Åmot
 |
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Artikkelen har fyldig omtale av valgresultat 2003, men ikke seinere |
| Åmot | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Hedmark | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Adm. senter | Rena | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
1 339,86 km² 1 305,7 km² 34,16 km² |
||||
| Befolkning | 4 414[a] | ||||
| Kommunenr | 0429 | ||||
| Målform | Bokmål | ||||
| Internettside | www.amot.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Espen André Kristiansen (Ap) (2011) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Åmot er en kommune i Østerdalen i Hedmark. Den grenser i nord til Rendalen, i øst til Trysil, i sør til Elverum, i sørvest til Løten, Hamar og Ringsaker, og i vest til Stor-Elvdal. Kommunen har fått navnet Åmot («åmøte») fordi de to elvene Glåma og Rena møtes her.[1] Åmot har 4 skoler: Åmot ungdomsskole og Rena Barneskole som ligger på kommunesenteret Rena samt Deset Oppvekstsenter og Osen Oppvekstsenter som ligger henholdsvis på Deset og Osen.
Innhold |
Geografi [rediger]
Klima [rediger]
Åmot har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
| Normaler for Rena (240 moh.)[2] | Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | År |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Temperaturnormal (°C) | −11,2 | −9,6 | −3,7 | 1,7 | 8,2 | 13,2 | 14,3 | 12,5 | 7,7 | 2,9 | −4,3 | −9,3 | 1,9 |
| Nedbør (mm) | 50 | 38 | 40 | 42 | 62 | 78 | 90 | 79 | 85 | 80 | 67 | 55 | 766 |
Det har (med enkelte avbrudd) blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Åmot fra 1873. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 34,0 grader 19. juni 1970 på Haugedalen målestasjon[2] og −41,9 grader 23. desember 1915 på Rena.[3]
Politikk [rediger]
Etter kommunevalget i 2003 har Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet samarbeidet. De fikk ni av de 17 kommunestyrerepresentantene, og dette har gitt Senterpartiet ordføreren og SV varaordføreren. Fra 1999 til 2003 var det Arbeiderpartiet og Høyre som hadde flest representanter, men disse fikk bare åtte representanter ved det siste valget.
Kommunevalget i 2003 [rediger]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 29,8 | +4,1 | 586 | +11 | 5 | −1 | Hans Petter Wahl Adolfsen Mona Strand |
| Senterpartiet | 23,7 | +1,5 | 467 | −130 | 4 | −2 | Ole Gustav Narud Helene S. Dambuen |
| Høyre | 19,1 | −2,9 | 377 | −130 | 3 | −2 | Olaf Ilsaas |
| Sosialistisk Venstreparti | 17,0 | +1,5 | 335 | −116 | 3 | −1 | Willy Olsen |
| Fremskrittspartiet | 10,4 | +0,3 | 204 | −22 | 2 | −0 | Roar Søberg |
| Valgdeltakelse/Total | 56,1 % | 1969 | 17 | 7 | |||
| Ordfører: Ole Gustav Narud (Sp) | Varaordfører: Willy Olsen (SV) | ||||||
Kultur [rediger]
Tusenårssted [rediger]
Kommunens tusenårssted er Nesvangen, ei slette hvor Renaelva og Glåma møtes, åmøtet. Åmøtet er opprinnelsen til navnet på kommunen. Det var et naturlig valg med bakgrunn i stedets betydning som trafikknutepunkt opp gjennom historien, med Pilegrimsskjæret som et viktig landemerke. Det er også mulig at vangen kan ha vært en samlingsplass og kultsted i førkristen tid, og er idag en samlingsplass for formelle og uformelle anledninger.
I tillegg til planting av tusenårstre på Nesvangen ble det gravet ned et metallskrin på Kulturminnedagen i 2000 som inneholdt blant annet kommuneplanen, aviser, mynter, tegninger fra barn på skolene og programmet fra 2000-årshelgen. Skrinet ble laget av Ragnar Pedersen og Yngve Halvorsens bilverksted på Rena Karton.
Det ble også plantet tusenårstrær ved Skysstasjonen på Rena og i hagen på Sans Souci som den gang huset Frivillighetssentralen på Rena. I tillegg ble det plantet tusenårstrær i tettstedene Osen og Deset.
Kjente åmotinger [rediger]
- Ole Hermandsen, politiker
- Tollef Kilde
- Vidar Sandbeck, forfatter
- Anne-Cath. Vestly, forfatter
Referanser [rediger]
Fotnoter [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||||||
