Punerkrigene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den andre punerkrigen

Punerkrigene, de puniske kriger, var tre kriger mellom Roma og den fønikske byen Karthago, som fant sted fra 264 f.Kr. til 146 f.Kr.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet punisk kommer av at romerne kalte karthagerne for punere. Puner er etymologisk det samme som føniker. Puner, puniceus er det latinske ordet for lilla. Fønikerne ble av grekerne kalt det lilla folk Phoiniki - Φοινίκη. Språkrådet tilrår betegnelsen «punerkrigene» og ikke det eldre «De puniske kriger».

Krigene[rediger | rediger kilde]

Krigene var et resultat av Romas ekspansjon utenfor Italia og især under den 2. punerkrig løsrev disse italienske forbundsfeller seg fra Roma, hvilket til slutt førte til at de ble slått. Jordeiendommene deres ble konfiskert og gjort til ager publicus – offentlig jord eiet av staten Roma.

Den første punerkrig ble hovedsakelig utkjempet på havet mellom 264 og 241 f.Kr. Her erobret Roma Sicilia, Sardinia og Corsica. Romerene sendte for første gang en større flåte.

Den andre punerkrig ble mest berømt gjennom Hannibals felttog gjennom Spania, Gallia og over Alpene. Krigen varte fra 218 til 201 f.Kr. På tross av Hannibals overtak på den italienske halvøya vant Roma og overtok Karthagos besittelser i Spania.

Den tredje punerkrig ble avsluttet ved Karthagos ødeleggelse. Krigen ble utkjempet mellom 149 og 146 f.Kr.

Punerkrigene
Første - Leiesoldatkrigen - Andre - Tredje