Alvdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°06′31″N 10°38′15″Ø

Alvdal

Våpen

Kart over Alvdal

Land Norge Norge
Fylke Hedmark
Status Kommune
Innbyggernavn Alvdøl
Adm. senter Alvdal
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&942.55&942,55 km²
3&502&926.46&926,46 km²
3&501&16.09&16,09 km²
Befolkning 3&503&2 432&2 432[a]
Kommunenr. 0438
Målform Nøytral
Internettside www.alvdal.kommune.no
Politikk
Ordfører Svein Borkhus (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Alvdal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Alvdal sentrum med Glåma, utsikt fra Sten

Alvdal er en kommune i Østerdalen i Hedmark. Den grenser i nord mot Tynset, i øst og sør mot Rendalen, i sør mot Stor-Elvdal, og i vest mot Folldal. Bygda er kanskje mest kjent for multikunstneren Kjell Aukrust, som la handlingen i flere av sine bøker til sin hjembygd. Aukrusts tegninger og fortellinger står sentralt i den faste utstillingen i Aukrustsenteret. Øst for Rv 3, mellom Alvdal og Tylldal ligger Tron (1 666 moh.) som var bosted for den indiske filosofen Swami Sri Ananda Acharya.

Navnet Alvdal er fastsatt som bygdas navn ved kongelig resolusjon av 3. november 1917.[1] Den eldste navneformen er Elfuerdale øfra (Øvre Elvedalen) som er nevnt i et kjøpebrev for Steien datert 1. juli 1381. På 1500-, 1600- og 1700-tallet benevnes bygda som Elvedalen eller Lille Elvedalen med ulike skrivemåter (Elffudalen (1578), Ellffuedallen (1624), Lille Ellffuedahlen (1652)). Alvdal ble eget herred i 1864 under navnet Lilleelvedalen.

Alvdal sentrum ligger 23 km sør for regionsenteret Tynset. Riksvei 3 går midt gjennom kommunen fra nord til sør. Rørosbanen går gjennom kommunen parallelt med Rv 3. Fra Alvdal går Riksvei 29 vestover gjennom Folldal til Europavei 6 ved Hjerkinn. Glåma (Glomma) renner parallelt med Rv 3, og elva Folla parallelt med Rv 29.

Alvdal har 2 399 innbyggere (1. januar 2009) og et areal på 918,9 km², det vil si ca. 2,6 innb/km², for Hedmark er tallet nesten 7 og for landet ca. 14.

Kommunevåpenet er et par ski i sølv på blå bakgrunn. Det ble vedtatt av kommunestyret i 1988[2] og skal symbolisere skiløpingens betydning i området. Skiene henspiller også på funnet av en Norges eldste ski - datert til 600-tallet e.Kr. - som er gjort nettopp i Alvdal.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Størstedelen av Alvdals areal utgjøres av fjellområdet Vestfjella som avgrenses av Østerdalen i øst, Folldal i nord og Atndalen i vest og sør. Fra Breisjøen vest i fjellområdet renner elva Sølna mot nordøst og ut i elva Folla like før Folla renner ut i Glåma. Sølna kraftverk ligger ved utløpet av Sølna. Sideelva Veslesølna renner fra Veslesølnsjøen. Lenger sørvest renner Auma ut i Glåma. Fjellområdet har en villreinstamme som regnes for å være av de få stammer i Norge som ikke er oppblandet med tamrein. Sølnkletten villreinområde er ca. 1 500 km² og hadde i 1992 en villreinbestand på ca. 740 dyr.[3]

Høyeste fjelltopper i området er Store Sølnkletten (1 827 moh.) som er Alvdals høyeste fjell, Veslsølnkletten (1 456 moh.), Gravskardhøgda (i Folldal, 1 767 moh.), Skjellåkinna (1 706 moh.), Kyrkjekletten (1 545 moh.), Korsberghøa (1 429 moh.), Fjøshøa (1 382 moh.), Øykjekletten (1 265 moh.).

Det er en betjent turisthytte i området, Breisjøseter Turisthytte, som har samarbeidsavtale med Den Norske Turistforening. I tillegg er det to ubetjente DNT-hytter – Korsberghytta og Storgrytdalsseter. DNT har dessuten planer om å reise en ny hytte ved Follandsvangen. Det drives fortsatt aktiv setervirksomhet på Follandsvangen.

