Frimureri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Passer og vinkelhake symboliserer frimureriets tradisjonelle arbeid. «G» står for geometri.

Frimureri er en virksomhet som foregår i frimurerlosjer, det vil si lokale sammenslutninger eller losjer som bygger på esoteriske læresystemer der medlemmene innvies gjennom ritualer. De lokale losjene er organisert i ulike storlosjer. Kort fortalt kan det settes opp visse punkter som grunnleggende er like i (nesten) alle internasjonale frimurersystemer:

  • Sammenslutning av voksne menn med god vandel og økonomi. (lignende organisasjoner eksisterer også for kvinner)
  • Arbeider sammen i en organisasjon som har en pyramidal struktur.
  • Hvert medlem innvies. Man deltar så på møter og seremonier og blir en del av broderskapet. Etterhvert får man mulighet til å stige i gradene. Alle seremonier og dets innhold og formål er hemmelige, slik at opptak i en ny grad innebærer en opplevelse som er ukjent på forhånd.
  • Grunntanken i arbeidet er å bli bedre mennesker, ved å utvikle sin egen etikk og moral til det bedre.
  • Samler inn store pengebeløp anonymt til nødlidende. Midlene gis videre til organisasjoner som Frelsesarmeen o.l., som forvalter midlene videre.
  • Ledes nasjonalt av en Stormester og Det høye råd. Hver enkelt losje ledes av en Ordførende Mester som høyeste leder under stormesteren.
  • Bygger tradisjonelt på historisk grunn (selv om oppfatning av alder og opphav innad i organisasjonene varierer mye).
  • Står i motsetningsforhold til den katolske kirke, noe som siden 1400-tallet er gjensidig (Den Norske Frimurerorden har ikke noe imot den katolske kirke, og har mange katolske medlemmer)[trenger referanse].
  • Det er en esoterisk organisasjon med hensyn til ritualene. I Norge og de andre nordiske land publiseres årlig en oversikt – matrikkel over medlemmene, med oversikt over alle losjene med årets møtedatoer og andre opplysninger om Frimurerlosjen. (De skandinaviske landene anses å praktisere større åpenhet overfor samfunnet enn øvrige losjer i Europa.)
  • Det spekuleres i om medlemskap benyttes som "springbrett" i næringsliv m.m. Frimurerordenens lover forbyr medlemmene å favorisere hverandre eller å henvise til sitt medlemskap for å oppnå fordeler ("Annet Kapitel – En frimurers plikter mot Ordenen – §20: Ingen frimurer må benytte seg av sin stilling i Ordenen til å søke å skaffe seg personlig fordel eller ved å henvise til broderskapet for å oppnå en begunstigelse, likesom ingen frimurer urettmessig må begunstige en annen frimurer.")
  • Historisk har frimureriet i flere århundrer vært assosiert med overklassen, eliten, adelen og kongehusene.

Ingen internasjonal organisasjon styrer alle losjer. Det er imidlertid en del samarbeid over landegrensene, spesielt der losjene praktiserer det samme gradssystemet. Frimurere kan få et frimurerpass slik at de kan besøke samarbeidende losjer i andre land. Medlemmene instrueres gradvis i idealer av moralsk og metafysisk karakter gjennom en serie hemmelige ritualer. I de fleste grener av frimureriet har man en felles tro på et høyeste vesen. Frimureriet er en livslang skole – og i Norge, som praktiserer det svenske system, utgjør "normert" tjenestetid i de forskjellige gradene tilsammen 20 år for å bli en 10. grads broder. Gjennomsnittsalderen ved opptak i Norge er per i dag 35-45 år.

I det Det svenske Frimurersystem, som praktiseres i Norge, finnes det 10 operative grader, en administrativ 11. grad og en 12. grad som tildeles den til enhver tid valgte Stormester i Ordenen.

Rosslyn-kapellet 1446-1484[rediger | rediger kilde]

Rosslyn Chapel.

