Mynt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mynt er en preget skive av metall, som ved lov har en fastsatt økonomisk verdi, slik at den kan brukes som tvangsmessig betalingsmiddel.

De første myntene ble preget i en naturlig forekommende legering av sølv og gull som ble kalt elektrum. Det var vekten på mynten som avgjorde verdien av den, myntene hadde en egenverdi. Senere mynter ble preget av rent gull eller sølv.

Metallverdien til kobbernikkel-myntene som er i daglig bruk er betydelig lavere enn pålydende verdi. F.eks er metallet i den norske 5-kroningen og 20-kroningen verdt ca. 50 øre, mens metallet i 10-kroningen er verdt ca. 30 øre og kronestykket ca. 25 øre med dagens priser på kobber, nikkel og sink (2012). Når det gjelder mynter av edle metaller derimot, er metallverdien vanligvis langt større enn pålydende verdi. Den amerikanske Silver Eagle f.eks, som er en gangbar mynt i USA, har pålydende verdi $ 1, mens sølvet den består av er verdt 30 ganger så mye.

Mynter slik vi kjenner dem, ble første gang preget i oldtidsriket Lydia rundt 600 f.Kr.

Fritidsinteressen omkring mynter kalles myntsamling eller numismatikk.

Se også[rediger | rediger kilde]

økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.