Frimureri
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.Frimureri er en virksomhet som foregår i såkalte frimurerloger, det vil si lokale sammenslutninger eller losjer som bygger på esoteriske læresystemer og der medlemmene innvies gjennom ritualer. De lokale losjene er organisert i ulike storlosjer. Kort fortalt kan det settes opp visse punkter som grunnleggende er like i (nesten) alle internasjonale frimurer systemer:
- Sammenslutning av voksne menn over en viss alder med god vandel og god økonomi.
- Arbeider sammen i en organisasjon som har en pyramidal struktur.
- Hvert medlem innvies gjennom ulike hemmelige ritualer som er nye for hver grad.
- Grunntanken i arbeidet er å bli bedre mennesker, ved å utvikle sin egen etikk og moral til det bedre.
- Samler inn store pengebeløp anonymt til nødlidene. Kapitalen gis videre til organisasjoner som Frelsesarmeen o.l., (hvor midlene forvaltes videre).
- Ledes nasjonalt av en Stormester og Det høye råd (eller tilsvarende).
- Bygger tradisjonelt på historisk grunn. (Selv om oppfatning av alder og opphav innad i organisasjonene varierer mye).
- Står tradisjonelt i motsetning til den katolske kirke, noe som udiskutabelt siden 1400-tallet absolutt er gjensidig.
- Arbeidsår fra september til mai.
- Anses tradisjonalt som en meget lukket organisajon. (De skandinaviske landene anses for å være av de som ovenfor samfunnet ellers er minst lukket).
- Anses tradisjonelt for å være "springbrett" i næringsliv m.m.
- Har i flere århundrer, internasjonalt, vært knyttet til eliten, adelen og kongehus.
Ingen internasjonal organisasjon styrer alle losjer. Det er imidlertid en del samarbeid over landegrensene, spesielt der losjene praktiserer det samme gradsystemet. Medlemmene instrueres gradvis i idealer av moralsk og metafysisk karakter gjennom en serie hemmelige ritualer. I de fleste grener av frimureriet har man en felles tro på et høyeste vesen. Frimureriet er en livslang skole - og gjennom ritualer, tjenestetiden innen de forskjellige gradene og Kabbala-teorien tar det i alt 21 år for å bli en 10.grads broder. Gjennomsnittsalderen ved opptak i Norge er i dag 45-47 år.
I det Det svenske Frimurersystem som praktiseres i Norge finnes det - 11 operative grader , og en tolvte administrativ grad som velges blant "brødrene", og består av Stormesteren i landslosjen.
Innhold |
[rediger] Rosslyns Chapel 1440-1484
Frimureriet er satt i sammenheng med Rosslyns Chapel i Midlothian nær Edinburgh i Skottland. Steinkirken er tilegnet St.Matteus, og ble bygget i 1440 av William Sinclair (* 1410; † 1484), 1. Jarl av Caithness og Baron av Rosslyn. Byggingen startet i 1446 da kirken offisielt ble grunnlagt, og ble avsluttet i 1484, et år etter William Sinclair's bortgang. Sinclair skal være begravet her. Kapellet er egentlig en av fire vinger i en påbegynt korskirke, en av få som overlevde reformasjonen i Skottland. Kapellet er meget rikt utsmykket og en del av begrepene som brukes om interiøret er hentet fra frimureriske begreper. Under viktoriatiden (1800-tallet) ble det reist et tilbygg som i dag fungerer som entre inn til selve kapellet. Inngangen til den sangnomsuste krypten som skal ligge under kapellet er aldri blitt funnet. [The Genealogie of the Saintclaires of Rosslyn 0 902324 63 2]
Familien Sinclair nedstammer fra Normanniske konger fra Pont d'Evequeder Normandie i Frankrike og er ofte satt i sammenheng med Tempelridderne.