Frimureriets opprinnelse er satt i sammenheng med Rosslyn-kapellet i Midlothian nær Edinburgh i Skottland. Steinkirken er tilegnet St.Matteus, og ble bygget av William Sinclair (* 1410; † 1484), 1. jarl av Caithness og baron av Rosslyn. Byggingen startet i 1446, da kirken offisielt ble grunnlagt, og ble avsluttet i 1484, da taket ble satt på. William Sinclair skal være begravet her, men steinkisten er av nyere dato.

Kapellet er egentlig en av fire fløyer i en påbegynt korskirke, en av få som overlevde reformasjonen i Skottland. Kapellet er meget rikt utsmykket, med vanlige kirkelige motiver. Under Viktoriatiden (på 1800-tallet) ble det reist et tilbygg som i dag fungerer som inngang til selve kapellet. Krypten under kapellet fungerer som gravkapell for Sinclairfamilien. Det er gjort vitenskaplige undersøkelser for å finne andre underjordiske rom, men ingen har blitt funnet.[1] [The Genealogie of the Saintclaires of Rosslyn 0 902324 63 2]

Familien Sinclair nedstammer fra normanniske konger fra Pont d'Evequeder Normandie i Frankrike og er ofte satt i sammenheng med Tempelridderne.

Frimurerlosjer grunnlagt i Skottland 1599-1712[rediger | rediger kilde]

Arkiver i Skottland dokumenterer opprettelsen av minst 25 frimurerlosjer mellom 1599 og 1712:

  • Aitchison’s Haven, 9. januar 1599 (1. Charter (16001601) av St Clair)
  • Edinburgh, 31. juli 1599 (2. Charter (16271628) av St Clair)
  • St Andrews, 27. november 1599 (1. 16001601 og 2. 16271628 charter av St Clair)
  • Kilwinning, Ayrshire, 28. desember 1599
  • Stirling, 28. desember 1599 (2. Charter (16271628) av St Clair)
  • Haddington, 1599 (1. Charter (16001601) av St Clair)
  • Dunfermline, 16001628 (Første (1600–1601) og andre (1627–1628) Charter av St Clair)
  • Glasgow, 31. desember 1613 (2. Charter (16271628) av St Clair)
  • Dundee, 16271628 (2. Charter (16271628) av St Clair)
  • Linlithgow, 2. mars 1654
  • Scone (Perth), 24. desember 1658
  • Aberdeen, 1670 ?
  • Melrose, 28. desember 1674
  • Canongate Kilwinning, 20. desember 1677
  • Inverness, 27. desember 1678
  • Dumfries, 20. mai 1687
  • Canongate and Leith, Leith and Canongate, 29. mai 1688
  • Kirkcudbright, ca. 1691 ?
  • Hamilton, 25. mars, 1695
  • Dunblane, april 1695
  • Kelso, 2. juni 1701
  • Haughfoot, 22. desember 1702
  • Banff, 1703
  • Kilmolymock (Elgin), 27. desember 1704
  • Edinburgh Journeymen, 17071712

Det er grunn til å anta at det fantes flere frimurerlosjer i Skottland i denne perioden.

Første (1598) og andre (1599) Statutt av William Schaw[rediger | rediger kilde]

William Schaws første statutt (1598)

Frimurerlosjer eksisterte i Skottland i 1590. Av ukjente årsaker oppstod det indre uenigheter der William Schaw utstedet to statutter, og prøvde å få støtte fra Kong Jakob VI av Skottland i å rettsforfølge og forby frimurerlosjer tilhørende «den andre side». Motparten bestod blant annet av losjen St. Mary's Chapel og losjen der Patrick Copland av Udoch var stormester i 1590.

