygh: Norske Gaardnavne

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sør-Aurdal – bilder, video eller lyd