 Lærlingesøylen |
 Okkulte symboler i Roslyn |
[rediger] Frimurerlosjer grunnlagt i Skottland 1599-1712
Arkiver i Skottland dokumenterer opprettelsen av minst 25 frimurerlosjer mellom 1599 og 1712:
- Aitchison’s Haven, 9. januar 1599 (1. Charter (1600-1601) av St Clair)
- Edinburgh, 31. juli 1599 (2. Charter (1627-1628) av St Clair)
- St Andrews, 27. november 1599 (1. (1600-1601) og 2. (1627-1628) Charter av St Clair)
- Kilwinning, Ayrshire, 28. desember 1599
- Stirling, 28. desember 1599 (2. Charter (1627-1628) av St Clair)
- Haddington, 1599 (1. Charter (1600-1601) av St Clair)
- Dunfermline, 1600-1601 (1. (1600-1601) og 2. (1627-1628) Charter av St Clair)
- Glasgow, 31. desember 1613 (2. Charter (1627-1628) av St Clair)
- Dundee, 1627-1628 (2. Charter (1627-1628) av St Clair)
- Linlithgow, 2. mars 1654
- Scone (Perth), 24. desember 1658
- Aberdeen, 1670 ?
- Melrose, 28. desember 1674
- Canongate Kilwinning, 20. desember 1677
- Inverness, 27. desember 1678
- Dumfries, 20. mai 1687
- Canongate and Leith, Leith and Canongate, 29. mai 1688
- Kirkcudbright, ca 1691 ?
- Hamilton, 25. mars, 1695
- Dunblane, April 1695
- Kelso, 2. juni 1701
- Haughfoot, 22. desember 1702
- Banff, 1703
- Kilmolymock (Elgin), 27. desember 1704
- Edinburgh Journeymen, 1707-1712
Det er grunn til å anta at det fantes flere frimurerlosjer i Skottland i denne perioden.
[rediger] Første (1598) og andre (1599) Statutt av William Schaw
Utdypende artikkel: Frimurer-statuttene til William Schaw
Frimurerlosjer eksisterte i Skottland i 1590. Av ukjente årsaker oppstod det indre uenigheter der William Schaw utstedet to statutter, og prøvde å få støtte fra Kong Jakob VI av Skottland i å rettsforfølge og forby frimurerlosjer tilhørende «den andre side». Motparten bestod blant annet av losje St. Mary's Chapel og losjen hvor Patrick Copland av Udoch var stormester i 1590.
[rediger] Den Engelske Storlosje 1717
Det moderne frimureriet oppstod da fire losjer i London dannet den Engelske Storlosje den 24. juni 1717:
- The Apple Tree Tavern (Eple-treets gjestgiveri), Charles Street
- The Goose & Gridiron Ale-house (Gåsens og stekeristens pub), St. Paul katedralens kirkegård
- Crown Ale House (Kronens pub), nær Drury Street
- The Rummer & Grapes Tavern, Channel Row, Westminster
Innvielsesfesten ble holdt ved Goose & Gridiron i nærheten av St. Paul katedralen. Anthony Sayer (* ca 1672, † 1741 eller 1742) presiderte over festen som Stormester, og storlosjen overtok våpenskjoldet som ble tildelt London-selskapet av Frimurere i 1473. Den 24. juni eller Sankthans er idag tilegnet Johannes døperen. I den Julianske kalender er det dagen for sommersolverv som ble feiret av før-kristne mysteriereligioner.
Flertallet av storlosjens første Stormestre var skotske. I 1723 ble storlosjens Konstitusjon skrevet av den presbyterianske presten James Anderson. Anderson ble født i Aberdeen, Skottland, der faren var stormester av en Aberdeen-losje.
Kanskje var den Engelske Storlosje et resultat av det skotske Jakobittiske opprør i 1715. Vel vitende om at frimureriet ble bragt til England av Jakob I av Skottland, kan opprøret ha utløst nervøsitet blant Londons frimurere, som ble tvunget til å benekte sin skotske opprinnelse, skjule deres historie og strategisk skape en ny institusjon, en storlosje, som var alliert med kongen av Hannover.
[rediger] En rivaliserende Engelsk Storlosje 1751
Den 17. juli 1751 samlet representanter for fem losjer seg i Turk's Head Tavern, i Greek Street, Soho, London og opprettet «Det Aller Eldste og Ærværdige Samfunn av Frie og Anerkjente Murere» (The Most Ancient and Honourable Society of Free and Accepted Masons). Storlosjen bestod først og fremst av irske frimurere som bodde og arbeidet i London: 72 av de 100 første navnene på medlemslisten var fra Irland. Skismet varte frem til 1813, da den slo seg sammen til Englands forente storlosje.
[rediger] Grand Orient 1733
De første frimurerlosjer i Frankrike ble etablert mellom 1726 og 1730, blant annet i Bordeaux og Dunkerque.