Den Engelske Storlosje 1717[rediger | rediger kilde]

Puben Goose & Gridiron

Det moderne frimureriet oppstod da fire losjer i London dannet den Engelske Storlosje den 24. juni 1717:

Stiftelsesmøtet ble holdt ved Goose & Gridiron i nærheten av St. Paul-katedralen. Anthony Sayer (* ca. 1672, † 1741 eller 1742) fungerte som Stormester, og storlosjen overtok våpenskjoldet som ble tildelt London-selskapet av Frimurere i 1473. Den 24. juni eller Sankthans er i dag tilegnet Johannes døperen. I den Julianske kalender er det dagen for sommersolverv som ble feiret av før-kristne mysteriereligioner.

Konstitusjonen til James Anderson (1723)

Flertallet av storlosjens første Stormestre var skotske. I 1723 ble storlosjens Konstitusjon skrevet av den presbyterianske presten James Anderson. Anderson ble født i Aberdeen, Skottland, der faren var stormester i en Aberdeen-losje.

Kanskje var den Engelske Storlosje et resultat av det skotske Jakobittiske opprør i 1715. Siden de var vel vitende om at frimureriet ble bragt til England av Jakob I av Skottland, kan opprøret ha utløst nervøsitet blant Londons frimurere, som ble tvunget til å benekte sin skotske opprinnelse, skjule sin historie og strategisk skape en ny institusjon, en storlosje som var alliert med kongen av Hannover.

En rivaliserende engelsk Storlosje 1751[rediger | rediger kilde]

Den 17. juli 1751 samlet representanter for fem losjer seg i Turk's Head Tavern, i Greek Street, Soho, London og opprettet «Det Aller Eldste og Ærværdige Samfunn av Frie og Anerkjente Murere» (The Most Ancient and Honourable Society of Free and Accepted Masons). Storlosjen bestod først og fremst av irske frimurere som bodde og arbeidet i London: 72 av de 100 første navnene på medlemslisten var fra Irland. Skismet varte frem til 1813, da de slo seg sammen til Englands forente storlosje.

Grand Orient 1733[rediger | rediger kilde]

Marianne maçonnique
Losje Bonaparte 1810

De første frimurerlosjene i Frankrike ble etablert mellom 1726 og 1730, blant annet i Bordeaux og Dunkerque.

Storlosjen i Frankrike (Grand Orient) var den første som opptok kvinner som medlemmer. Etter opprettelsen av Adopsjonens Rite i 1774 ble det utstedt edikter som anerkjente kvinner. Hertuginnen av Bourbon ble første Grand Mistress av Frankrike. Grand Orient utviklet også prinsippet om Laïcité – adskillelse av kirke og stat og fraværet av religiøs innblanding i politikk. I 1877 tillot losjen personer uten tro på et Høyere Vesen (Gud) som medlemmer. I tillegg var Grand Orient den første til å anerkjenne høygrads-systemer. Grand Orient ble ikke anerkjent av Den Engelske Landslosje. Dette skismet har vart frem til i dag. Napoleon III ble Stormester av Grand Orient, og utnevnte prins Lucien Marat og senere Marshal Magnan til å lede losjene i Frankrike. Frimurerlosjene spilte en viktig rolle i den franske revolusjon i 1789 og seinere.

Den videre historie[rediger | rediger kilde]

I løpet av få årtier spredte virksomheten seg til alle deler av Europa og de europeiske koloniene. De lukkede frimurerlosjene ble mistenkt for å være arnesteder for politiske konspirasjoner. Spesielt den italienske P2-losjen (Propaganda Due) har vært omstridt. Sistnevnte var knyttet til den italienske mafiaen og involvert i svindel av blant annet Vatikanbanken1990-tallet. Mange losjer hevder at frimureriet stammer fra middelalderens Tempelridderorden. Da tempelridderne først på 1300-tallet ble undertrykt i Frankrike og andre steder på kontinentet, skal ordenens hemmelige tradisjoner ha blitt videreført av tempelriddere som flyktet til Skottland. Kildegrunnlaget for påstandene er imidlertid dårlige.[1] En tradisjon sier dessuten at frimureriet har røtter tilbake til oldtidens mysteriesamfunn og urkristendommens brorskap. Dette er også dårlig dokumentert.