Geologi[rediger | rediger kilde]

I Alvdal er det grunnfjellforekomst sør i kommunen, det sk. Atnesjøvinduet, som består av rød, grovkornet granitt og gabbro. Over grunnfjellet ligger en sparagmittformasjon fra pre-kambrisk periode. Over dette igjen finner en en silurformasjon, jevnt over lenger nord i kommunen. Tronfjellet og Høgåsen er vulkanske fjell med vesentlig gabbro.

Landskapet er preget av isskuring og bresjøer fra istiden. I tillegg til Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen må også gjelet Hestespranget i elva Folla nevnes.

Sør i kommunen, mellom Østerdalen og Rendalen, ligger Jutulhogget. Den regnes som Norges og Nord-Europas nest største canyon (etter Sautso i Altaelva) med en dybde 100-250 meter og en lengde på ca. 2,5 km.

Klima[rediger | rediger kilde]

Alvdal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Alvdal (485 moh.)[4] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −11,4 −9,7 −4,3 0,6 6,7 11,3 12,5 11,4 6,9 2,3 −4,8 −9,5 1,0
Nedbør (mm) 24 18 19 22 40 67 76 66 58 50 33 27 500

Demografi[rediger | rediger kilde]

Av kommunens ca. 2 400 innbyggere bor 740 i tettstedet Alvdal (som i dagligtale kalles Steia), dvs. området rundt jernbanestasjonen. Området Plassen 4–5 km fra Steia er det andre større befolkningsområdet. Grender ellers er Strømmen og Brandvoll nord i kommunen, Strålsjøåsen i nordvest og Strand/Barkald i sør.

Delområder og grunnkretser: Alvdal er inndelt i to delområder og 22 grunnkretser. Folkemengde den 1. januar 2005:

  • STEIGEN: 1 362
    • Strand/Barkald: 120
    • Kveberg: 171
    • Baugen: 132
    • Sørhus: 83
    • Kvernbekken: 143
    • Alvdal stasjon: 402
    • Steilia: 152
    • Grimshaugen: 43
    • Sandegga: 6
    • Finnbudalen: 0
    • Svartbekkjølen: 0
    • Tegningdalen: 110
  • PLASSEN: 1 033
    • Brandvoll: 49
    • Auma: 42
    • Sivildalen: 158
    • Måna: 81
    • Brekkli: 226
    • Hyttemoen: 68
    • Plassmoen: 197
    • Lian: 148
    • Egnund: 0
    • Sølndalen: 64
  • Uoppgitt bosted: 21

TOTALT: 2 416

Historie[rediger | rediger kilde]

Melkerampa utenfor Aukrustsenteret

Funn av dyregraver og jernblæsterplasser viser at det har vært menneskelig aktivitet i området siden eldre steinalder (før 4000 f.Kr.) og også i jernalderen (fra 400 f.Kr.). Alvdølene Halldor Nyeggen og Erling Flaten har i nyere tid registrert rundt 4 000 kulturminnefunn i utmarka i Alvdal.[5] Pr. 2002 skriver Nyeggen at antall funn er: 813 dyregraver, 139 jernblestrer, 44 kølgroper, 37 tjurumiler, 2 156 kølbotner, 1 017 kojetufter, 8 gruver, 2 klebersteinsbrott, 2 kalksteinsbrott, 1 skiferbrott og flere hellebrott (gråstein). Kulturminnene er tegnet inn på kart.

Ved opprettelsen av herredskommunene i 1837 var Alvdal et anneks under Tynset prestegjeld. Alvdal ble eget herred under navnet Lilleelvedalen fra 1. januar 1864. Størstedelen av området var utskilt fra Tynset (Tønset) herred. I tillegg omfattet herredet Nedre Foldalen. Dette området ble senere skilt fra Lilleelvedalen (1. januar 1914) da Folldal ble egen kommune. I 1917 skiftet kommunen navn til Alvdal.

Gjennom 2010 og 2011 fikk Alvdal betydelig medieoppmerksomhet på grunn av påstander om flere grove overgrep mot barn.

Gruvedrift[rediger | rediger kilde]

Det har vært gruvedrift i Alvdal fra ca. 1656 da de første funn av kobbermalm ble gjort i Baugsberget rett vest/nordvest for det som i dag er Steia (Alvdal sentrum). I forbindelse med gruvedriften ble det bygget en smeltehytte nedenfor Sølnfossen, der hvor Sølna renner ut i Folla. Gruvedriften var ikke særlig lønnsom med den tids utvinningsmetoder, og driften ble innstilt midt på 1680-tallet.