Storlosjen i Frankrike (Grand Orient) var den første som opptok kvinner som medlemmer. Etter opprettelsen av Adopsjonens Rite i 1774 ble det utstedt edikter som anerkjente kvinner. Hertuginnen av Bourbon ble første Grand Mistress av Frankrike. Grand Orient utviklet også prinsippet om Laïcité - adskillelse av kirke og stat og fraværet av religiøs innblanding i politikk. I 1877 tillot den personer uten tro på et Høyere Vesen (Gud) som medlemmer. I tillegg var Grand Orient den første til å anerkjenne høygrads-systemer. Grand Orient ble ikke anerkjent av Den Engelske Landslosje. Dette skismet har vart frem til idag. Napoleon III ble Stormester av Grand Orient, og utnevnte prins Lucien Marat og senere Marshal Magnan til å lede losjene i Frankrike. Frimurerlosjene spilte en viktig rolle i den franske revolusjon i 1789 og seinere.
[rediger] Den videre historie
I løpet av få årtier spredte virksomheten seg til alle deler av Europa og de europeisk koloniene. De lukkede frimurerlosjene ble mistenkt for å være arnesteder for politiske konspirasjoner. Spesielt den italienske P2-losjen (Propaganda Due) har vært omstridt. Sistnevnte var knyttet til den italienske mafiaen og involvert i svindel av blant annet Vatikanbanken på 1990-tallet. Mange losjer hevder at frimureriet stammer fra middelalderens Tempelridderorden. Da tempelridderne først på 1300-tallet ble undertrykt i Frankrike og andre steder på kontinentet, skal ordenens hemmelige tradisjoner ha blitt videreført av tempelriddere som flyktet til Skottland. En tradisjon sier dessuten at frimureriet har røtter tilbake til oldtidens mysteriesamfunn og urkristendommens brorskap,
[rediger] Symbolikk
Gjennom innvielsene blir medlemmene instruert i et symbolsk kunnskapssystem. Murerfagets verktøy brukes som symboler - den rette vinkel og loddsnora betegner rettskaffen oppførsel, mens en utilhugget stein representerer det uforedlede mennesket og en tilhogd, kubisk byggestein det fullkomne mennesket.
Gud betegnes som Den Trefold Store Byggmester. Kandidaten får høre beretningen om hvordan byggmesteren Hiram Abiff ble drept under arbeidet med å bygge Kong Salomos Tempel i Jerusalem. Babels tårn. De tilhørende håndgrep, ord og løsen og spesielle positurer bidrar dels til å forsterke ritualet i losjen og dels til at frimurere kan gjenkjenne hverandre utenfor losjene. Gjennom historien har de brukt kileskrift. Frimureriets symbolsystemer har inspirert mange kunstverk, blant annet Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, der et hovedtema er hvordan den maskuline mystikk seirer over den kvinnelige.
[rediger] Ritualer
Frimureriet er en lukket, rituell sammenslutning. For å bli medlem må man gjennomgå en innvielse.
Grunnlaget, som alle frimurersammenslutninger praktiserer, er de tre grunnleggende gradene som er forholdsvis like under de aller fleste retningene. Lærling, svenn og mester, Disse tre utgjør «Det blå frimureri» eller Johannes-gradene. Dvs. første, andre og tredje grad. Utover dette tilkommer det en lang rekke tilleggsgrader, mellomgrader og høygrader. Antall grader varierer etter system. I Det svenske systemet er det tilsammen 12 og i AASR (Accepted Scottish Rite of Freemasonry), praktiseres det 33. I Misraim Rite-systemet er det 99 grader og i Det engelske system er de tre gradene beholdt som de eneste. De ulike systemene (fra 7. grad i Norge) kalles gjerne høygradssystemer. Frimureriet i Norge praktiserer «Det svenske system», og omfatter 12 grader. Karl II (født 7. oktober 1748, død 5. februar 1818), i Sveriges kongerekke Karl XIII, av fyrstehuset Holstein-Gottorp, var konge av Sverige fra 1809 og Norges konge fra 1814 frem til sin død i 1818. Han var Det svenske systems far. Han tilpasset ritualsystemet til Svenske forhold. Hertugen reiste i 1798-1800 til Wien og Praha hvor han besøkte loger og fikk lov til å leste i arkivene deres og ta kopi av spørsmålsbøkene som han tok med hjem til Sverige. Han tilpasset lover og administrative bestemmelser etter lokale forhold. Han fastsatte hvordan gradene skulle være, hvordan de ulike salene skulle innredes og utsmykkes. Han fullførte arbidet i 1801 men redigerte det flere ganger før sin død. Andre utbredte gradsystem er. AASR. (Accepted Scottish Rite of Freemasonry). (Må ikke forveksles med Skottland). Scottish grad systemet med 33 grader. Albert Pike er påstått å ha mest ansvar for utbredelsen av «Scottish Rite». Han fikk selv alle gradene. Med gradene av perfeksjonisme. The Rite of the Royal Secret. Ingår i Scotch gradene, bestående av 25 grader. Og York gradsystemet som består av 10 grader. Med "Royal Arch"-grader. Og Blue Lodge som består av tre grader som er grunnleggende for alt annet frimureri: Lærling, svenn, og Mester, alternativt med "St. Johannes benevnt fremfor gradsnavnene. En frimurer kan selv velge hvilket høygradssystem han vil gå inn i etter å ha fullført de tre første gradene. Det finnes også en mulighet for å bytte høygradssystem og fullføre i et annet system så lenge det hører til de legitime systemen som er godkjent internasjonalt.