Symbolikk[rediger | rediger kilde]

Gjennom innvielsene blir medlemmene instruert i et symbolsk kunnskapssystem. Murerfagets verktøy brukes som symboler – den rette vinkel og loddsnora betegner rettskaffen oppførsel, mens en utilhugget stein representerer det uforedlede mennesket og en tilhogd, kubisk byggestein det fullkomne mennesket.

Gud betegnes som Den Trefold Store Byggmester. Kandidaten får høre beretningen om hvordan byggmesteren Hiram Abiff ble drept under arbeidet med å bygge Kong Salomos Tempel i Jerusalem. De tilhørende håndgrep, ord og løsen og spesielle positurer bidrar dels til å forsterke ritualet i losjen og dels til at frimurere kan gjenkjenne hverandre utenfor losjene. Frimureriets symbolsystemer har inspirert mange kunstverk, blant annet Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, der et hovedtema er hvordan den maskuline mystikk seirer over den kvinnelige.[trenger referanse]

Ritualer[rediger | rediger kilde]

Frimureriet er en lukket, rituell sammenslutning. For å bli medlem må man gjennomgå en innvielse.

Grunnlaget, som alle frimurersammenslutninger praktiserer, er de tre grunnleggende gradene som er forholdsvis like under de aller fleste retningene: lærling, svenn og mester, Disse tre utgjør «Det blå frimureri» eller Johannes-gradene, dvs. første, andre og tredje grad. Utover dette tilkommer det en lang rekke tilleggsgrader, mellomgrader og høygrader. Antall grader varierer etter system. I det svenske systemet er det til sammen 10 rituelle og to administrative grader, og i AASR (Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry), praktiseres det 33. I Misraim Rite-systemet er det 99 grader og i Det engelske system er de tre første gradene beholdt som de eneste. De ulike systemene som har grader utover de tre første kalles gjerne høygradssystemer (fra 7. grad i Norge). Frimureriet i Norge praktiserer «Det svenske system». Hertug Carl af Södermansland (født 7. oktober 1748, død 5. februar 1818), i Sveriges kongerekke Karl XIII, av fyrstehuset Holstein-Gottorp, var konge av Sverige fra 1809 og Norges konge fra 1814 frem til sin død i 1818. Han regnes som det svenske systemets far, og var den som tilpasset ritualsystemet til svenske forhold. Hertugen reiste i 1798-1800 til Wien og Praha, der han besøkte losjer og fikk lov til å lese i arkivene deres og ta kopi av spørsmålsbøkene, som han tok med hjem til Sverige. Han tilpasset lover og administrative bestemmelser etter lokale forhold, fastsatte hvordan gradene skulle være, og hvordan de ulike salene skulle innredes og utsmykkes. Han fullførte arbeidet i 1801, men redigerte det flere ganger før sin død. Andre utbredte gradssystemer er som nevnt over The Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry) med 33 grader, og York Rite eller American Rite, som består av 10 grader organisert i tre forskjellige skifter, ikke ulikt det svenske system. En hovedforskjell er at i disse systemene kan en frimurer selv velge hvilket høygradssystem han vil gå inn i etter å ha fullført de tre første gradene. Det finnes også en mulighet for å bytte høygradssystem og fullføre i et annet system, så lenge det hører til de legitime systemene som er godkjent av gradssystemet, mens det i det svenske system er en ubrutt sammenheng fra første til tiende grad.

