Oppland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°N 9°Ø

Oppland
Våpen Kart
Basisdata
Adm.senter Lillehammer
Areal 3&504&25189.62&25 189,62 km²
Befolkning 3&505&187820&187 820[a]
Internettside Internettside
Fylkesordfører Gro Lundby (Ap) (2011)
Fylkesmann Christl Kvam
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Befolkningsutvikling Oppland fylke.svg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Oppland er et norsk fylke, som grenser mot Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Det er et innlandsfylke, og landets eneste som hverken har grense til hav eller annet land.

Frem til 1919 var fylkets navn Kristians amt. Fylket består av de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land, noe som henspiller på fylkets våpen, en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene). Ubekreftede informasjoner sier at fylket faktisk var landets mest befolkede på slutten av 1800-tallet, men at migrering til spesielt Oslo-området og stor emigrasjon særlig til Amerika gjorde at befolkningen sank ut på 1900-tallet. Opplandene var fra gammelt navnet på området innenfor («ovenfor») Viken. Det omfattet da både dagens Oppland (Vest-Oppland) og Hedmark (Øst-Oppland).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Fylket er usedvanlig fjellrikt, og av arealet på vel 25 000 km² ligger kun 5109 km² under 600 moh. Landets høyeste fjell, Galdhøpiggen (2469 moh.) samt fjellmassivene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane har store arealer innenfor fylkets grenser. Oppland består ellers av typiske flatbygder som Toten og Hadeland og de to dalførene. Området lengst sør i fylket, langs Norges største innsjø Mjøsa, og videre til fylkessetet Lillehammer har relativ tett bosetning, ellers er fylket mer grisgrendt. På Hadeland, som for øvrig er et viktig jordbruksområde, bor mange pendlere, både til Oslo, Gardermoen, Hønefoss og Gjøvik-området. Gjøvik, som er fylkets største kommune i folketall, er også den største handelsbyen mellom Oslo og Trondheim. Lillehammer, som altså har fylkets administrasjon, arrangerte i 1994 de Olympiske vinterleker. Byen huser også viktige utdanningsinstitusjoner og muséer.

De største vassdragene i Oppland er Gudbrandalslågen, Etna-Dokka og Begnavassdraget. Dessuten finnes mindre vassdrag som drenerer til Mjøsa, Randsfjorden, Hurdalsvassdraget, Leira og Oslomarkavassdragene. En fjerdedel av kraftpotensialet på 13 TWh er vernet mens 5,6 TWh er utbygget.

I Oppland finnes det fem byer; Lillehammer, Gjøvik, Vinstra, Fagernes og Otta. Den sistnevnte byen, er Norges nest minste by i innbyggertall.

Bosetning[rediger | rediger kilde]

Fylket var landets mest folkerike i 1845 med 7,7 % av landets folketall. Dette har avtatt til henholdsvis 5 % i 1900 og så til 4 % i 2000. De siste vel tyve årene har folketallet vært nokså stabilt på litt i overkant av 180 000 innbyggere.

Største tettsteder[rediger | rediger kilde]

Største tettsteder rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[1]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Fylkets tusenårssted er Hundorp, Dale-Gudbrands gard i Sør-Fron kommune.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Kart over Oppland