Mange ulike organisasjoner har utviklet ritualer som bygger på frimureriet. Dette gjelder en rekke «vennskapelige samfunn», som Lions Clubs International og Rotary, og dessuten flere avholdsorganisasjoner som IOGT (International Order of Good Templars) og Tempelridderordenen, Ordo Templi Orientis, Odd Fellow, Rosenkorsordenen A.M.O.R.C., Mariaordenen, Ordenen Riddere av det hvite kors og Druidordenen, Le Droit Humain er en av flere andre losjer med ritualer som kan likne på det vi finner i Det svenske Frimurersystem som brukes i de Nordiske land, Norge, Sverige, Island, Danmark og Finland. I Danmark og Finland har de to Storloger" dvs. at de har tillatt flere ulike høygradssystemer i landet. I tillegg er Det svenske Frimurersystem godt utbredt i Tyskland, i likhet med Danmark og Finnland finnes det flere Storloger/Landsloger
Flere okkulte og magiske sammenslutninger anvender også liknede ritualer som frimureriet, og noen av disse tar bare opp frimurere som medlemmer.
[rediger] Losjer
I motsetning til hva folk flest tror møtes ikke frimurerene i en loge, de møtes som en loge (på samme måte som kristne møtes som en menighet). I samme by kan det være flere loger som normalt benytter de samme lokalene, på ulike dager. Lokale loger er alltid underordnet overordnede gradsloger. I Norge, hvor det arbeides etter Det svenske systemet, er rangstigen slik: Johannes loger, Andreas loger, Kapitelloger/Stewardsloger/Landslogen. Johannesgradene er fra første til tredje grad, Andreasgradene er fjerde til sjette og Kapittel, eller Stewards-gradene er fra syvende til tiende.
[rediger] Medlemskap
Mens frimureriet i Norge bare aksepterer kristne menn som medlemmer, er det ulik praksis i andre losjesystemer. De fleste losjer i verden aksepterer menn fra ulike religioner, så som kristne, jøder, muslimer, buddhister, osv. Dette kan variere noe fra land til land og system til system, avhengig av hvilken gren av frimureriet logen er underlagt.
Enkelte losjer tar inn ateister, men de fleste krever at man må tro på "et høyeste vesen". I "Det Svenske Systemet" er det en forutsetning at man er kristen.
For å være en aktuell som kandidat til å bli frimurer i Norge må man:
- Være mann (kvinnelosjer som Mariaordenen eksisterer også).
- Tro på "et høyeste vesen".
- Minimum ha nådd aldersgrensen som er 25 år. (gjennomsnittet i Norge ved opptak er 45 år).
- Ha en ordnet økonomi.
- Være ustraffet.
- Være frisk.
- Ha en god moral.
- Være fri (ikke slave).
- Av egen fri vilje søke medlemskap gjennom to personer som er medlemmer med tredje grad eller høyere.
Diskusjon om betente religiøse- og politiske saker i logen er i Norge strengt forbudt.