På 1720-tallet ble det ny gruvevirksomhet i Fådalen (nå i Tynset kommune) og det ble bygd en smeltehytte – Strøms hytte – i det som i dag er grenda Strømmen i 1722. I 1745 ble det gjort kobberfunn i Folldal, i det området som i dag heter Verket. Gruvedriften i Folldal ble drevet av Frederiks Gaves Verk som etter hvert kom i forretningsmessige stridigheter med Røros Kobberverk, blant annet om tilgangen til trevirke som det krevdes store mengder av i forbindelse med gruvedriften. På grunn av lite tilgang til trevirke i Folldal ble det i 1747 bygd en ny smeltehytte der den gamle hadde ligget ved Sølnfossen. Denne smeltehytta fikk navnet Lovise Hytte. Det var mindre ressurskrevende å frakte malmen nedover til Alvdal enn å frakte trevirke oppover til Folldal.

I 1751 ble det også gjort malmfunn i Rødalen, i nåværende Folldal kommune. Gruva fikk navnet Joachims Gruve etter bergverksmester Joachim Hagerup. Malmen fra denne gruva ble kjørt til Strøms Hytte. Bosettingen i Strålsjøåsen kom opprinnelig på bakgrunn av gruvedriften i Rødalen. I 1776 ble det også gjort malmfunn i Tronfjellet.

Størst aktivitet og omsetning hadde gruvedriften i Alvdal på 1760-tallet. Under storflommen i 1789 ble Rødalsgruva fylt med vann og driften ble innstilt. Strøms Hytte ble tatt av flommen. Generelle nedgangstider, mindre skog og mindre malmfunn førte til at gruvedriften omtrent stoppet helt opp rundt 1826.

Fra 1905 ble det ny drift i Folldal og dette ga grunnlag for taubane fra Folldal til Alvdal for å frakte malm. Taubanen, som var 34 km lang, var i drift fra 1907 til 1970.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunevalget 2007[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 34,0 −12,1 396 −114 6 −2 3
Senterpartiet 39,2 12,2 457 158 6 1 2
Venstre 17,8 4,7 208 63 3 1 1
Kristelig Folkeparti 9,0 3,0 105 39 2 1 1
Bygdelista 0 −7,9 0 −87 0 −1 0
Valgdeltakelse/Total 63,6 % 1848 17 7
Ordfører: Olov Grøtting (Sp) Varaordfører: Johan Ragnar Eggen (Sp)
Merknader: Kilde: Kommunal- og Regionaldepartementet[6]

Ved direkte ordførervalg fikk Olov Grøtting (Sp) 485 førstestemmer og 68 andrestemmer, tilsammen 553.

Ordførere i Alvdal[rediger | rediger kilde]

  • Fritz Emil Aas 1864–1865
  • Morten Mortensen 1866–1873
  • Fritz Emil Aas 1874–1881
  • Johan Steien 1882–1883
  • Morten Mortensen 1884–1891
  • Johan Steien 1892–1893
  • Morten Sandvold 1894–1895
  • P. Randmæl 1896–1898
  • Jacob Stamoen 1899–1901
  • P. Randmæl 1902–1904
  • Haldo Müller 1905–1907
  • P. Randmæl 1908–1910
  • P. Hoel 1911–1916
  • P. Randmæl 1917–1919
  • P. Hoel 1920–1922
  • Arne Mellesmo 1923–1925
  • P. Hoel 1926–1931
  • Martin Müller 1932–1934
  • Olav Nyeggen 1935–1940
  • Harald Reinertsen 1946–1955
  • Eivind Kveberg 1956–1963
  • Lars Holen 1963–1967
  • Oddgeir Skarpsno 1968–1969
  • Asmund Westgård 1970–1971
  • Kåre Blystad 1972–1979
  • Per Arnfinn Bergebakken (Sp) 1980–1983
  • Sverre Dalen (Sp) 1984–1991
  • Sverre Sørbø (Sp) 1991–1995
  • Per Hvamstad (Sp/Uavhengig) 1995–1999
  • Svein Borkhus (Ap) 1999–2007
  • Olov Grøtting (Sp) 2007–2011
  • Svein Borkhus (Ap) 2011–2015
Alvdal stasjon

Næringsliv/industri/sysselsetting[rediger | rediger kilde]

Største private bedrift i Alvdal er Synnøve Finden Meierier ASA som i 2008 sysselsatte ca. 160 personer. Tall for øvrig fra 2002 viser 178 sysselsatte i jordbruk, 88 i bygg/anlegg (største bedrift er Br. Gjermundshaug Anlegg A/S), 71 i trelast/treindustri (største bedrifter er A/L Alvdal Skurlag og A/S Malmlaft), 63 i varehandel, 53 i hotell og restaurant (største bedrift er Taverna Alvdal AS) og 31 i transport (største bedrift er Espeland Transport). 287 var sysselsatt i kommunal tjenesteyting, og Alvdal kommune er største arbeidsgiver.

