Oppland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Oppland | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Basisdata | |||||
| Adm.senter | Lillehammer | ||||
| Areal | 25 192 km² | ||||
| Befolkning | 184 288[a] | ||||
| Internettside | Internettside | ||||
| Fylkesordfører | Audun Tron (Ap) (2003) | ||||
| Fylkesmann | Kristin Hille Valla | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2008 | |||||
| a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009) | |||||
|
|
|||||
Oppland er et norsk fylke, som grenser mot Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Det er et innlandsfylke, og landets eneste som hverken har grense til hav eller annet land.
Frem til 1919 var fylkets navn Kristians amt. Fylket består av de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land, noe som henspiller på fylkets våpen, en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene). Opplandene var fra gammelt av navnet på området innenfor («ovenfor») Viken. Omfattet både dagens Oppland (Vest-Oppland) og Hedmark (Øst-Oppland).
Innhold |
[rediger] Geografi
Fylket er usedvanlig fjellrikt, og av arealet på vel 25 000 km² ligger kun 5109 km² under 600 m.o.h. Landets høyeste fjell, Galdhøpiggen (2469 m.o.h.) samt fjellmassivene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane har store arealer innenfor fylkets grenser. Oppland består ellers av typiske flatbygder som Toten og Hadeland og de to dalførene. Området lengst sør i fylket, langs Norges største innsjø Mjøsa, og videre til fylkessetet Lillehammer har relativ tett bosetning, ellers er fylket mer grisgrendt. På Hadeland, som for øvrig er et viktig jordbruksområde, bor mange pendlere, både til Oslo, Gardermoen, Hønefoss og Gjøvik-området. Gjøvik, som er fylkets største kommune i folketall, er også den største handelsbyen mellom Oslo og Trondheim. Lillehammer, som altså har fylkets administrasjon, arrangerte i 1994 de Olympiske vinterleker. Byen huser også viktige utdanningsinstitusjoner og muséer.
De største vassdragene i Oppland er Gudbrandalslågen, Etna-Dokka og Begnavassdraget. Dessuten finnes mindre vassdrag som drenerer til Mjøsa, Randsfjorden, Hurdalsvassdraget, Leira og Oslomarkavassdragene. En fjerdedel av kraftpotensialet på 13 TWh er vernet mens 5,6 TWh er utbygget.
[rediger] Bosetning
Fylket var landets mest folkerike i 1845 med 7,7 % av landets folketall. Dette har avtatt til henholdsvis 5 % i 1900 og så til 4 % i 2000. De siste vel tyve årene har folketallet vært nokså stabilt på litt i overkant av 180 000 innbyggere.
[rediger] Tusenårssted
Fylkets tusenårssted er Dale-Gudbrands gard på Hundorp i Sør-Fron kommune.
[rediger] Kommuner
Utdypende artikkel: Administrative inndelinger i Oppland
Det er 26 kommuner i Oppland. Se liste over norske kommuner eller kommunens artikkel for mer info.
| Kommunenavn | Adm. senter | Folketall[1] | Areal (km²)[2] | |
|---|---|---|---|---|
| Dovre | Dovre | 2 772 | 1363,84 | |
| Etnedal | Bruflat | 1 380 | 459,15 | |
| Gausdal | Segalstad bru | 6 091 | 1191,63 | |
| Gjøvik | Gjøvik | 28 611 | 672,23 | |
| Gran | Jaren | 13 217 | 758,24 | |
| Jevnaker | Jevnaker | 6 251 | 223,99 | |
| Lesja | Lesja | 2 170 | 2259,01 | |
| Lillehammer | Lillehammer | 26 104 | 477,43 | |
| Lom | Fossbergom | 2 406 | 1968,58 | |
| Lunner | Roa | 8 552 | 291,89 | |
| Nord-Aurdal | Fagernes | 6 451 | 906,54 | |
| Nord-Fron | Vinstra | 5 800 | 1141,28 | |
| Nordre Land | Dokka | 6 680 | 955,27 | |
| Ringebu | Vålebru | 4 537 | 1247,53 | |
| Sel | Otta | 6 015 | 904,7 | |
| Skjåk | Bismo | 2 307 | 2075,56 | |
| Søndre Land | Hov | 5 797 | 728,39 | |
| Sør-Aurdal | Bagn | 3 204 | 1108,99 | |
| Sør-Fron | Hundorp | 3 183 | 744,83 | |
| Vang | Vang | 1 583 | 1505,24 | |
| Vestre Slidre | Slidre | 2 194 | 463,24 | |
| Vestre Toten | Raufoss | 12 714 | 249,39 | |
| Vågå | Vågåmo | 3 707 | 1330,25 | |
| Østre Toten | Lena | 14 464 | 561,76 | |
| Øyer | Tingberg | 4 917 | 639,93 | |
| Øystre Slidre | Heggenes | 3 181 | 963,1 | |
| Totalt: | Oppland | Lillehammer | 184 288 | 25 192,01 |
[rediger] Politikk
Historisk sett har Oppland vært et "rødt" fylke, med sterke innslag av Senterparti-styre.
[rediger] Næringsliv
Tradisjonelt har primærnæringene vært viktige i Oppland, med sine brede bygder, store skogområder og aktiv seterdrift. Fylket har også lenge både vært stort og nyskapende innenfor industri, hvor områdene spesielt langs Hunnselva siden slutten av 1800-tallet har vært viktige innenfor denne næringen, med Raufoss som hovedsentrum for innlandets største industripark den dag i dag. Reiseliv og turisme er en viktig ressurs for fylket, kanskje spesielt p.g.a. store fjellområder og nasjonalparker, særegne bymiljøer (Lillehammer) og økt fokus på gardsturisme. Regnet i antall gjestedøgn er Oppland landets viktigste turistfylke etter Oslo. Det finnes populære hytteområder i fjellområdene i Valdres og Gudbrandsdalen, og fylket kan skilte med kjente vintersportssteder som Beitostølen, Hafjell, Skåbu og Kvitfjell. Andre kjente severdigheter som kan nevnes er:
- Aulestad i Gausdal, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem
- DS «Skibladner» på Gjøvik
- Hadeland glassverk på Jevnaker
- Maihaugen, også kalt De Sandvigske Samlinger, kjent og kjært folkemuseum på Lillehammer
- Olympiske anlegg, som Håkons hall på Lillehammer og Gjøvik olympiske fjellhall
- Peer Gynt-stemnet på Gålå
- Storgata i Lillehammer, kjent som "Norges lengste gågate"
- Søsterkirkene i Gran på Hadeland
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ (1. januar 2009). Kvartalsvise befolkningsendringer.
- ^ (1. januar 2006). Arealstatistikk for 2006. Kolonne H: Totalt areal: fastland og øyer: km²
Dovre | Etnedal | Gausdal | Gjøvik | Gran | Jevnaker | Lesja | Lillehammer | Lom | Lunner | Nord-Aurdal | Nord-Fron | Nordre Land | Ringebu | Sel | Skjåk | Søndre Land | Sør-Aurdal | Sør-Fron | Vang | Vestre Slidre | Vestre Toten | Vågå | Østre Toten | Øyer | Øystre Slidre
Akershus • Aust-Agder • Buskerud • Finnmark • Hedmark • Hordaland • Møre og Romsdal • Nordland • Nord-Trøndelag • Oppland • Oslo • Rogaland • Sogn og Fjordane • Sør-Trøndelag • Telemark • Troms • Vest-Agder • Vestfold • Østfold
Andre deler av landet
Svalbard • Jan Mayen • Bouvetøya • Dronning Maud Land • Peter I Øy