Mange ulike organisasjoner har utviklet ritualer som bygger på frimureriet. Dette gjelder en rekke «vennskapelige samfunn», som Lions Clubs International og Rotary, og dessuten flere avholdsorganisasjoner som IOGT (International Order of Good Templars) og Tempelridderordenen, Ordo Templi Orientis, Odd Fellow, Rosenkorsordenen A.M.O.R.C., Mariaordenen, Ordenen Riddere av det hvite kors og Druidordenen. Le Droit Humain er en av flere andre losjer med ritualer som kan likne på dem vi finner i Det svenske Frimurersystem som brukes i de Nordiske land, Norge, Sverige, Island, Danmark og Finland. I Danmark og Finland har de to Storlosjer, dvs. at man har tillatt flere ulike losjesystemer i landet. I tillegg er Det svenske Frimurersystem utbredt i Tyskland. I likhet med i Danmark og Finland finnes det i Tyskland flere Storlosjer/Landslosjer.

Losjer[rediger | rediger kilde]

I motsetning til hva folk flest[hvem?] tror, møtes ikke frimurerene i en losje, de møtes som en losje, på samme måte som kristne møtes som en menighet. I samme by kan det være flere losjer som normalt benytter de samme lokalene, på ulike dager. Lokale losjer er alltid underordnet overordnede gradslosjer. I Norge, hvor det arbeides etter det svenske systemet, er rangstigen slik: Johanneslosjer, Andreaslosjer, kapitlet (Stewardslosjer, Provinciallosjer, Den Norske Store Landsloge). Landet er delt opp i fire provinser med hver sin Provincialloge. Landslogen i Oslo er rituelt den øverste som magistralkapitel. Johannesgradene er fra første til tredje grad, Andreasgradene er fjerde til sjette, og Kapitel- eller Stewardsgradene er fra syvende til ellevte.

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Mens frimureriet i Norge bare aksepterer menn som bekjenner seg til den kristne tro som aktuelle kandidater, er det ulik praksis i andre losjesystemer. De fleste losjer i verden aksepterer menn fra ulike religioner, så som kristne, jøder, muslimer, buddhister, osv. Dette varierer fra land til land og system til system, avhengig av hvilken gren av frimureriet losjen er underlagt.

Enkelte losjer tar inn ateister, men de fleste krever at man må tro på "et Høyeste Vesen". I det svenske systemet er det en forutsetning at man bekjenner seg til den kristne tro.

For å være aktuell som kandidat til å bli opptatt som frimurer i Norge må man:

  • Være mann.
  • Bekjenne seg til den kristne tro. Det stilles imidlertid ingen krav om tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser.
  • Aldersgrensen for å komme i betraktning er 24 år, men unntak kan gjøres av Stormesteren personlig for kandidater eldre enn 21 år (gjennomsnittet i Norge ved opptak er 44 år).
  • Ha en ordnet, god økonomi.
  • Være en vel ansett borger av samfunnet (d.v.s. ha en god vandel).
  • Ha en god moral.
  • Være fri (d.v.s. ikke være ubemyndiget).
  • Av egen fri vilje søke medlemskap gjennom to personer som er medlemmer og minimum innehar tredje grad (det er de siste årene også blitt mulig å henvende seg vedrørende medlemskap via Ordenens internettsider).

Å diskutere religion og politikk i losjen er i Norge strengt forbudt, det samme gjelder sosiale stridsspørsmål. I losjen møtes direktør og medarbeider til arbeid, likhetsprinsippet er en selvfølge.

Kritikk mot frimureriet[rediger | rediger kilde]

Frimureriet har vært kontroversielt gjennom hele sin historie. Katolsk kirkerett forbyr katolikker å være medlem i frimurerlosjer.[trenger referanse] På tross av dette har Den Norske Frimurerorden en rekke katolske medlemmer.[trenger referanse] Det finnes også andre kirkesamfunn som tar avstand fra frimureriet.[trenger referanse]

I kommunistiske og fascistiske stater har frimureriet vært forbudt og medlemmene forfulgt. Interessant i denne sammenheng er at de fleste som frontet den russiske revolusjon og mange av de som senere ble medlem av sentralkomiteen angivelig var opptatt som frimurere.[trenger referanse] Med unntak av Lenin besto gruppen hovedsakelig av menn fra den øvre middeklasse, og dette kan være forklaringen på at de var frimurere.

