Oslo katedralskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oslo katedralskole
MottoNon scholae, sed vitae discimus
LandNorge[1]
TypeVideregående skole
Org.formUnderenhet til næringsdrivende og offentlig forvaltning
Org.nummer874590932
Grunnlagt1153 (Julian)
KommuneOslo kommune
BydelSt. Hanshaugen
AdresseUllevålsveien 31
RektorPatrick Stark
Elever616 (2016) Rediger dette på Wikidata
Ansatte75 (2016) Rediger dette på Wikidata
Nettstedoslo-katedral.vgs.no (nb)
Beliggenhet
Kart
Oslo katedralskole
59°55′16″N 10°44′30″Ø
Oslo katedralskole i Ullevålsveien 1902
Under andre verdenskrig ble Oslo katedralskole benyttet av de tyske okkupantene. Her deler general Karl Kitzinger ut Jernkorset til fallskjermjegere i skolegården.

Oslo katedralskoleSchola Osloensis, populært kalt «Katta», er en videregående skole i Oslo med lokaler i UllevålsveienMeyerløkka ved Vår Frelsers gravlund. Skolen presterer ofte høyt i karaktersnitt blant skoler i Oslo.[2] Skolen er en av tre norske skoler som kan føre sin historie uavbrutt tilbake til middelalderen.[trenger referanse] Navnet er knyttet til Oslos eldste domkirke, Hallvardskatedralen, som ligger i ruin ved Oslo torg i Gamlebyen. Oslo katedralskole holdt hus i Gamlebyen til et godt stykke inn på 1600-tallet. De nåværende lokalene har skolen benyttet siden 1902.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første århundrene[rediger | rediger kilde]

Man regner normalt med at Oslo katedralskole ble etablert om lag 1152/1153, da den pavelige utsendingen kardinal Nicolaus Breakspeare (senere pave Hadrian IV) proklamerte at det skulle være skoler ved bispesetene Oslo, Bergen og Hamar, i tillegg til erkebispesetet i Nidaros. Historiker og tidligere lektor ved skolen, Oskar Garstein, har ført argumenter for at skolen er eldre. Det er mulig Breakespeare stadfestet en skole som var etablert allerede i forbindelse med kanoniseringen av St. Hallvard.[3]

I reformasjonsårhundret var skolen sentrum for den såkalte Østlandshumanismen, der biskop og forfatter Jens Nilssøn, teolog og forfatter Jacob Jacobsen Wolf og teolog og forfatter Hallvard Gunnarsøn var sentrale. Nilssøn og Wolf var også rektorer ved skolen.

1600-tallet[rediger | rediger kilde]

1600-tallet regnes som det lærde århundre. Flere av dem som var tilknyttet katedralskolen var av de mest velutdannede i sin tid. I 1636 ble det i tilknytning til skolen opprettet et gymnasium, Cathedralcollegiet. Gymnasiet fikk lokaler sammen med katedralskolen. Flere av katedralskolens fremste menn underviste ved Cathedralcollegiet.

Fra annet skoleår fikk ikke katedralskolens elever snakke annet enn latin med hverandre, heller ikke på fritiden. I Kirkeordinansen av 1607 het det at icke skal der heller andit læris udi dem [skolene] end Latine.[4]

Man vet ikke sikkert når skolen flyttet fra det gamle Oslo til det nye Christiania. Det man imidlertid vet er at skolen fortsatte i Gamlebyen noen år etter at kong Christian IV bestemte at byen skulle gjenoppbygges vest for Bjørvika, etter den skjebnesvangre brannen i 1624. Man vet også at Katedralskolen i 1637 kjøpte nye lokaler ved Christiania torv – ved hovedstadens andre domkirke, Hellig Trefoldighed, reist i perioden 1632–1639.

Gymnasiet som fikk eget auditorium i katedralskolens nye lokaliteter, kunne blitt det første tilløpet til et norsk universitet, hadde det ikke vært for at gymnasiet, av økonomiske årsaker, ble nedlagt i 1660-årene.

1700-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1719 flyttet skolen fra Christiania torv til nye lokaler i Dronningens gate 15, der det gamle hovedpostkontoret lå.

Frem til slutten av 1700-tallet var katedralskolen først og fremst en skole for utdanning av prester. Skolereformen av 1775 ble slutten for den rene latinske presteskole; den innførte undervisning i norsk og realfag.

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Da det nyopprettede Stortinget trengte forsamlingslokaler i 1814, ble Katedralskolens festsal i Dronningens gate leid.[5] I 1823 overtok Stortinget hele lokalet og skolen flyttet til Treschowgården i Fred Olsens gate.

I 1869 fikk skolen nye lokaler i Akersgata 73a.