[rediger] Kritikk mot frimureriet
Frimureriet har vært kontroversielt gjennom hele sin historie. Katolsk kirkerett forbyr katolikker å være medlem i frimurerlosjer, og frimurere har i utgangspunktet forbud mot å bli katolikk eller motta katolske ordener. Det finnes unntak begge veier som må godkjennes skriftlig av Paven/Stormesteren. Det finnes også andre kirkesamfunn som tar avstand fra frimureriet.
I kommunistiske og fascistiske stater har frimureriet vært forbudt og medlemmene forfulgt, historisk på lik linje med jøder og homofile.
Mange har også vært kritiske til frimueriets lukkede organisasjonsform, som historisk har forhindret innsyn, ekstern kontroll og "siling" av søkende menn.
Mens frimureriet særlig i katolske land har vært ansett som samfunnsnedbrytende, har det i protestantiske land utviklet seg til et ledd i overklassens selskapskultur. Kritikere legger vekt på at medlemmene ofte er eldre, veletablerte menn, med viktige posisjoner i samfunnet som dommere, leger, prester og bedriftsledere. Dette er imidlertid ikke helt korrekt. Medlemmene bekler alle stillinger og posisjoner på alle nivåer i samfunnet, fra håndverkere og lærere til selgere og bedriftsledere. Det påstås derimot at jo høyere man kommer på den sosiale rangstigen, desto flere frimurere fins det.
Frimurerordnene har blitt kritisert for å være et hemmelig nettverk hvor medlemmene skal hjelpe hverandre. Faktum er derimot at Den norske Frimurerordenen har lover som "forbyr medlemmer å henvise til sitt medlemskap med den hensikt å oppnå fordeler foran andre."
I England var det i 1999 en stor avissak rundt flere av dommerne i Høyesterett som ikke ville fortelle hvem som var medlemmer av de forskjellige ordnene. Det ble konkludert med at det var et demokratisk problem.
Da Kjell Magne Bondeviks 2. regjering kom til makten i 2001, med Svein Ludvigsen som fiskeriminister, ble mediekjøret til slutt så stort at han besluttet seg for å midlertidig å tre ut av Ordenen, Det ble presisert fra Statsminister Bondeviks side; at han ikke hadde gitt Ludvigsen et ultimatum slik det ble spekulert over i pressen. Også tidligere NRK-sjef, fra september 2009 NHO-leder, John Gordon Bernander har blitt kritisert for sitt medlemskap.
[rediger] Konrad Lehrich
Så lenge det har eksistert frimureri/frimurere har det også vært kritikere. Konrad Lehrich er en av de mest berømte. Han ble tatt opp som frimurer da han var 23 år i 1922 i Wien, Østerrike. Han var meget engasjert og steg raskt i gradene. Det ble sagt at han hadde naturlige forutsetninger for å nå langt innen logen. Noe han også gjorde. Etter å ha fullført Johannes-gradene ble han opptatt i AARS, bedre kjent som 33-graders systemet eller "Scottish Rite". Han ble innviet i 33. grad i motsetning til de fleste som ikke kommer lenger enn til 30. Han endte opp i Det Høye Råd, i Østerrike, som sammen med Stormesteren er de som leder hele systemet nasjonalt. Etter å ha innehatt en av de aller høyeste funksjonene i en av Wiens Landslogen ble han "styremdlem" i Den Allmenne Frimurerliga i Basel, Tyskland og øverste leder for høygradslogen Voltaire. Lehrich hadde med andre ord særdeles god innsikt i alle spørsmål innen frimureriet. Det kom defor som en stor overraskelse at Lehrich etter ti år plutselig meldte seg ut, brøt alle taushetsplikter, løfter og eder han hadde avlagt om å ikke røpe noe av det som skjedde innenfor logen ute i den alminnelige verden. Han offentliggjorde alt i boken "Der Tempel der Freimaurer". Her går han grunndig inn på alle synsvikler; hvorfor han ble betatt, ble medlem, nedla stor interesse i arbeidet osv.
[rediger] Frimureriet i Norge
Utdypende artikkel: Den Norske Frimurerorden
Den første Frimurerlogen i Norge var «St. Olai Loge». Mange loger i Den Norske Store Landsloge har «St. Olai Loge» som moder-loge. I 1780 skiftet den navn til «St. Olaus til den hvide Leopard».
