Sør-Aurdal

Koordinater: 60°49′21″N 9°32′54″Ø

Sør-Aurdal

Land

Norge

Status

Areal
– Totalt:
– Land:
– Vann:

1 108,97 km²
1 076,36 km²
32,61 km²

3 145^[a]

0540

Nøytral

49,48% (2012)

Internettside

www.sor-aurdal.kommune.no

Politikk

Ordfører

Kåre Helland (Sp) (2007)

Befolkningsutvikling 1951–2010^[b]

Sør-Aurdal på Commons

^a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
^b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Utsikt over Bagn

Sør-Aurdal er en kommune i Oppland fylke. Den grenser i nord mot Nord-Aurdal og Etnedal, i nordøst mot Nordre Land, i øst mot Søndre Land, i sør mot Ringerike og Flå, og i vest mot Nes og Gol. Den er også et prestegjeld i Valdres prosti av Hamar bispedømme.

Kommunen ligger i landskapet Valdres i det sentrale Sør-Norge, mellom landskapene Hallingdalen og nordre del av Land og Ringerike.

Befolkning [rediger]

Folketallet (3 194 innb.) har vært synkende siden den andre verdenskrig, da kommunen hadde nesten 4 200 innbyggere.

Sør-Aurdal er oppdelt i fem sokn: Bagn (1 534 innb.), Reinli (433 innb.), Leirskogen (174 innb.), Begnadalen (526 innb.) og Hedalen (751 innb.), i alt 3 418 innbyggere. Folk fra disse bygdene kalles henholdsvis begninger, reinlinger, skoginger, begnadøler og hedøler eller hedølinger.

Eneste tettsted og kommunesenter er Bagn (609 innb.).

Språk [rediger]

Fra gammelt av går det en tydelig språkgrense mellom de nordlige og sørlige bygdene i Sør-Aurdal: I Bagn og Reinli snakkes det valdresmål, og i hovedsak også på Leirskogen, og i kirken og skolen er målformen nynorsk. I Hedalen og Begnadalen derimot snakkes det en dialekt som likner mer på ringeriksmål og andre flatbygdemål, og der blir bokmål brukt i kirke og skole. I tradisjonell dialekt sies det i nordre del av kommunen e, mø, boke, gutatn, jentutn, bjødn, ikkji, mens det i den sørlige delen heter je, vi, boka, guta, jent'n, bjønn, itte (jeg, vi, boka, guttene, jentene, ikke). Men språket i den ytre delen (og delvis Nes i Ådal) har også trekk som skiller det fra Ytre Ådal og Ringerike: I Hedalen og Begnadalen heter det (i tradisjonell dialekt) kjemm, søv, stuggu, ho, kvit, veg, mens det i ringeriksmålet heter kommer, sover, stue, hu, vit, vei.

Geografi [rediger]

Det ligger flere store innsjøer i kommunen, de største er Aurdalsfjorden (delt med Flå), Nevlingen (delt med Flå) og Strøen (delt med Nes) i Vassfaret, Hølervatnet og Høvren (delt med Nes og Gol) i Vassfaret og Søre Buvatnet i Buvassfaret. Fra Aurdalsfjorden renner Aurdøla ned i Urula som kommer ned bygda Hedalen. Urula renner ut i Sperillen. Fra Hølervatnet renner Hølera ned til Begna ved tettstedet Hølera. Litt lenger mot nordøst i kommunen renner Reina (elv) ned i Begna nord for Bagn.

Elva Hølera, og dalførene Vassfaret og Buvassfaret er varig vernet mot kraftutbygging.

Kommunen og grunneierne ønsker å bygge ut Hølera og NVA har sagt ja til utbygging av den vernede elva uten konsesjonsbehandling.^[1]

Historikk [rediger]

1805 ble Aurdal prestegjeld oppdelt på Nord-Aurdal og Sør-Aurdal. Da Norge ble inndelt i kommuner i 1837 kom grensene for kommuner og prestegjeld oftest å bli identiske, og så var det også i Valdres.

1894 ble Etnedal oppretta som prestegjeld og kommune ved fradeling av Bruflat sokn fra Sør-Aurdal og Nord-Etnedal sokn fra Nord-Aurdal.

Fra da av har grensene vært stort sett uendra, men i 1984 blei en ubebodd del av Sør-Aurdal (Makalausfjellet) overført til Nord-Aurdal.

Tusenårssted [rediger]

Kommunens tusenårssted er Bagnsmoen med Vangen og Ulekjørketomta. Bagnsmoen ligger i nærheten av Bagn kirke og Begna elv. På Bagnsmoen er det en intakt butikk fra 1881, som i sin tid skal ha vært den største forretningen i Valdres. Denne butikken er åpen i sommerferien og før jul. I første etasje er det peisestue, kjøkken og historielagsrommet. I andre etasje finnes husflidslagsrommet og blårommet, i tillegg til et galleri.

Severdigheter [rediger]

Reinli stavkirke er en enskipet stavkirke (langkirke) som ligger i bygda Reinli.

Det har vært vanlig å datere stavkirken til siste halvdel av 1200-tallet eller på begynnelsen av 1300-tallet mens en nyere åringsdatering av deler av kirken indikerer etter 1326. Under en arkeologisk utgraving under kirkegulvet ble det i 1971/1972 funnet spor etter det som kan være to tidligere kirker. Det ble også funnet mynter fra Håkon Håkonssons regjeringstid 1250–1263.

Hedalen stavkirke er en korskirke, opprinnelig en enskipet stavkirke (langkirke), i bygda Hedalen.

Stilhistorisk er stavkirken datert til rundt år 1165. Senere årringdatering viser at tømmeret ble hugget vinteren 1161–1162. Kirken bestod opprinnelig kun av det som nå er den vestre delen av skipet.

Flere severdigheter

Olavskjelda på Leirskogen
Bagn Bygdesamling, et friluftsmuseum 6 kilometer sør for Bagn
Bagnsbergatn gård, krigsminnesmerke fra kampene i Bagn
Bautahaugen Samlinger, et friluftsmuseum i Hedalen
Fjellstølen kafe, kafe på Søndre Fjellstølen åpen i turistsesongen – viden kjent for sine gode vafler og rømmegrøt
Sandviken husmannsplass, utstillingsgård for Bagn Bygdesamling
Ulekjørka, sti til tomten etter den gamle stavkirken i Østre Bagn