Oppland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oppland
Basisdata
Adm.senter		Lillehammer
Areal		25 192 km²
Befolkning		184 288[a]
Internettside		Internettside
Fylkesordfører		Audun Tron (Ap) (2003)
Fylkesmann		Kristin Hille Valla
Befolkningsutvikling 1951–2008
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009)
Oppland på Commons

Oppland er et norsk fylke, som grenser mot Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Det er et innlandsfylke, og landets eneste som hverken har grense til hav eller annet land.

Frem til 1919 var fylkets navn Kristians amt. Fylket består av de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land, noe som henspiller på fylkets våpen, en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene). Opplandene var fra gammelt av navnet på området innenfor («ovenfor») Viken. Omfattet både dagens Oppland (Vest-Oppland) og Hedmark (Øst-Oppland).

Innhold 1 Geografi 2 Bosetning 2.1 Tusenårssted 3 Kommuner 4 Politikk 5 Næringsliv 6 Se også 7 Referanser

[rediger] Geografi

Fylket er usedvanlig fjellrikt, og av arealet på vel 25 000 km² ligger kun 5109 km² under 600 m.o.h. Landets høyeste fjell, Galdhøpiggen (2469 m.o.h.) samt fjellmassivene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane har store arealer innenfor fylkets grenser. Oppland består ellers av typiske flatbygder som Toten og Hadeland og de to dalførene. Området lengst sør i fylket, langs Norges største innsjø Mjøsa, og videre til fylkessetet Lillehammer har relativ tett bosetning, ellers er fylket mer grisgrendt. På Hadeland, som for øvrig er et viktig jordbruksområde, bor mange pendlere, både til Oslo, Gardermoen, Hønefoss og Gjøvik-området. Gjøvik, som er fylkets største kommune i folketall, er også den største handelsbyen mellom Oslo og Trondheim. Lillehammer, som altså har fylkets administrasjon, arrangerte i 1994 de Olympiske vinterleker. Byen huser også viktige utdanningsinstitusjoner og muséer.

De største vassdragene i Oppland er Gudbrandalslågen, Etna-Dokka og Begnavassdraget. Dessuten finnes mindre vassdrag som drenerer til Mjøsa, Randsfjorden, Hurdalsvassdraget, Leira og Oslomarkavassdragene. En fjerdedel av kraftpotensialet på 13 TWh er vernet mens 5,6 TWh er utbygget.

[rediger] Bosetning

Fylket var landets mest folkerike i 1845 med 7,7 % av landets folketall. Dette har avtatt til henholdsvis 5 % i 1900 og så til 4 % i 2000. De siste vel tyve årene har folketallet vært nokså stabilt på litt i overkant av 180 000 innbyggere.

[rediger] Tusenårssted

Fylkets tusenårssted er Dale-Gudbrands gard på Hundorp i Sør-Fron kommune.

[rediger] Kommuner

Det er 26 kommuner i Oppland. Se liste over norske kommuner eller kommunens artikkel for mer info.

	Kommunenavn	Adm. senter	Folketall[1]	Areal (km²)[2]
	Dovre	Dovre	3&503&2772&2 772	1363,84
	Etnedal	Bruflat	3&503&1380&1 380	459,15
	Gausdal	Segalstad bru	3&503&6091&6 091	1191,63
	Gjøvik	Gjøvik	3&504&28611&28 611	672,23
	Gran	Jaren	3&504&13217&13 217	758,24
	Jevnaker	Jevnaker	3&503&6251&6 251	223,99
	Lesja	Lesja	3&503&2170&2 170	2259,01
	Lillehammer	Lillehammer	3&504&26104&26 104	477,43
	Lom	Fossbergom	3&503&2406&2 406	1968,58
	Lunner	Roa	3&503&8552&8 552	291,89
	Nord-Aurdal	Fagernes	3&503&6451&6 451	906,54
	Nord-Fron	Vinstra	3&503&5800&5 800	1141,28
	Nordre Land	Dokka	3&503&6680&6 680	955,27
	Ringebu	Vålebru	3&503&4537&4 537	1247,53
	Sel	Otta	3&503&6015&6 015	904,7
	Skjåk	Bismo	3&503&2307&2 307	2075,56
	Søndre Land	Hov	3&503&5797&5 797	728,39
	Sør-Aurdal	Bagn	3&503&3204&3 204	1108,99
	Sør-Fron	Hundorp	3&503&3183&3 183	744,83
	Vang	Vang	3&503&1583&1 583	1505,24
	Vestre Slidre	Slidre	3&503&2194&2 194	463,24
	Vestre Toten	Raufoss	3&504&12714&12 714	249,39
	Vågå	Vågåmo	3&503&3707&3 707	1330,25
	Østre Toten	Lena	3&504&14464&14 464	561,76
	Øyer	Tingberg	3&503&4917&4 917	639,93
	Øystre Slidre	Heggenes	3&503&3181&3 181	963,1
Totalt:	Oppland	Lillehammer	3&505&184288&184 288	3&504&25192.01&25 192,01

[rediger] Politikk

Historisk sett har Oppland vært et "rødt" fylke, med sterke innslag av Senterparti-styre.

[rediger] Næringsliv

Tradisjonelt har primærnæringene vært viktige i Oppland, med sine brede bygder, store skogområder og aktiv seterdrift. Fylket har også lenge både vært stort og nyskapende innenfor industri, hvor områdene spesielt langs Hunnselva siden slutten av 1800-tallet har vært viktige innenfor denne næringen, med Raufoss som hovedsentrum for innlandets største industripark den dag i dag. Reiseliv og turisme er en viktig ressurs for fylket, kanskje spesielt p.g.a. store fjellområder og nasjonalparker, særegne bymiljøer (Lillehammer) og økt fokus på gardsturisme. Regnet i antall gjestedøgn er Oppland landets viktigste turistfylke etter Oslo. Det finnes populære hytteområder i fjellområdene i Valdres og Gudbrandsdalen, og fylket kan skilte med kjente vintersportssteder som Beitostølen, Hafjell, Skåbu og Kvitfjell. Andre kjente severdigheter som kan nevnes er:

• Aulestad i Gausdal, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem
• DS «Skibladner» på Gjøvik
• Hadeland glassverk på Jevnaker
• Maihaugen, også kalt De Sandvigske Samlinger, kjent og kjært folkemuseum på Lillehammer
• Olympiske anlegg, som Håkons hall på Lillehammer og Gjøvik olympiske fjellhall
• Peer Gynt-stemnet på Gålå
• Storgata i Lillehammer, kjent som "Norges lengste gågate"
• Søsterkirkene i Gran på Hadeland

[rediger] Se også

• Verneområder i Oppland
• Museer i Oppland

[rediger] Referanser