Mange har også vært kritiske til frimureriets lukkede organisasjonsform, som historisk har forhindret innsyn og ekstern kontroll, og dets "siling" av søkende menn.

Mens frimureriet særlig i katolske land har vært ansett som samfunnsnedbrytende, har det i protestantiske land utviklet seg til et ledd i overklassens selskapskultur.[trenger referanse] Kritikere legger vekt på at medlemmene ofte er eldre, veletablerte menn, med viktige posisjoner i samfunnet som dommere, leger, prester og bedriftsledere.[trenger referanse] Dette er imidlertid ikke helt korrekt. Medlemmene bekler alle stillinger og posisjoner på alle nivåer i samfunnet, fra håndverkere og lærere til selgere og bedriftsledere.[2] Det påstås derimot at jo høyere man kommer på den sosiale rangstigen, desto flere frimurere finnes det.[trenger referanse]

Frimurerordnene har blitt kritisert for å være et hemmelig nettverk der medlemmene hjelper hverandre.[trenger referanse] Faktum er derimot at Den Norske Frimurerorden har lover som forbyr medlemmer å henvise til sitt medlemskap med den hensikt å oppnå fordeler foran andre (Lover for Den Norske Frimurerorden, 2010. 2. kap. §20.) I tillegg ville jo mye av kritikken som går ut på nettverksbygging i like stor grad gjelde andre frivillige organisasjoner som golfklubber etc., og rammer derfor ikke frimureriet spesielt.

I England var det i 1999 en stor avissak rundt flere av dommerne i Høyesterett som ikke ville fortelle hvem som var medlemmer av de forskjellige ordnene. Det ble konkludert med at dette var et demokratisk problem.[trenger referanse]

Fiskeriminister Svein Ludvigsen i Kjell Magne Bondeviks 2. regjering var frimurer, noe som ble kritisert både av medier og av medlemmer av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Ludvigsen og Bondevik mente i utgangspunktet at medlemskapet ikke rokket ved statsrådens habilitet.[3] Ludvigsen valgte likevel kort tid etter å melde seg ut av losjen. I 2007 søkte han på nytt om opptak; han var da fylkesmann i Troms.[4] Også daværende NRK-sjef John Gordon Bernander ble kritisert for sitt medlemskap i losjen.[5]

Frimureriet i Norge[rediger | rediger kilde]

Den Norske Frimurerordens våpenskjold

Utdypende artikkel: Den Norske Frimurerorden

Den første frimurerlosjen i Norge var «St. Olai Loge». Mange losjer i Den Norske Store Landsloge har «St. Olai Loge» som moder-losje. I 1780 skiftet den navn til «St. Olaus til den hvide Leopard».

St. Olaus t.d.h. Leopard ble grunnlagt 24. juni (St. Hansdag) 1749 i Christiania av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. Losjen er en avlegger av den danske losjen «St. Martin», og var frem til 1814 underlagt Logedirektoriet i København. Før 1814 praktiserte St. Olaus til den hvide Leopard høygrads-systemene «Den Strikte Observans» og «Det Rektifiserte System». I 1814 ble losjen underlagt Den Svenske Store Landslosjen da det svenske system ble innført.1814.

Den Norske Store Landsloge (1891)[rediger | rediger kilde]

«Den X Frimurerprovins» ble opprettet i 1891 (fra 1937 «Den Norske Frimurerorden»), bestående av fire St. Johanneslosjer, én St. Andreas-losje og en Stewards-losje.

