Gausdal

Gausdal
Land		Norge
Fylke		Oppland
Status		Kommune
Adm. senter		Segalstad bru
Areal  – Totalt:  – Land:  – Vann:		3&503&1191.63&1 191,63 km² 3&503&1149.7&1 149,7 km² 3&501&41.93&41,93 km²
Befolkning		3&503&6 160&6 160
Kommunenr		0522
Målform		Nøytral
Nynorskandel		1.33% (2011)
Internettside		www.gausdal.kommune.no
Politikk
Ordfører		Hans Oddvar Høistad (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010
Gausdal på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Utsikt fra Segalstad bru med hjørnesteinsbedriften Gausdal Bruk i forgrunnen, og fjellet Vardkampen midt i bildet.

Det er 150 km skiløyper rundt Skeikampen, som er et av fylkets ledende vintersportssteder og hyttefelt lengst oppe i Gausdalen.

Gausdal i Gudbrandsdalen er en kommune i Oppland. Den grenser i nord til Sør-Fron, i nordøst til Ringebu, i øst til Øyer, i syd til Lillehammer og Nordre Land, og i sydvest til Nord-Aurdal og Øystre Slidre. Kommunens område følger grovt sett de to dalførene rundt elva Gausa, med basis i Gausdalen fra Skeikampen øverst i dalføret til Fåberg nederst, hvor dalføret fortsetter inn i Lillehammer kommune. Det vestlige dalføret dannes av sideelva Jøra - som renner ut i Gausa ved Segalstad bru - dette omfatter sognet Vestre Gausdal fra Øvre Svatsum øverst til Forset nederst i dalen.

Areal og befolkning

De fleste innbyggerene bor i området rundt administrasjonssenteret Segalstad bru, i Follebu og Forset, men også i Østre og Vestre Gausdal, Svingvoll, Svatsum og Espedal. Gausdal er kjent for mye fin utsikt, spesielt i Lieshøgda øverst i Østre Gausdal med utsikt utover hele dalen og ned til Lillehammer. Det er bygd ut et stort vintersportssted med hoteller, alpinalnegg, stolheis og hyttefelt på Skeikampen øverst i Gausdalen.

Historie

Gausdal herred ble opprettet i 1838 og omfattet samme område som dagens kommune. Herredet ble 1879 delt i Vestre og Østre Gausdal som hadde hhv. 2362 og 2847 innbyggere (folketelling 1875). 1.1.1962 ble dagens kommune dannet ved at Vestre Gaudal og Østre Gausdal igjen ble slått sammen, de hadde da hhv. 2590 og 3942 innbyggere.

Geografi

Rausjøen er den største innsjøen i Gausdal. Den ligger vest for Bjørga. Langsua nasjonalpark ligger i Gausdal og i fem andre kommuner.

Gausdal har tre nokså unike «stednavn»:

• Paradis: Ei slette et stykke fra Skeikampen i nordfjellet. Tidligere brukt som danseplass.
• Helvete: Jettegryter i Espedalen. Disse ligger innen Helvete naturpark.
• Åndsreppen: («repp»: grend) er ei grend i Østre Gausdal. Fikk navnet da forfatteren Inge Krokann, komponisten Sparre Olsen og maleren Hallvard Blekastad bodde der.

Kultur

Like nord for Follebu ligger dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnsons gård Aulestad.

Kommunens tusenårssted er Gausdal kulturhus, som er et samfunnhus og samlingssted for kulturell aktivitet i kommunen. Dette ble valgt av formannskapet på innstilling fra administrasjonen etter forslag fra tusenårskomiteen. Komiteen begrunnet sitt forslag med at kulturhuset er en «storstue», en samlingsplass som er åpen og tilgjengelig for alle. Kulturhuset ble satt opp på midten av 1960-tallet. Det ble da bygget som et ordinært samfunnshus, men er restaurert og har nå amfi med 170 sitteplasser samt garderober i henhold til riksteaterets krav. Det statlige tilskuddet gitt i forbindelse med de kommunale tusenårsstedene ble brukt til oppussing av bygningen. Det ble ikke plantet tusenårstrær.

Kjente gausdøler og andre med tilknytning til Gausdal

• Iver Holter, komponist og dirigent. Født i Gausdal i 1850. Død i Oslo i 1941
• Jon Leikvam (1899–1998), rettspsykiater og fengselsoverlege. Sakkyndig i en rekke store staffesaker, bl.a. mot Vidkun Quisling, Sverre Riisnæs og Aasta Midtbø
• Simen Fougner (1701–1783), bonde og reformator født i Gausdal
• Peter Christopher Stenerson (1723–1776), forfatter og prest født i Gausdal
• Abraham Pihl (1756–1821), teolog og astronom
• Knut Rasmussen Nordgaarden, «Vis-Knut» (f. 1793), synsk
• Christen Smed (1797–1846), smed og tindebestiger fra Vestre Gausdal
• Magnus Brostrup Landstad (1802–1880), prest og salmedikter. Kapellan i Gausdal fra 1827. Utga Landstads salmebok i 1852
• Per Bø (1830–1878), bonde og folkeopplyser født i Østre Guasdal
• Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), dikterhøvding bosatt på Aulestad
• Thorstein Lunde (1835–1902), kjøpmann og politiker født i Gausdal
• Andreas Austlid (1851–1926), lærer og forfatter født i Østre Gausdal
• Erik Enge (1852–1933), bonde, stortingspolitiker og landbruksminister født i Østre Gausdal
• Hans Aanrud (1863–1953), forfatter
• Erling Bjørnson (1868–1959), politiker (Bondepartiet og Nasjonal Samling)
• Hallvard Blekastad (1883–1966), maler født i Gausdal, norsk maler
• Inge Krokann (1893–1962), forfatter
• Carl Gustav Sparre Olsen, fiolinist og komponist (1903–1984)
• Magne Elvestrand (1914–1991), musiker født i Østre Gausdal
• Reidar Engjom (1907–1970), lokalpolitiker
• Else Kveine (1933–), lærer og forfatter
• Margrethe II (1940–), Danmarks dronning. Feriert i Gausdal hvert år siden hun var ung jente. Egen bolig på Skei. Utnevnt til æresgausdøl for å ha gjort bygda kjent «synna Føyllbu og norda Skei» som det står i statuttene
• Inger Enger (f. 1948), rektor og stortingsrepresentant (SP)
• Olav Olstad (1957–), bonde og tidligere ordfører (Senterpartiet) i Gausdal
• Andreas Toft (1975–), Journalist NRK Sport
• Edvald Boasson Hagen (1987–), syklist
• Simon Benson (1852–1942) Født i Østre Gausdal 1852.(Simen Bergersen) Død Portland USA 1942. Emigrerte til USA 16 år gammel. Starte med gardsarbeide, senere sagbruk. Kjøpte etterhvert opp store skogområder, og bygget sagbruk i vesten. Gjorde stor suksess, og ble en av USA's rikeste menn.

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Gausdal – bilder, video eller lyd

• Gausdal kommune
• Detaljert statistikk for Gausdal
• Kultur i Gausdal på kart fra Kulturnett.no
• Historiske fotografier fra Gausdal