1902[rediger | rediger kilde]

I 1902 flyttet skolen til dagens lokaler i Ullevålsveien, tegnet av arkitekt Carl Michalsen. Bygget i Akersgata ble senere Hammersborg skole. Samme år begynte de første jentene på skolen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig ble først deler av skolebygningen benyttet av okkupasjonsmakten, mens undervisningen fortsatte i noen av rommene i skolebygningen. Etterhvert rekvirerte okkupasjonsmakten hele skolebygningen, og 7. mai 1942 flyttet Oslo katedralskole inn i Nissens Pikeskole i Niels Juels gate 56, der katedralskoleelevene ble undervist sammen med Nissen-elever og elever fra Frogner skole i et drøyt år. Høsten 1943 hadde katedralskolen undervisning i lokalene til Vestheim skole, Universitetet, Studenterforbundets lokaler i Munchs gate 4 og i Universitetsgaten 6. I desember 1943 flyttet katedralskolen til Statens kvinnelige industriskole i Cort Adelers gate 33. Etter Filipstadeksplosjonen flyttet katedralskolen tilbake til Nissens Pikeskole en periode. Siden var det undervisning delvis på Foss og delvis på industriskolen. I september 1944 ble katedralskolens bygning frigitt av okkupasjonsmyndighetene, og skolen flyttet tilbake i oktober samme år. På grunn av brenselsproblemer flyttet skolen i januar 1945 en kort periode tilbake til Foss, før den igjen flyttet tilbake til sin egen skolebygning 1. mars 1945.[6]

Senere historie[rediger | rediger kilde]

I 1986 var Tysklands forbundspresident Richard von Weizsäcker på besøk og hans samtale med elevene ble overført i tysk radio og norsk skolekringkasting.[5]

I dag eier Stiftelsen Oslo katedralskole skolebygningen og biblioteket, mens selve skoledriften er overtatt av kommunen. Biblioteket har en betydelig bredde og er Norges eldste.

I 2005 ble Holmboeprisen etablert, navngitt etter Katedralskolens tidligere elev og lærer, matematikeren Bernt Michael Holmboe (1795–1850). Prisen tildeles årlig fra Oslo katedralskole av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Elevliv[rediger | rediger kilde]

Elevene ved Oslo katedralskole er kjent for å være svært aktive utenfor skolen.[trenger referanse] Skolen har flere elevsamfunn og elevlag. Skolens eldste elevsamfunn er Gymnassamfunnet Kattuglen, populært kalt «Ugla», som ble stiftet i 1846 og har spilt en viktig rolle i elevenes skoleliv. Flere kjente elever har både vært medlemmer og ledere i elevsamfunnet i løpet av disse årene. Skoleavisen heter Kort sagt. Skolen har også et kor kalt «Peblingene», som ledes av en fast ansatt kantor, Olav Morten Wang.

I tillegg finnes det elevlag for et vidt spenn av interesser, som bøker, TV-serier, nynorsk og filosofi.

En av Kattas mest profilerte elevlag er MUNK (Model United Nations of Katta). MUNK arrangerer årlige konferanser kalt BAKMUN, der over 100 elever fra flere forskjellige skoler har mulighet til å delta. MUNK har også årlige reiser til Nederland, der elevene som er med på reisen får delta i samfunnsdebatter med elever fra andre land.

Elevene har lange tradisjoner for å sette opp årlige teaterforestillinger, og Kattateateret drives frivillig av over 150 elever ved skolen.

Skolens rektorer[rediger | rediger kilde]

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Fra reformasjonen til 1636[rediger | rediger kilde]

 

Fra 1637 til i dag[rediger | rediger kilde]

Tidligere elever (alumni)[rediger | rediger kilde]

I skolebygningen henger det minnetavler i marmor over kjente elever, rektorer siden reformasjonen og falne under andre verdenskrig samt skolens legater. Tavlen over falne har 37 navn: to var lærere da de falt og 35 var tidligere elever.

Utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Prins Harald (senere kong Harald V) begynte på katedralskolen i 1952 og tok eksamen artium i 1955. Harald gikk realfagslinjen i en klasse med 27 gutter.[9][10]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (på en) GeoNames, 2005, Wikidata Q830106, http://www.geonames.org/ 
  2. ^ VG fakta: Eksamenskarakterer. Verdens Gang, 29. desember 2009, s. 17.
  3. ^ Oslo katedralskole, en historikk av Ernst Bjerke Arkivert 28. februar 2015 hos Wayback Machine.
  4. ^ Vibeke Roggen: "Latin – fortsatt god latin?", Gobelin Europa (s. 75), forlaget Sypress, Oslo 1996, ISBN 82-91224-12-9
  5. ^ a b Oslo katedralskole. xx#: [Skolen]. 1990. 
  6. ^ Oslo katedralskole i Oslo byleksikon, Selskabet for Oslo Byes Vel
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n Aalen, Ragnar (1953). Minnetavlene. Oslo katedralskole. 
  8. ^ Lars Roar Langslet (1993). Katolske kirke i Norge. Aschehoug. ISBN 8203220126. 
  9. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/QxwAx/kong-harald-v
  10. ^ Oslo katedralskole 1952-1962. [Skolen]. 1964. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]