Galisisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Galisisk
galego
Brukt i Spania Spania
Region Galicia
Antall brukere 3 188 400[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Italisk
Romansk
Italo-vestlig
Vestlig
Galloiberisk
Iberoromansk
Vestiberisk
Portugisisk-galisisk
Galisisk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Spania Galicia (Spania)
Normert av Real Academia Galega
Språkkoder
ISO 639-1 gl
ISO 639-2 glg
ISO 639-3 glg

Wikipedia på galisisk
Galisisk på Wiktionary
Portal: Språk

Galisisk (Galego) er et iberoromansk språk som snakkes i den autonome regionen Galicia og tilstøtende områder i Asturias og Castilla y León, nord i Spania. Det blir talt av 3-4 millioner, en halv million av disse er emigranter til Sør-Amerika.

Det har nært slektskap med portugisisk, og blir ofte sett på som ei dialekt av dette språket. Men språkbrukerne og de galisiske styresmaktene ser annerledes på det. De har en egen identitet og har utvikla seg vekk fra portugisisk. Ettersom portugisisk utvikla seg i Galicia, kan det like gjerne være ei dialekt av galisisk.

Galisisk skrift[rediger | rediger kilde]

Galisisk har hatt et eget skriftspråk siden 1000-tallet. I middelalderen ble galaico-português sett på som et kulturspråk, brukt innen dikting og i religiøse sammenhenger. Dette gjaldt ikke bare i Galicia og Portugal, men også i Castilla, der kastiljansk hovedsakelig ble brukt til å skrive prosa.

Etter at portugisisk og galisisk ble skilte, ble språket etter hvert sett på som provinsielt og udanna. Det var lite brukt innen akademi eller skjønnlitteratur før det fikk en renessanse midt på 1800-tallet. Rosalía de Castro blir fortsatt feiret for utgivelsen av ei diktsamling på galisisk i 1863. Dagen boka kom ut på, 17. mai, er også dagen for galisisk litteratur.

Forbud[rediger | rediger kilde]

Under styret til Francisco Franco, som selv var galiser, var alle språk bortsett fra kastiljansk forbudt i landet. Galisisk ble fortsatt brukt som talespråk på landsbygda, og etter at diktaturet var over i 1975 blomstra det opp igjen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 1986