Navn Grunnlagt Sted
St. Johannesloge nr. 1 St. Olaus til den hvide Leopard
1749
Christiania
St. Johannesloge nr. 2 Oscar til de syv Bjerge
(oppkalt etter daværende stormester Kong Oscar II)
1875
Bergen
St. Johannesloge nr. 3 Gustaf til den ledende Stjærne
(oppkalt etter kronprins Carl Gustaf av Sverige)
1877
Drammen
St. Johannesloge nr. 4 Nordlyset
1882
Trondhjem
St. Andreasloge nr. 1 Oscar til den flammende Stjerne
1836/1841
Christiania
Den Norske Store Landsloge
(Stewardsloge nr. 1 av første orden 18561870)
Provincial-loge 18701891
1891
Christiania
Den Norske Frimurerordens stamhus i Oslo
Passer og vinkelhake

Det norske frimureriet i dag[rediger | rediger kilde]

Den Norske Frimurerorden består i dag av 95 losjer. 63 av disse er St. Johanneslosjer, 19 er St. Andreaslosjer, 7 Stewardslosjer, 3 Provinciallosjer, Den Norske Store Landsloge og én forskningslosje. I tillegg har Ordenen 30 broderforeninger og 25 frimurergrupper. Ordenen har i 2013 i underkant av 20 000 medlemmer. Det svenske system, som praktiseres i Norge, resten av Norden og i deler av Tyskland, har en tydelig kristen profil i motsetning til de fleste andre retningene som er mer eller mindre religionsuavhengige. Medlemslistene i Norge, i motsetning til de fleste andre steder i verden, blir publisert årlig i frimurer-matrikkelen, som sammen med frimurerlovene regnes som offentlige dokumenter som er tilgjengelige for alle. Disse kan kjøpes ved henvendelse til Ordenens sekretariat i Oslo og andre steder i landet hvor det finnes en frimurerlosje.

Den første norske stormesteren var legen Johan Gottfried Conradi (1905). Under unionen med Sverige var den svensk-norske kongen ordenens Stormester. Conradi overtok etter Oscar II i 1905. I annen halvdel av det 20. århundre var Bernhard Paus den mest betydelige stormester. Nåværende stormester er Tore Evensen[6], som ble valgt høsten 2012.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Robert Fergusson: The knights templar and Scotland, 2010.
  2. ^ Matrikkel for den norske frimurerorden
  3. ^ «Varsler strid om frimurer-minister», i Aftenposten 22. oktober 2001.
  4. ^ «Eks-fiskeriminister blir frimurer», NTB-melding 24. januar 2007.
  5. ^ Kjell Hanssen: «En murer for mye?», kommentar i Aftenposten 3. april 2001.
  6. ^ Om Tore Evensen. Frimurerlosjen sitt nettsted. Besøkt 25. mars 2013.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteraturhenvisninger[rediger | rediger kilde]

  • David Stevenson: The Origins of Freemasonry – Scotlands century, 1590 – 1710, Cambridge University Press, 28. september 1990, ISBN 0-521-39654-9, ISBN 978-0521396547, 2. utgave 1998
  • W Fraser: Memorials of the Montgomeries, earls of Eglington, 2 bind, Edinburgh, 1859
  • The Earl of Rosslyn: Rosslyn Chapel, Rosslyn Chapel Trust, 1997
  • Domenico V. Ripa Montesano, Vademecum di Loggia, Edizione Gran Loggia Phoenix-Roma Italia 2009 ISBN 978-88-905059-0-4
  • Robert L. D. Cooper: An Account of the Chapel of Roslin, Grand Lodge of Scotland, 2000, ISBN 0-902324-61-6.
  • Robert L. D. Cooper: Genealogie of the Sainteclaires of Rosslyn, Grand Lodge of Scotland, 2002, ISBN 0-902324-63-2.
  • Robert L. D. Cooper: The Illustrated Guide to Rosslyn Chapel, Masonic Publishing Co., 2003, ISBN 0-9544268-1-9.
  • W. Kirk MacNulty: "Frimureri. Historie, ritualer og mysterier", Orion Forlag, 2. opplag 2006 (Norsk oversettelse)
  • Roger K. Aase: "Frimurernes hemmeligheter. Fortalt fra Innsiden", Kagge forlag, 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Freemasonry – bilder, video eller lyd