Riksrevisjonen
| Riksrevisjonen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Org.nummer | 974 760 843 | ||||
| Stiftet | 1816[1] | ||||
| Hovedkontor | Pilestredet 42, Oslo | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Tjenester | Revisjon | ||||
| Ansatte | 526 (i 2011)[2] | ||||
| Eier | Stortinget | ||||
| Nettside | www.riksrevisjonen.no | ||||
Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Riksrevisjonen har som sin overordnede oppgave å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen gjør dette gjennom revisjon av statsregnskapet, som viser hvordan forvaltningen har brukt statens penger. Riksrevisjonen gjennomfører også kontroll av statsrådens eierstyring i de statlige eide selskapene (selskapskontroll) og forvaltningsrevisjon, hvor forvaltningens evne til å nå de mål som Stortinget har satt blir vurdert.
Riksrevisjonen er uavhengig av regjeringen og forvaltningen.
Revisjonstyper Riksrevisjonen reviderer ut fra tre revisjonstyper:
Regnskapsrevisjon: Målet med regnskapsrevisjon er å bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler, og at disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Forvaltningsrevisjon: Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger, ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger.
Selskapskontroll: Målet for selskapskontrollen er å vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonen ble samlet under en organisatorisk enhet under Stortingets ledelse i 1918. Fra 1822 til 1918 hadde et eget revisjonsdepartement ansvaret for den konsitusjonelle kontroll.
Riksrevisjonen er forankret i Grunnloven. Det er nedfelt at Stortinget utnevner fem riksrevisorer, Riksrevisorkollegiet, som hvert år skal gjennomgå statens regnskaper, samt lov om statens revisionsvæsen og instruks for Statsrevisionen fra 1918, med senere tilleggsinstrukser.
Riksrevisorkollegiet er Riksrevisjonens øverste organ. Kollegiets medlemmer samles til jevnlige møter, og de siste årene har det vært ca. 10 møter i året. Beslutninger blir i all hovedsak fattet gjennom konsensus. Riksrevisjonen er partipolitisk sammensatt og opptrer som en politisk kvalitetssikrer i forvaltningsrevisjonssaker. Normen om konsensus bidrar til partipolitisk nøytralitet. Lederen av Riksrevisorkollegiet er Riksrevisjonens daglige leder.
Riksrevisjonen har over 500 ansatte og de ansatte blir stort sett rekruttert gjennom profesjonene samfunnsvitere, økonomer og jurister.
De fem riksrevisorene som er valgt av Stortinget for perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2013 er Jørgen Kosmo (Arbeiderpartiet; leder), Arve Lønnum (Fremskrittspartiet; nestleder), Annelise Høegh (Høyre), Per Jordal (Senterpartiet) og Synnøve Brenden (Arbeiderpartiet).
Ledere av Riksrevisorkollegiet [rediger]
- 1816–1821 : Marcus S. Lyng
- 1821–1827 : Frederik Motzfeldt
- 1827–1834 : Lauritz Nicolai Kraft
- 1827–1845 : Peter L. Stabel
- 1834–1846 : Søren Anton Wilhelm Sørenssen
- 1848–1854 : Johan D. Rye
- 1854–1881 : Daniel Kildal
- 1882–1883 : Peder Krabbe Gaarder
- 1883–1898 : Hagbard Berner
- 1898–1923 : Svend Borchmann Hersleb Vogt
- 1923–1925 : Tore Embretsen Aaen
- 1926–1949 : Hans T. H. Lütken
- 1949–1950 : Saamund Olsen Bergland
- 1950–1978 : Lars Breie
- 1978–1980 : Tor Oftedal
- 1981–1990 : Petter Furberg
- 1990–2005 : Bjarne Mørk Eidem
- 2005– : Jørgen Kosmo
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
- Riksrevisjonen
- lovdata.no LOV 2004-05-07 nr 21: Lov om Riksrevisjonen (rrevl.)
|
|||||||||||||||||