Oppland er inndelt i 26 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
0501
Lillehammer kommune
Lillehammer komm.svg Lillehammer Lillehammer 3&504&27028&27 028 3&502&477.44&477,44 Bokmål Sør-Gudbrandsdal
0502
Gjøvik kommune
Gjøvik komm.svg Gjøvik Gjøvik 3&504&29668&29 668 3&502&672.16&672,16 Bokmål Gjøvik
0511
Dovre kommune
Dovre komm.svg Dovre Dovre 3&503&2704&2 704 3&503&1363.84&1 363,84 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
0512
Lesja kommune
Lesja komm.svg Lesja Lesja 3&503&2076&2 076 3&503&2259&2 259,00 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
0513
Skjåk kommune
Skjåk komm.svg Skjåk Bismo 3&503&2264&2 264 3&503&2075.53&2 075,53 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
0514
Lom kommune
Lom komm.svg Lom Fossbergom 3&503&2361&2 361 3&503&1968.58&1 968,58 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
0515
Vågå kommune
Vågå komm.svg Vågå Vågåmo 3&503&3686&3 686 3&503&1330.25&1 330,25 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
0516
Nord-Fron kommune
Nord-Fron komm.svg Nord-Fron Vinstra 3&503&5765&5 765 3&503&1141.28&1 141,28 Nynorsk Midt-Gudbrandsdal
0517
Sel kommune
Sel komm.svg Sel Otta 3&503&5974&5 974 3&502&904.71&904,71 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
0519
Sør-Fron kommune
Sør-Fron komm.svg Sør-Fron Hundorp 3&503&3191&3 191 3&502&742.38&742,38 Nøytral Midt-Gudbrandsdal
0520
Ringebu kommune
Ringebu komm.svg Ringebu Vålebru 3&503&4495&4 495 3&503&1247.54&1 247,54 Nøytral Midt-Gudbrandsdal
0521
Øyer kommune
Øyer komm.svg Øyer Tingberg 3&503&5090&5 090 3&502&639.93&639,93 Nøytral Sør-Gudbrandsdal
0522
Gausdal kommune
Gausdal komm.svg Gausdal Segalstad bru 3&503&6237&6 237 3&503&1191.63&1 191,63 Nøytral Sør-Gudbrandsdal
0528
Østre Toten kommune
Østre Toten komm.svg Østre Toten Lena 3&504&14777&14 777 3&502&561.77&561,77 Bokmål Toten
0529
Vestre Toten kommune
Vestre Toten komm.svg Vestre Toten Raufoss 3&504&13075&13 075 3&502&249.4&249,40 Bokmål Toten
0532
Jevnaker kommune
Jevnaker komm.svg Jevnaker Jevnaker 3&503&6516&6 516 3&502&225.74&225,74 Bokmål Hadeland
0533
Lunner kommune
Lunner komm.svg Lunner Roa 3&503&8952&8 952 3&502&291.89&291,89 Bokmål Hadeland
0534
Gran kommune
Gran komm.svg Gran Jaren 3&504&13607&13 607 3&502&756.63&756,63 Bokmål Hadeland
0536
Søndre Land kommune
Søndre Land komm.svg Søndre Land Hov 3&503&5701&5 701 3&502&728.4&728,40 Bokmål Land
0538
Nordre Land kommune
Nordre Land komm.svg Nordre Land Dokka 3&503&6700&6 700 3&502&955.27&955,27 Bokmål Land
0540
Sør-Aurdal kommune
Sør-Aurdal komm.svg Sør-Aurdal Bagn 3&503&3133&3 133 3&503&1108.97&1 108,97 Nøytral Valdres
0541
Etnedal kommune
Etnedal komm.svg Etnedal Bruflat 3&503&1408&1 408 3&502&459.15&459,15 Nøytral Valdres
0542
Nord-Aurdal kommune
Nord-Aurdal komm.svg Nord-Aurdal Fagernes 3&503&6417&6 417 3&502&906.54&906,54 Nøytral Valdres
0543
Vestre Slidre kommune
Vestre Slidre komm.svg Vestre Slidre Slidre 3&503&2187&2 187 3&502&463.24&463,24 Nynorsk Valdres
0544
Øystre Slidre kommune
Øystre Slidre komm.svg Øystre Slidre Heggenes 3&503&3206&3 206 3&502&963.1&963,10 Nynorsk Valdres
0545
Vang kommune
Vang komm.svg Vang Vang 3&503&1602&1 602 3&503&1505.24&1 505,24 Nynorsk Valdres
05
Oppland
Oppland våpen.svg Oppland Lillehammer 3&505&187820&187 820 25 192,08 Nøytral Østlandet

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget 2011-2015[rediger | rediger kilde]

Gro Lundby (Ap) er fylkesordfører og Ivar Odnes (Sp) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Arbeiderpartiet 17
Høyre 7
Senterpartiet 5
Fremskrittspartiet 3
Venstre 2
Sosialistisk Venstreparti 2
Kristelig Folkeparti 1

Stortinget 2013-2017[rediger | rediger kilde]

Historisk sett har Oppland vært et "rødt" fylke, med sterke innslag av Senterparti-styre.

Ved Stortingsvalget i 2013 ble følgende syv representanter valgt inn på Opplandsbenken i Stortinget for perioden 2013-2017:

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Gudbrandsdalen sett nordover fra Tretten

Tradisjonelt har primærnæringene vært viktige i Oppland, med sine brede bygder, store skogområder og aktiv seterdrift. Fylket har også lenge både vært stort og nyskapende innenfor industri, hvor områdene spesielt langs Hunnselva siden slutten av 1800-tallet har vært viktige innenfor denne næringen, med Raufoss som hovedsentrum for innlandets største industripark den dag i dag. Reiseliv og turisme er en viktig ressurs for fylket, kanskje spesielt p.g.a. store fjellområder og nasjonalparker, særegne bymiljøer (Lillehammer) og økt fokus på gardsturisme. Regnet i antall gjestedøgn er Oppland landets viktigste turistfylke etter Oslo. Det finnes populære hytteområder i fjellområdene i Valdres og Gudbrandsdalen, og fylket kan skilte med kjente vintersportssteder som Beitostølen, Hafjell, Skåbu og Kvitfjell. Andre kjente severdigheter som kan nevnes er:

Lydopptak av dialekter i Oppland[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]