«St. Olaus t.d.h. Leopard» ble grunnlagt 24. juni (St. Hansdag) 1749 i Christiania av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. «St. Olaus t.d.h. Leopard» er en avlegger av den danske logen «St. Martin», og var frem til 1818 underlagt Logedirektoriet i København. Før 1818 praktiserte «St. Olaus til den hvide Leopard» høygrads-systemene «Den Strikte Observans» og «Det Rektifiserte System». I 1818 ble logen underlagt Den Svenske Store Landslogen da «det Svenske system» ble innført.1818.
[rediger] Den Norske Store Landsloge (1891)
«Den X Frimurerprovins» ble opprettet i 1891 (fra 1937 «Den Norske Frimurerorden»), bestående av fire St. Johannesloger, én St. Andreas loge og en Stewards-loge.
| Navn | Grunnlagt | Sted |
|---|---|---|
| St. Johannesloge nr. 1 St. Olaus til den hvide Leopard |
|
|
| St. Johannesloge nr. 2 Oscar til de syv Bjerge (oppkalt etter daværende stormester Kong Oscar II) |
|
|
| St. Johannesloge nr. 3 Gustaf til den ledende Stjærne (oppkalt etter kronprins Carl Gustaf av Sverige) |
|
|
| St. Johannesloge nr. 4 Nordlyset |
|
|
| St. Andreasloge nr. 1 Oscar til den flammende Stjerne |
|
|
| Den Norske Store Landsloge (Stewardsloge nr. 1 av første orden 1856–1870) Provincial-loge 1870–1891 |
|
|
[rediger] Det Norske Frimureriet idag
Den Norske Frimurerorden består i dag av 115 loger. 63 av disse er St. Johannesloger, 18 er St. Andreasloger, 7 Stewardsloger, 3 Provincialloger, Den Norske Store Landsloge og én forskningsloge). Ordenen har i 2009 i underkant av 20.000 medlemmer. "Det svenske system", som praktiseres i Norge, resten av Norden og Tyskland, har en tydelig kristen profil i motsetning til de fleste andre retningene som er mer eller mindre religionsuavhengige. Medlemslistene i Norge, i motsetning til de fleste andre steder i verden, blir årlig publisert i (Frimurer-) matrikkelen, som sammen med (frimurer-) lovene regnes som offentlige dokumenter som er tilgjengelige for alle. Disse kan kjøpes ved henvendelse til Ordenens sekretariat i Oslo og andre steder i landet hvor det finnes en frimurerloge. De offentliggjøres også ved distribusjon til de fleste folkebiblioteker. Det arbeides for tiden med å gjøre matrikkelen og ordenens lover tilgjengelig på Ordenens hjemmeside på internett for søk og oppslag.
Den første norske stormesteren var Lege Johan Gottfried Conradi (1905). Under unionen med Sverige var den svensk-norske kongen ordenens stormester. Conradi overtok etter Oscar II i 1905. I annen halvdel av det 20. århundre var Bernhard Paus den mest betydelige stormester. Nåværende stormester er Ivar A. Skar, som ble valgt høsten 2005.
[rediger] Se også
[rediger] Litteraturhenvisninger
- David Stevenson: The Origins of Freemasonry - Scotlands century, 1590 - 1710, Cambridge University Press, 28. september 1990, ISBN 0-521-39654-9, ISBN 978-0521396547, 2. utgave 1998
- W Fraser: Memorials of the Montgomeries, earls of Eglington, 2 bind, Edinburgh, 1859
- The Earl of Rosslyn: Rosslyn Chapel, Rosslyn Chapel Trust, 1997
- Robert L. D. Cooper: An Account of the Chapel of Roslin, Grand Lodge of Scotland, 2000, ISBN 0-902324-61-6.
- Robert L. D. Cooper: Genealogie of the Sainteclaires of Rosslyn, Grand Lodge of Scotland, 2002, ISBN 0-902324-63-2.
- Robert L. D. Cooper: The Illustrated Guide to Rosslyn Chapel, Masonic Publishing Co., 2003, ISBN 0-9544268-1-9.
- W. Kirk MacNulty: "Frimureri. Historie, ritualer og mysterier", Orion Forlag, 2. opplag 2006 (Norsk oversettelse)
[rediger] Eksterne lenker
- Den Danske Frimurerorden
- Den norske frimurerorden
- United Grand Lodge of England
- Informasjon om frimureriets historie og symbolikk
- Verdens største frimurerlink
- Freemasonry.fm
 |
Commons: Kategori:Freemasonry – bilder, video eller lyd |