Alvdal har kraftinntekter fra fallrettigheter i Savalen kraftverk og Sølna kraftverk.

Oppvekst/utdanning/skolevesen[rediger | rediger kilde]

Storsteigen Videregående Skole, tidl. landbruksskole

Det første som er nevnt om skolevesenet i Alvdal er at herr Rasmus Larsen Næsteby benevnes som skoleholder i 1739. Dette er to år før den kongelige forordning av 1741 om skolevesenet på landet. I 1760 kommer Lovise Hyttes skole i gang som den første faste skole i regionen. I 1840-åra er det skoler ved Lovise Hytte (Plassen), Strømmen, Kveberg, Baugen og Egnund (Nedre Folldal). Etter delingen av Tynset herred (1864) var det seks faste skoler i Alvdal: Egnund skole (oppført 1863), Steien skole (oppført 1869), Strand skole ( oppført 1869), Strømmen skole (opprinnelig oppført 1850 på Basmoen), Kveberg skole (1850), Plassen skole (daværende bygning oppført 1790 el. 1808). Senere på 1800-tallet var det også skoler på Barkald (1894) og Brandvoll (1896). Framhaldsskole ble startet i Alvdal i 1901. Realskole fra 1939.

I 1960 var det bare 2 barneskoler igjen i kommunen. Alvdal Ungdomsskole ble bygd i 1964 til erstatning for den gamle realskolen. I dag (2008) har Steigen skole ca. 120 elever og Plassen skole ca. 100 elever. Ungdomsskolen har ca. 100 elever, og Storsteigen Videregående skole (tidl. Storsteigen Landbruksskole) har ca. 70 elever.

Kommunen har tre barnehager, Øwretun barnehage (tre avdelinger), Plassen barnehage (tre avdelinger) og Strømmen barnehage (en avdeling).

Idrett[rediger | rediger kilde]

Sandeggbakken

Alvdal Idrettslag ble stiftet 21. desember 1902. Det første skirennet i klubbens historie ble avholdt i januar 1904. Samme år ble også det første hopprenn i Sandeggbakken avholdt med et lengstehopp på 20 ½ meter. Skiløpere fra Alvdal hevdet seg godt på nasjonalt og internasjonalt nivå i 1930-åra. Per Sætermyrmoen og Per Samuelshaug har seire i Holmenkollens 50-kilometer, Magne Gjermundshaug hevdet seg i kombinert før 2. verdenskrig, og etter krigen dominerte brødrene Ottar, Magne og Olav Gjermundshaug. Også senere har alvdøler hevdet seg i skisporet. Navn som kan nevnes er Erling Bjørn, Torgeir Bjørn og Jan Erik Bjørn, Anne Berit Gjermundshaug og Astrid Dæhlie.

I herrefotball spilte laget seg opp til 2. divisjon i 1985-sesongen. Kvinnefotball ble organisert i distriktet på midten av 1970-tallet, og Alvdal vant det første kretsmesterskapet i 1977. Kvinnelaget spilte i 1. divisjon fra 1981 til 1986.

Alvdal Skytterlag – stifta 1877 som Lilleelvedalen Skytterlag. Skytterlaget eier og driver skytebanen på Stormoen. Ingvar Brohaug fra Alvdal Skytterlag ble skytterkonge i 1999.

Idrettslagets hovedarena ligger på Steimoegga. Anlegget har oppvarmet kunstgressbane fra 2008. Vinterstid har anlegget lysløype og skiskytterarena.

Hoppbakken Sandeggbakken ble bygd i 1903 rett ved Glomma øst for Baugsberget. Bakken har blitt udødeliggjort gjennom Kjell Aukrusts novelle ”Halv meter for kort” som ble gjengitt i boka ”Simen” fra 1958. Aukrust beretter her levende om sin hoppkarriere i 1930-åra som kulminerte med et hopp på 29 ½ meter i Sandeggbakken – eller ”til den øverste Nationen” som hans far som var lengdemåler uttrykte det. Sandeggbakken er senere – i 1997 – bygd ut til to bakker med k-punkt 52 meter og 40 meter. Solan Gundersens Vinterleker, det uoffisielle NM i hopp og kombinert for barn i alderen 12-14 år, arrangeres årlig i bakken.

