Hjalmar Andersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hjalmar «Hjallis» Andersen
Hjalmar «Hjallis» Andersen
Hjalmar Andersen, ombord på MF «Bastø II» i 2010
Født Hjalmar Johan Andersen
12. mars 1923
Norge Rødøy
Død 27. mars 2013 (90 år)
Ullevål sykehus, Oslo[1]
Sport Hurtigløp på skøyter
Klubb(er) Spk Ørn (1936/37–1944/45)
Spk Falken (1945/46–1958/59)
Nasjonale titler Allround 1950, 1951, 1952, 1954

Hjalmar Andersen på Bislett, ca. 1950.

Hjalmar Johan «Hjallis» Andersen (født 12. mars 1923 i Tjongsfjord i Rødøy kommune i Nordland, død 27. mars 2013Ullevål sykehus i Oslo[1][2]) var en norsk skøyteløper. Han representerte Trondheimsklubben Falken, og er mest kjent som vinner av tre gull under Vinter-OL i Oslo 1952.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Andersens foreldre var båtsmann Bjarne Johan Andersen (1899–1972) fra Hammerfest og Anne Matilde Kristensen (1898–1967) fra Rødøy. Familien flyttet tidlig til Trondheim, hvor Hjalmar Andersen vokste opp. Han giftet seg i 1945 med Gerd Aune (14. august 1921–8. april 2004).

Hjalmar Andersen debuterte på skøyter i 1946, og ble juniormester i 1947 (juniorklassen var frem til 1960-tallet avhengig av prestasjoner, ikke alder). Han var med kun som reserve i OL i 1948, og det store gjennombruddet kom med sølvmedalje sammenlagt (bak Sverre Farstad) og verdensrekord på 10 000 m i EM 1949. For sitt rekordløp mottok han Morgenbladets gullmedalje.

«Hjallis» vant NM, EM og VM i 1950, –51 og –52, og tok gull på 1 500, 5 000 og 10 000 m i OL 1952 i Oslo. Han satte verdensrekorder på 5 000 og 10 000 m, siste gang med 16.32,6 på Hamar i forkant av OL 1952 (en rekord som ble regnet som «uslåelig» frem til 1960). Han vant over 50 seire på rad på 5 000 m.

Andersen var norsk flaggbærer under vinter-OL 1952 i Oslo.

Etter et hvileår gjorde «Hjallis» comeback i 1954, og tok sølv i EM. Han la opp som topputøver etter sin tredje OL-deltagelse i 1956, men fortsatte med aktiv idrett, spesielt roing, utover 1960-årene.

Andersen var også en dyktig sykkelrytter, og ble tildelt Egebergs Ærespris i 1951. For sine prestasjoner under OL på hjemmebane i 1952 ble han den første mottaker av Fearnleys olympiske ærespris, som ble satt opp av skipsreder Thomas Fearnley (1880–1961) i forbindelse med lekene i Oslo. I 1976 ble han tildelt Olavstatuetten.

Hjalmar Andersen trente de svenske skøyteløperne før OL 1960.

Etter karrieren[rediger | rediger kilde]

Statue av Hjalmar «Hjallis» Andersen i Trondheim.

«Hjallis» var en av Norges mest populære idrettsutøvere gjennom tidene, og var en populær underholder etter at idrettskarrieren var over. Han ga ut flere bøker, både minner fra idrettskarrieren samt rene humorbøker. To titler er Harde løp (1951) og Siste runde (1952).

Det er reist tre statuer av Hjalmar Andersen: Utenfor Bislett stadion i Oslo, utenfor Vikingskipet på Hamar og i Kongens gate i Trondheim. På Rødøy er det satt opp en bauta i Solparken for å hedre sin store sønn[3]

Hjalmar Andersen finnes på et frimerke, utgitt i 1990. Frimerket har valør 4,00 kr, er flerfarget og kom ut i et opplag på 764 947 (NK 1102). Frimerket var en del av et miniatyrark med norske OL-vinnere på.

Under Idrettsgallaen 2013 ble Hjalmar Andersen sammen med Knut Johannesen tildelt «Hedersprisen».

Hjalmar Andersens dattersønn Fredrik van der Horst er en av Norges mest lovende skøyteløpere.

Død[rediger | rediger kilde]

Etter et fall i hjemmet sitt i Tønsberg 25. mars 2013, døde han natt til 27. marsUllevål universitetssykehus.[1][2]

Hjalmar Andersen ble vist en siste ære fra Norge ved å bli begravet på statens bekostning.[4][5]

Mesterskapsmedaljer[rediger | rediger kilde]

De olympiske ringer Olympiske leker
Medalje Øvelse År Sted
Gull 1 500 m 1952 Norge Oslo
Gull 5 000 m 1952 Norge Oslo
Gull 10 000 m 1952 Norge Oslo
Skøyter hurtigløp Verdensmesterskap
Medalje Øvelse År Sted
Gull Allround 1950 Sverige Eskilstuna
Gull Allround 1951 Sveits Davos
Gull Allround 1952 Norge Hamar
Skøyter hurtigløp Europamesterskap
Medalje Øvelse År Sted
Sølv Allround 1949 Sveits Davos
Gull Allround 1950 Finland Helsingfors
Gull Allround 1951 Norge Oslo
Gull Allround 1952 Sverige Östersund
Sølv Allround 1954 Sveits Davos

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

Distanse Tid Dato År Sted
500 m 43,7 13. januar 1951 Trondheim
1000 m 1.30,6 2. februar 1954 Davos
1500 m 2.16,4 6. februar 1949 Davos
3000 m 4.49,6 3. januar 1954 Davos
5000 m 8.06,5 29. januar 1956 Misurina
10 000 m 16.32,6 10. februar 1952 Hamar

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Hjallis er død». Aftenposten. 27. mars 2013. Besøkt 27. mars 2013. 
  2. ^ a b «Hjalmar Andersen er død», VG Nett, 27. mars 20123.
  3. ^ Solpark i havgapet, Ranablad 24.06.2011
  4. ^ Solveig Ruud, Olav Eggesvik (28. mars 2013). «Hjalmar Andersen begraves på statens bekostning». Aftenposten. Besøkt 28. mars 2013. 
  5. ^ «Hjallis» gravlegges på statens bekostning

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Thor Thorvaldsen 
Morgenbladets gullmedalje
Neste mottaker:
 Martin Stokken 
Forrige mottaker:
 Egil Lærum 
Egebergs Ærespris
Neste mottaker:
 Hallgeir Brenden 
Forrige mottaker:
 Første tildeling i 1952 
Fearnleys olympiske ærespris
Sammen med Erling Kongshaug

Neste mottaker:
 Hallgeir Brenden 
Forrige mottaker:
 Stein Eriksen 
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
 Sverre Strandli