Alvdal Turforening ble stiftet 31. januar 1981 og har stor oppslutning og høyt aktivitetsnivå. Det arrangeres turer sommer og vinter, og vinterstid kjøres det totalt 120 km løyper i kommunen. Turforeningen driver skihytta Allmannstua.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Alvdal Bygdemuseum - Husantunet
Aukrustsenteret
Alvdal kirke
Byste av Baral utstilt i Alvdal kommunehus. Utført av Ragnhild Butenschøn 1959.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Aukrustsenteret er kommunens tusenårssted.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kulturbygg[rediger | rediger kilde]

Alvdals kulturelle storstue, Aukrustsenteret, ble innviet av kong Harald V i 1996. Bygget er tegnet av arkitekten Sverre Fehn. Aukrustsenteret er viet ulike sider av kunstneren Kjell Aukrust og har fast utstilling av en rekke av hans tegninger, malerier og oppfinnelser. Det vises dessuten enkelte separatutstillinger av andre kunstnere. Bygget inneholder også kinosal (Flåklypasalen) med 120 sitteplasser.

Bygdemuseet Husantunet består av et unikt bygdetun med 17 bygninger som står i sitt opprinnelige miljø fra 1700-tallet. Museet er i dag en del av Nordøsterdalsmuseet som har hovedkontor på Ramsmoen museumssenter i Tynset og er et av museene i Hedmark fylkesmuseum.

Den første kirka man har kjennskap til i Alvdal var St. Nicolai kirke som ble innviet av biskop Ole Bårdsen Dopp i 1639, men det antas at det har vært kirke i bygda siden 11-1200-tallet. Dagens kirke er en trekirke som ble tegnet av arkitekten Christian H. Grosch og innviet 12. oktober 1861. Altertavla er malt i 1883 av nordmannen Carl Fridtjof Smith i München. Den har to klokker som er støpt henholdsvis i 1740 og 1778.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Alvdal har rike folkemusikktradisjoner, først og fremst representert ved spellemannen Malena-Knut (Knut Torsplass 1843 – 1928). I nyere tid er musikktradisjonen videreført, bl.a. av felespilleren Olav Kjernmoen.

Alvdal har et variert og levende musikkliv. For barn/ungdom finnes det både skolekorps og skolekor, og det har tidvis vært drevet et juniororkester. Av aktive musikk- og sanggrupper for voksne nevnes:

  • Alvdal Spell- og Danselag
  • Strømmen Spellmannslag
  • Toraderjutulan
  • Alvdal Blandetkor
  • Alvdal Mannskor
  • Kammerskoret
  • Alvdal Janitsjarorkester

Forfattere[rediger | rediger kilde]

Alvdal har også hatt flere kjente diktere og forfattere. Presten, anarkisten og dikteren Ivar Mortensson-Egnund arbeidet en del sammen Arne Garborg den perioden Garborg bodde ved Savalen i Alvdal. Kjell Aukrust er sannsynligvis den mest kjente alvdølen med en stor produksjon av bøker. Nevnes må også forfatteren Ola Jonsmoen som har gitt ut en rekke bøker fra 1959 og utover. Mange av bøkene hans er illustrert av hans kone Unni-Lise Jonsmoen.

Forfatteren og historikeren Einar Steimoeggen ga ut Alvdal Bygdebok i tre bind fra 1966-1973. Bygdeboka er under revisjon av bygdebokforfatteren Alf Eggset, og en ny utgave forventes om få år. Forfatteren og skolemannen Leif Braseth har gitt ut flere bøker med stoff fra Alvdals historie.

Kjente alvdøler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Einar Steimoeggen: Alvdal – Ei bygdebok, 1966, bd 1 s 13
  2. ^ http://www.alvdal.kommune.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=13335&DGI=367&Head=1
  3. ^ Faktaark om rein fra Norsk Zoologisk Forening, 1998
  4. ^ eklima.no
  5. ^ Halldor Nyeggen: Kulturminner i utmarka i Alvdal, Sollia forlag, 2005.
  6. ^ KRD, valgresultater 2007

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]